Hva slags rutiner har dere for å rekke alt?

[Anonym bruker]

Føler at hverdagen inneholder mange utfordringer fordi jeg har mye å gjøre. Jobber 100% og går på skole 50%. Har to hunder og hus. Mann som jobber mye! Så mye ansvar ligger på meg i hverdagen. Jeg har ikke så ofte tid til venninner og når jeg først har fri blir det trening i ny og ned om jeg orker og ellers mye sofaen. Hva gjør dere for å få alt til å gå rundt? Er dere mindre nøye med vasking? Har dere en dag som dere gjør husarbeid eller litt hver dag? Ser dere venner ofte? Har dere ofte alenetid med mannen? Føler jeg går rundt som en arbeidsrobot til tider, og akkurat nå er jeg sliten av alt..

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

[Anonym bruker]

Jobber 50 %, men tar på meg litt ekstra, så kan i perioder jobbe ca 70 %. Men det er max, noe mer vil jeg ikke jobbe, orker ikke følelsen av å ikke strekke til.

Har det meste av ansvar for hus og hjem. Husarbeidet rekker jeg fint over på fridagene mine.

To barn på 3 og 5 år, prøver å bli gravid med nr 3.

Trener ikke, og har lite sosialt liv(mest fordi vi er nye her vi bor og har ikke blitt kjent med så mange enda)

Barna tar det meste av ledig tid.

Har lite alenetid med mannen.

Anonymous poster hash: 94152...333

[Anonym bruker]

Føler at hverdagen inneholder mange utfordringer fordi jeg har mye å gjøre. Jobber 100% og går på skole 50%. Har to hunder og hus. Mann som jobber mye! Så mye ansvar ligger på meg i hverdagen. Jeg har ikke så ofte tid til venninner og når jeg først har fri blir det trening i ny og ned om jeg orker og ellers mye sofaen. Hva gjør dere for å få alt til å gå rundt? Er dere mindre nøye med vasking? Har dere en dag som dere gjør husarbeid eller litt hver dag? Ser dere venner ofte? Har dere ofte alenetid med mannen? Føler jeg går rundt som en arbeidsrobot til tider, og akkurat nå er jeg sliten av alt..

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

Fredag er eneste frikveld der jeg later meg. Jobber 100% studerer 100% og er alene med 3 barn. Har hus og hund.

 

Faste rutiner for aktiviteter med barna, klesvask på kvelden, bretter tøy på lørdag. Husvask på søndag kveld. Studerer etter kl 23-00, sover Ca 4 timer hver natt.

 

Har ingen egentid, ser venner kun når barna er med. Sliten! Og på randen av en depresjon. Dette SKAL gå ut juni det neste året. Da skal jeg aldri studere samtidig med full jobb igjen. ALDRI!

 

Anonymous poster hash: 02522...84b

[SnekkerPelle]

Jeg har valgt å jobbe redusert nå mens ungene er små.Kjedelig, ja, men nødvendig. Best for alle parter.

[Anonym bruker]

Så når jeg tenker at hverdagen er litt overveldende er jeg ikke alene heldigvis! Jeg prøver på nummer 1, og skolen vil jo gå mot slutten. Får jo mer tid da! Men merker jeg stresser mye, skjønner godt at mange velger redusert stilling! Uff, godt jeg ikke er alene. Føler meg utilstrekkelig noen ganger! Ganske ofte... HI

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

[Anonym bruker]

Vi setter opp en timeplan og følger den. Så enkelt, så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 5da2c...410

[Anonym bruker]

Vi setter opp en timeplan og følger den. Så enkelt, så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 5da2c...410

Ja det blir litt av en planleggingsrunde på meg om jeg skal skrive liste! Men det er veldig lurt! HI

 

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

[Anonym bruker]

Innser at døgnet bare har 24 timer og jeg rekker det jeg rekker, ingen som tjener noe på at jeg stresser og kaver på meg brokk og depresjoner

 

Jeg jobber, og har 4 barn å følge opp. Stort hus, stor hage og mann som er selvstendig og jobber sikkert 150% stilling i egen bedrift.

 

Det jeg rekker rekker jeg, og det jeg ikke rekker løper ingen steder. 

 

Et hus som ser ut som det er klippet ut av en interiørkatalog kan jeg ha når ungene har flyttet hjemmefra, det samme med tom skittentøykurv og støvfritt under sofaen.

 

Ungene er viktigst, når man har valgt å få fire barn er det rett og slett ikke tid til egentid, trening og venninnebesøk, oppfølgingen av ungene tar all vår fritid og sånn er det bare i denne fasen av livet. 

 

Har vaskehjelp som vasker huset grundig hver fjortende dag, imellom tar jeg førstehjelp med tørrmopp, våtserviett og av og til en klut. Tørker over vask og do på badet, feier opp smuler på gulvet, skikkelig gammelmøkkete blir det aldri her.

