Kjærlighetssorgen som aldri tar slutt. :(

[Anonym bruker]

Laangt over 1 år siden jeg ble forlatt tl fordel for en annen dame.

Vårt andre barn var 1 mnd. Han var og er en drittsekk. Jeg følte jo ikke at han var en drittsekk da vi var sammen, men det har dukket opp utrolig mye i ettertid.

Vi var sammen 11 år.

 

Vet dere tenker at jeg burde være glad jeg er kvitt han, men jeg klarer ikke slutte å savne han. Vil ikke og kan ikke ta han tilbake om han ville. Det ville aldri fungert, men likevel, savnet er stort.

 

Vil ha familien min tilbake. Vil være sammen med pappaen til barna mine, men ikke en som har gjort dette mot oss. Eldste sliter fortsatt, vil at pappa skal bo med oss og at vi skal være kjærester igjen. Men har det bra hos pappaen og ny dama.

 

Det er så vondt å se alle andre par som fortsatt er sammen og som virkelig sammen tar seg av barna.

 

Hvordan komme over dette?

Anonymous poster hash: a69a8...f57

[Anonym bruker]

Du må ta deg selv i nakkeskinnet. Du kan faktisk styre tankene dine, og velge å ikke tenke på han.

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kanskje er litt for streng med deg selv? Forlanger for mye?
Ta deg tid til å sørge ordentlig. Jeg hadde sorg og savn etter eksen i mange år før det gradvis gikk over til noe annet. Mange klemmer til deg, dette klarer du!

Anonymous poster hash: 2b5c9...020

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at du kanskje er litt for streng med deg selv? Forlanger for mye?

Ta deg tid til å sørge ordentlig. Jeg hadde sorg og savn etter eksen i mange år før det gradvis gikk over til noe annet. Mange klemmer til deg, dette klarer du!

 

Anonymous poster hash: 2b5c9...020

 

 

Jeg har nok ikke fått bearbeidet bruddet. Jeg kunne ikke tenke på meg selv når jeg fikk sjokk og ble forlatt. hadde en ammende baby og en på 2 år som krevde meg.

 

Anonymous poster hash: a69a8...f57

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er et godt råd å ta seg tid til å sørge, selv om det menes godt.

 

Mange kan grave seg ned i sorgen, tenke at det er viktig å sørge mye, tenke mye på det.

 

Jeg er veldig uenig. Det beste man kan gjøre for seg selv er å gå videre, tenke på andre ting, evt. få hjelp til det.

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er et godt råd å ta seg tid til å sørge, selv om det menes godt.

 

Mange kan grave seg ned i sorgen, tenke at det er viktig å sørge mye, tenke mye på det.

 

Jeg er veldig uenig. Det beste man kan gjøre for seg selv er å gå videre, tenke på andre ting, evt. få hjelp til det.

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

 

Det er et råd jeg fikk fra flere psykologer faktisk...

Det beste er faktisk å gi seg en tid til å sørge, og deretter gå videre.

Går man bare videre uten å bearbeide så vil det før eller senere slå tilbake.

 

Anonymous poster hash: 2b5c9...020

[Anonym bruker]

Du må ta deg selv i nakkeskinnet. Du kan faktisk styre tankene dine, og velge å ikke tenke på han.

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

Har du noen gang fått sjokk, blitt forlatt, bedratt og tråkka på?

Ta deg i nakkeskinnet? Hva slags råd er det til en med hjertesorg? ikke bare for seg selv men for barna hennes også..

 

Anonymous poster hash: a69a8...f57

[Anonym bruker]

 

Du må ta deg selv i nakkeskinnet. Du kan faktisk styre tankene dine, og velge å ikke tenke på han.Anonymous poster hash: 1d590...43e

Har du noen gang fått sjokk, blitt forlatt, bedratt og tråkka på?Ta deg i nakkeskinnet? Hva slags råd er det til en med hjertesorg? ikke bare for seg selv men for barna hennes også.. Anonymous poster hash: a69a8...f57

Ja jeg har det. Før var jeg veldig en som dvelet ved ting, klarte ikke gå videre. De siste par årene har jeg lært at det beste av og til er å ikke grave seg for mye ned i det og tenke for mye på det, og fått det mye bedre.

