Seksuelt misbruk og graviditet?

[Anonym bruker]

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt som lite barn, over flere år. Takler dette egentlig veldig fint i det daglige, og har et normalt forhold til sex.

 

Men jeg har gått gjennom 2 svangerskap, og det er pyton. Liker det ikke, og jeg blir fysisk syk. Mistenker jo at det bare er psykisk, men det gir utslag fysisk. Er vel litt følelsen av at kroppen ikke er min lenger.

Nå har jeg lyst på 1 barn til, men sliter med om jeg orker 1 svangerskap til.

 

Jeg har gått mye til behandling, og har kommet ekstremt langt. Så tror heller ikke mer behandling vil hjelpe på akkurat det. Må vel bare akseptere at alt kan ikke være 100% bra, etter sånne opplevelser.

 

Lurer på dere andre som har opplevd og bli misbrukt eller voldtatt, hvordan har deres svangerskap vært, og deres følelser rundt det?

Anonymous poster hash: f09c5...47a

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Mine svangerskap var "greie", det vil si at jeg var ekstremt dårlig, men psykisk gikk det bedre enn forventet. Jeg LIKTE ikke å gå gravid, men det gikk bedre enn forventet tross oppkast som ikke liknet grisen, sykehusinnleggelser og annet drit. Jeg syns fødselene var tøffe. Hadde fine fødsler, men første gangen ble jeg tatt litt på senga av de overveldende sterke følelsene, har en time fra hver fødsel som er totalt borte for meg, da hadde jeg visst bare liggi og ropt nei nei nei! Begge gangene kom det etter de prøvde å feste elektrode på hodene til babyene.

 

Når du er såpass obs på det som du er tror jeg du skal klare deg fint. Kanskje det kan være en ide å gå i terapi under graviditeten, snakke problemet i hjel rett og slett?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Det med terapi i svangerskapet var faktisk en god ide.

 

For første fødsel gikk ikke bra, der forsvant jeg. Samme som skjedde da jeg var barn, og opplevde de verste overgrepene. Og hele fødsel opplevelsen var virkelig ikke bra.

Men andre gang, så gikk jeg i samtaler hele svangerskapet, og fikk flere runder på føden, prate med både lege og jordmødre der. Så da jeg skulle føde 2. gang, så gikk det strålende, for jeg klarte å ta kontroll, og følte jeg hadde kontroll.

Anonymous poster hash: f09c5...47a

[Anonym bruker]

Har en brutal voldtekt bak meg fra da jeg var ung og et overgrep i voksen alder.. Det er for lengst bearbeidet og ikke noe jeg tenker på i det daglige, men i graviditetene kommer alt opp igjen. Ikke så mye at det opptar hele dagen, men såpass mye at det skaper tankekjør og innsovingsproblemer. (gjenopplever alt hver kveld)

Første fødsel etter voldtekten gikk i begynnelsen fint, men plutselig ut av det blå fikk jeg panikk. Det skjedde da jeg hadde 10 cm og skulle begynne presse. Jeg gikk i sjokk (husker ingenting) og kroppen strittet helt i mot. Jeg ropte visst "nei" "jeg vil ikke" om og om igjen og var helt i min egen verden, mens tårene rant. De fikk ikke kontakt. 

Gynstillingen var nok utløsende faktor. Da jeg skulle føde neste barn et par år etter så skjedde det samme igjen, men denne gangen var jeg forberedt og fikk kontrollen tilbake. Dessuten hadde jeg informert jordmor om at bøylene måtte bort.

 

Ellers har jeg store problemer med gyn i graviditet. Og jeg gråter ukontrollert og spenner alt jeg har av muskler. Synes det er kjempe flaut og tøft og måtte forklare hvorfor det skjer.

Anonymous poster hash: 557d5...2fc