 

Jeg er alltid, og da mener jeg alltid, i ryddemodus. Jeg beveger meg aldri rundt i huset uten å plukke opp ting på veien. Sitter jeg i stuen og skal på kjøkkenet tar jeg med meg alt som måtte stå på bordet så det blir ryddig. Er jeg nede og skal opp i 2.etg tar jeg med meg ting på veien. Er jeg i stuen og skal et eller annet sted tråkker jeg ikke over et puslespill eller noen legoklosser, jeg feier de opp i esken sin og setter de på plass i farta. Det er alltid litt rotete her, men aldri helt kaos.

 

Venninnene mine er jo stort sett i samme situasjon, kjøring til fotballtrening, dugnad på håndball, foreldremøte på skolen, foreldrekaffe i barnehagen osv osv osv går foran venninnebesøk. Men for at de tikke skal gå for lang tid mellom hver gang vi har kontakt har vi 5 beste venninnene opprettet en sms-gruppe hvor vi kan sitte og sende noen sms en kveld innimellom, også møtes vi fast en gang i måneden. Akkurat nå er vi travelt opptatt med hverdagslogistikk og familieliv, men det kommer en tid med mer tid til venninner igjen også, da vil vi fremdeles ha hverandre.

 

Livet går i faser, og i den fasen vi er nå har familien hovedprioritet. Det er viktigere for meg å kjøre 13-åringen til en fotballcup enn å trene selv, sånn er det bare denne tiden av livet. Når jeg blir gammel og grå tror jeg neppe jeg kommer til å se tilbake på denne perioden av livet og tenke at jeg skulle ha trent mer eller hatt et renere hus eller en ryddigere garasje altså. Det er en tid for alt.

Anonymous poster hash: 5518f...fdb

[oslofrk]

 

Føler at hverdagen inneholder mange utfordringer fordi jeg har mye å gjøre. Jobber 100% og går på skole 50%. Har to hunder og hus. Mann som jobber mye! Så mye ansvar ligger på meg i hverdagen. Jeg har ikke så ofte tid til venninner og når jeg først har fri blir det trening i ny og ned om jeg orker og ellers mye sofaen. Hva gjør dere for å få alt til å gå rundt? Er dere mindre nøye med vasking? Har dere en dag som dere gjør husarbeid eller litt hver dag? Ser dere venner ofte? Har dere ofte alenetid med mannen? Føler jeg går rundt som en arbeidsrobot til tider, og akkurat nå er jeg sliten av alt..

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

Fredag er eneste frikveld der jeg later meg. Jobber 100% studerer 100% og er alene med 3 barn. Har hus og hund.

 

Faste rutiner for aktiviteter med barna, klesvask på kvelden, bretter tøy på lørdag. Husvask på søndag kveld. Studerer etter kl 23-00, sover Ca 4 timer hver natt.

 

Har ingen egentid, ser venner kun når barna er med. Sliten! Og på randen av en depresjon. Dette SKAL gå ut juni det neste året. Da skal jeg aldri studere samtidig med full jobb igjen. ALDRI!

 

Anonymous poster hash: 02522...84b

Hvorfor vil du deg selv så vondt?

[oslofrk]

 

Innser at døgnet bare har 24 timer og jeg rekker det jeg rekker, ingen som tjener noe på at jeg stresser og kaver på meg brokk og depresjoner

 

Jeg jobber, og har 4 barn å følge opp. Stort hus, stor hage og mann som er selvstendig og jobber sikkert 150% stilling i egen bedrift.

 

Det jeg rekker rekker jeg, og det jeg ikke rekker løper ingen steder.

 

Et hus som ser ut som det er klippet ut av en interiørkatalog kan jeg ha når ungene har flyttet hjemmefra, det samme med tom skittentøykurv og støvfritt under sofaen.

 

Ungene er viktigst, når man har valgt å få fire barn er det rett og slett ikke tid til egentid, trening og venninnebesøk, oppfølgingen av ungene tar all vår fritid og sånn er det bare i denne fasen av livet.

 

Har vaskehjelp som vasker huset grundig hver fjortende dag, imellom tar jeg førstehjelp med tørrmopp, våtserviett og av og til en klut. Tørker over vask og do på badet, feier opp smuler på gulvet, skikkelig gammelmøkkete blir det aldri her.

 

Jeg er alltid, og da mener jeg alltid, i ryddemodus. Jeg beveger meg aldri rundt i huset uten å plukke opp ting på veien. Sitter jeg i stuen og skal på kjøkkenet tar jeg med meg alt som måtte stå på bordet så det blir ryddig. Er jeg nede og skal opp i 2.etg tar jeg med meg ting på veien. Er jeg i stuen og skal et eller annet sted tråkker jeg ikke over et puslespill eller noen legoklosser, jeg feier de opp i esken sin og setter de på plass i farta. Det er alltid litt rotete her, men aldri helt kaos.