 

I psykoterapi har de nå gått bort fra det med å overbearbeide, som man skulle gjøre før. Før skulle man snakke i hjel ting, og glemte dem aldri. Moren min er veldig opptatt av det, og sliter fortsatt masse med vonde opplevelser hun hadde for mange mange år siden. Tenker på det hele tiden og vil snakke om det, rippe opp i ting.

 

Med mindre man kan endre situasjonen ved å snakke/tenke på det, bør man prøve å fokusere på nåtida og framtida, bruke tid med mennesker man bryr seg om, skape gode minner,

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

[Anonym bruker]

 

 

Du må ta deg selv i nakkeskinnet. Du kan faktisk styre tankene dine, og velge å ikke tenke på han.Anonymous poster hash: 1d590...43e

Har du noen gang fått sjokk, blitt forlatt, bedratt og tråkka på?Ta deg i nakkeskinnet? Hva slags råd er det til en med hjertesorg? ikke bare for seg selv men for barna hennes også.. Anonymous poster hash: a69a8...f57

Ja jeg har det. Før var jeg veldig en som dvelet ved ting, klarte ikke gå videre. De siste par årene har jeg lært at det beste av og til er å ikke grave seg for mye ned i det og tenke for mye på det, og fått det mye bedre.

 

I psykoterapi har de nå gått bort fra det med å overbearbeide, som man skulle gjøre før. Før skulle man snakke i hjel ting, og glemte dem aldri. Moren min er veldig opptatt av det, og sliter fortsatt masse med vonde opplevelser hun hadde for mange mange år siden. Tenker på det hele tiden og vil snakke om det, rippe opp i ting.

 

Med mindre man kan endre situasjonen ved å snakke/tenke på det, bør man prøve å fokusere på nåtida og framtida, bruke tid med mennesker man bryr seg om, skape gode minner,

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

 

HI her.

 

Jeg forstår hva du sier, men jeg har ikke kunnet grave meg ned i noe. Har hatt 2 veldig små som har krevd sitt. Jeg kunne ikke legge meg ned og sørge en viss tid. Jeg har måtte kjempe hele veien for alt jeg har. For hva som er til det beste for barne. for hjem, barnehage, økonomi, bil, mot nav. osv osv. Ikke minst mot eksen og dama hans som kun tenker på seg selv og hva som passer de, men ikke hva som er til det beste for barna. Hun har 1 fra før.

 

Anonymous poster hash: a69a8...f57

[Anonym bruker]

http://m.wikihow.com/Stop-Thinking-of-Something-or-Someone

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

[Anonym bruker]

 

 

 

Du må ta deg selv i nakkeskinnet. Du kan faktisk styre tankene dine, og velge å ikke tenke på han.Anonymous poster hash: 1d590...43e

Har du noen gang fått sjokk, blitt forlatt, bedratt og tråkka på?Ta deg i nakkeskinnet? Hva slags råd er det til en med hjertesorg? ikke bare for seg selv men for barna hennes også.. Anonymous poster hash: a69a8...f57

Ja jeg har det. Før var jeg veldig en som dvelet ved ting, klarte ikke gå videre. De siste par årene har jeg lært at det beste av og til er å ikke grave seg for mye ned i det og tenke for mye på det, og fått det mye bedre.I psykoterapi har de nå gått bort fra det med å overbearbeide, som man skulle gjøre før. Før skulle man snakke i hjel ting, og glemte dem aldri. Moren min er veldig opptatt av det, og sliter fortsatt masse med vonde opplevelser hun hadde for mange mange år siden. Tenker på det hele tiden og vil snakke om det, rippe opp i ting.Med mindre man kan endre situasjonen ved å snakke/tenke på det, bør man prøve å fokusere på nåtida og framtida, bruke tid med mennesker man bryr seg om, skape gode minner,Anonymous poster hash: 1d590...43e

