Kutte kontakten med min far

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å kutte ut min far. Har prøvd å få til en god kontakt i 7 år nå uten hell. Han er gift med stemor fra helvete som har ikke tør å si imot. Jeg har prøvd ALT. Hun har sagt mange sårende ting om meg og behandler meg som dritt. Hun har sagt til flere familiemedlemmer at jeg ikke fortjener noe fra min far og at hun ikke anser meg som en del av familien. Likevel så har jeg prøvd å være venn med henne så jeg og pappa kan ha kontakt.

 

Nå kjenner jeg at jeg er på vei til å gi opp. Pappa tør ikke si henne imot og hver gang meg og han planlegger noe sammen (dvs. kanskje 4 ganger i året) lager hun helvete og drama og insisterer på å bli med. Det blir selvsagt dårlig stemning.

 

Noen som har vært i samme situasjon? Råd? Kjenner at dette tapper meg for energi. Hver gang vi er sammen sover jeg i flere dager etterpå.

Anonymous poster hash: 8ad1b...0b9

[Anonym bruker]

Har du tatt opp dette med din far?

 

Anonymous poster hash: cc9cb...42c

[Anonym bruker]

Huff, så leit

Har du snakket med din far om dette? Hvis det er noe han er klar over kan du vinkle det til at du er "bekymret" for ham? Din far kan da ikke ha det godt med et slikt menneske. Er ikke bare menn som kan bedrive mishandling med sin partner. Hun har sikkert klart å psyke han så ned til de grader.

Anonymous poster hash: a2d9b...c23

[Anonym bruker]

Kuttet kontakten med min far for 7 år siden, når jeg ble gravid med mitt første barn. Han er narkoman voldsforbryter som har sonet 13 dommer i fengsel og som stadig ringte meg rusa. Når jeg ble gravid bestemte jeg meg for å kutte all kontakt med han. Han har jo aldri vært der for meg uansett, og jeg ønsker ikke at mine barn skal trenge å forholde seg til han i det hele tatt. Rus og kriminalitet skal ikke være en del av dems liv selv om det var en del av mitt. 

 

Har gått fint, savner han ikke.... Men lurer selvsagt på hvordan det går med han av og til. 

 

 

Anonymous poster hash: 6a474...b05

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Ja, jeg har tatt det opp med han og vi har til og med vært hos fvk. Der pratet han med store ord om at han endelig skulle ta kampen med kona si. Neste gang vi skulle finne på noe så var det tilbake i den gamle tralten. Jeg er så lei av å prøve og å få forventninger som en liten unge for så å bli skuffet gang på gang. Jeg orker rett og slett ikke mer :/ Det eneste jeg ikke har prøvd å er å si til han at jeg gir opp og at han kan kontakte meg når han kan komme til oss uten henne og dramaet hennes.

 

Siste anonym, så fælt å ha en narkoman far. Men bra det går fint å ikke ha noe med han å gjøre.

 

HI

Anonymous poster hash: 8ad1b...0b9

[Anonym bruker]

Snakker av erfaring. Mye enklere å ha bare litt kontakt enn å bestemme seg for totalt brudd. Det er et valg som til tider kan være vanskelig å evne med og forsvare. Sorgen kan bli større enn du tror.

 

Vær ærlig om hvor mye kontakt du vil ha og hva som er problemet og bli enig om å ikke snakke mer om det. Sørg for å ha kontrollen, også minimerer du kontakt til et minimum.

 

Anonymous poster hash: 01782...dd5