 

Venninnene mine er jo stort sett i samme situasjon, kjøring til fotballtrening, dugnad på håndball, foreldremøte på skolen, foreldrekaffe i barnehagen osv osv osv går foran venninnebesøk. Men for at de tikke skal gå for lang tid mellom hver gang vi har kontakt har vi 5 beste venninnene opprettet en sms-gruppe hvor vi kan sitte og sende noen sms en kveld innimellom, også møtes vi fast en gang i måneden. Akkurat nå er vi travelt opptatt med hverdagslogistikk og familieliv, men det kommer en tid med mer tid til venninner igjen også, da vil vi fremdeles ha hverandre.

 

Livet går i faser, og i den fasen vi er nå har familien hovedprioritet. Det er viktigere for meg å kjøre 13-åringen til en fotballcup enn å trene selv, sånn er det bare denne tiden av livet. Når jeg blir gammel og grå tror jeg neppe jeg kommer til å se tilbake på denne perioden av livet og tenke at jeg skulle ha trent mer eller hatt et renere hus eller en ryddigere garasje altså. Det er en tid for alt.

 

Anonymous poster hash: 5518f...fdb

Kloke ord!

[Anonym bruker]

Jobber 100%, studerer 50% og har hovedomsorg (73%) for 2 småskolebarn.

Hverdagen er veldig strukturert. Ungene gjør lekser på kjøkkenet når jeg lager middag.

Handler lørdag morgen når eldste er på trening og har da planlagt for hele uka. Raske middager på dager ungene har aktiviteter.

Mitt skolearbeid gjør jeg når barna er i seng, blir omtrent 2 timer de kveldene barna er her.

Har barnevakt fast en kveld i uka for å drive med egen hobby.

Å vaske klær, støvsuge og tørke støv gjør jeg vel hver 2 dag mellom middag og kvelds mens ungene driver med sitt. De er ofte ute med venner, da vi bor i et trygt og barnevennlig borettslag hvor de har mange lekekamerater.

Vi er alle flinke til å rydde etter oss, så det tar kanskje 30 min. Vasker gulv og bad om formiddagen i helgen.

Når ungene er hos faren er jeg med kjæreste og venner. Da prioriteres verken lekser eller hus.

Klær til alle legges fram kvelden før osv. Ungene er oppdratt til å rydde etter seg og hjelpe til. Vi har ingen problemer med å få uventet besøk.

Fredagskvelden er satt av til filmkos for bare oss 3. Vi elsker den kvelden.

Her er det i grunn aldri stress.

 

Anonymous poster hash: d8319...fdb

[Anonym bruker]

Når jeg leser tråder som dette blir jeg så glad for at jeg valgte å jobbe natt etter permisjonen. Jobber 16 netter på 6 uker så har mye fri. Aldri stress om morgenen, kan ha lange frokoster og kose oss. Husarbeidet legger jeg til fridager etter en god natts søvn.

Studerte ved siden av jobb og barn for 15 år siden så vet hvor tøft det er, aldri mer.

 

Anonymous poster hash: ae7cd...29e

[Anonym bruker]

 

 

Føler at hverdagen inneholder mange utfordringer fordi jeg har mye å gjøre. Jobber 100% og går på skole 50%. Har to hunder og hus. Mann som jobber mye! Så mye ansvar ligger på meg i hverdagen. Jeg har ikke så ofte tid til venninner og når jeg først har fri blir det trening i ny og ned om jeg orker og ellers mye sofaen. Hva gjør dere for å få alt til å gå rundt? Er dere mindre nøye med vasking? Har dere en dag som dere gjør husarbeid eller litt hver dag? Ser dere venner ofte? Har dere ofte alenetid med mannen? Føler jeg går rundt som en arbeidsrobot til tider, og akkurat nå er jeg sliten av alt..

 

Anonymous poster hash: d4eb2...e22

Fredag er eneste frikveld der jeg later meg. Jobber 100% studerer 100% og er alene med 3 barn. Har hus og hund.

 

Faste rutiner for aktiviteter med barna, klesvask på kvelden, bretter tøy på lørdag. Husvask på søndag kveld. Studerer etter kl 23-00, sover Ca 4 timer hver natt.

 

Har ingen egentid, ser venner kun når barna er med. Sliten! Og på randen av en depresjon. Dette SKAL gå ut juni det neste året. Da skal jeg aldri studere samtidig med full jobb igjen. ALDRI!

 

Anonymous poster hash: 02522...84b

Hvorfor vil du deg selv så vondt?

Nå har jeg hørt i 7 år-hadde du bare hatt det suidiet, da hadde du fått jobben. Søla andre får fast stilling, bare ikke jeg. Er egentlig veldig kvalifisert og ønsket i jobbene. Så nå tar jeg affære for å få økonomisk trygghet. For å få fast jobb.

 

 

Anonymous poster hash: 02522...84b