HI her. Jeg forstår hva du sier, men jeg har ikke kunnet grave meg ned i noe. Har hatt 2 veldig små som har krevd sitt. Jeg kunne ikke legge meg ned og sørge en viss tid. Jeg har måtte kjempe hele veien for alt jeg har. For hva som er til det beste for barne. for hjem, barnehage, økonomi, bil, mot nav. osv osv. Ikke minst mot eksen og dama hans som kun tenker på seg selv og hva som passer de, men ikke hva som er til det beste for barna. Hun har 1 fra før. Anonymous poster hash: a69a8...f57

Nettopp, og da har du jo ikke hatt tid til å kunne fokusere på det positive og skape nye minner uten han heller :-/ Forferdelig at du må kjempe mot han og dama hans. Er det noen som kan hjelpe det med disse tingene, så du får litt mer overskudd og energi til å starte et nytt og bedre liv å, og slipper å måtte finne deg i alt det der?

 

Anonymous poster hash: 1d590...43e

[Anonym bruker]

Har vært borti det samme. Tok meg 5 år å komme over det/han. Nå 10 år senere er jeg så glad for bruddet. Takknemlig for at jeg ikke sløste bort mer av livet mitt på han. Klem

 

Anonymous poster hash: c286f...907

[*Nøtta*]

Savner du HAM, eller savner du familielivet?

 

For meg så virker det som om du mest savner det å være to om ting. Den romantiske delen av samlivet der man sammen tar seg av og styrer familien AS.

 

Men vet du? Det kan du få til med en annen mann også.

 

Men den nye mannen treffer du aldri om du blir i denne depresjonen og savnet.

Begynn å smile litt igjen.

 

Prøv i alle fall, og du skal se at dagene med ett blir lettere. Når de tunge tankene kommer, så bevisstgjør de for deg selv og prøv  tenke på hvor heldig du er som har to små barn, som du selv klarer å ta deg av- og at du en vakker dag kommer til å treffe den familiemannen du egentlig ønsker deg.

 

En som ikke bedrar deg og er kjip.

 

*klem*

[Anonym bruker]

Savner du HAM, eller savner du familielivet?

 

For meg så virker det som om du mest savner det å være to om ting. Den romantiske delen av samlivet der man sammen tar seg av og styrer familien AS.

 

Men vet du? Det kan du få til med en annen mann også.

 

Men den nye mannen treffer du aldri om du blir i denne depresjonen og savnet.

Begynn å smile litt igjen.

 

Prøv i alle fall, og du skal se at dagene med ett blir lettere. Når de tunge tankene kommer, så bevisstgjør de for deg selv og prøv  tenke på hvor heldig du er som har to små barn, som du selv klarer å ta deg av- og at du en vakker dag kommer til å treffe den familiemannen du egentlig ønsker deg.

 

En som ikke bedrar deg og er kjip.

 

*klem*

Tror faktisk jeg savner han, men ja ønsker mest av alt å ha noen å dele familielivet med.

Ting er mye lettere nå. Men likevel savner jeg han.

For noen mnd siden var det bare ved tanken, men da jeg møtt han ved levering av barna så var det ikke han jeg savnet. Men nå når jeg møter han, skulle jeg ønske bruddet ikke hadde skjedd. Men samtidig vet jeg jo at forholdet ikke hadde fungert.

 

Jeg har barna mest. Og det er jeg glad for. Jeg vinner alt når det gjelder barna. Eldste er borte annenhver helg bare. Mens datteren min er ikke hos pappa sin. Ikke mitt valg. Så jeg har ikke mye frihet. Og ikke veldig mye hjelp heller da familien min for et stykke unna.

 

Men likevel tapt så mye ved dette bruddet. Tapt familie, vår. Og hans. Felles venner. Bare tapet av venner er en sorg i seg selv.

 

Anonymous poster hash: a69a8...f57