Hva forvente av en kjæreste?

[Anonym bruker]

Vært sammen i 1 år. Han har barn. Jeg har barn. Bor ikke sammen.

Kjæresten min er veldig god far for sine han har 50%, følger de opp og er veldig kjærlig med de, bruker mye tid på de.

 

Sier selv han vil bli en god omsorgsperson for mine barn om vi flytter sammen, siden han selv er vokst opp med en tipp topp stefar.

 

Føler allikevel han ikke bryr seg så mye eller tenker jeg fei?

 

Jeg er litt mer alene om mine barn, spesielt i ukedagene. Har 2 meget aktive barn.

I kveld så spurte jeg han om han ville legge 5 åringen min, mens jeg gjorde lekser med 8 åringen, men han skulle dusje....

 

Jeg ble rett og slett litt sur, og sa rett ut at du sier du bryr deg om barna mine, men dette ser ikke jeg så godt nå....føler ikke du liker å være med de....

 

Etter det har vi ikke snakket så mye sammen, jeg la barna mine nettopp, han lager pastasalat som barna skal få med seg på skolen i morgen ( ja han er flink å lage mat til de....)

 

Ellers leker han litt med de, men tar aldri initiativ å legge barna etc. Bør jeg avslutte forholdet med tanke på at jeg ikke ønsker å "spørre" om tjenester hvis vi evt flytter sammen..Trodde slike ting skulle falle naturlig...

 

Han sier det selv at ting vi falle naturlig, men han viser det jo ikke!

 

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

Du har hatt et innlegg for ikke så lenge siden, ikke sant?

 

Anonymous poster hash: de357...460

[Anonym bruker]

Trur dere burde prate sammen om dine forventninger!

 

Han høres topp ut, men kanskje legging er noe han syns er din oppgave foreløpig?

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

[Anonym bruker]

Trur dere burde prate sammen om dine forventninger!

 

Han høres topp ut, men kanskje legging er noe han syns er din oppgave foreløpig?

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

Han hadde nettopp komt fra jobb, skjønner han vil dusje, men kunne vel ventet? Han har lagt barnet før da, etter jeg har spurt om han vil. Han gjør ingenting automatisk, det gjør HELLER ikke jeg når det gjelder legging av hans barn når jeg besøker han, MEN blir sur når han sier at han må dusje.

 

Han gikk på rommet å sa godnatt og gav klem.

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

Du har hatt et innlegg for ikke så lenge siden, ikke sant?

 

Anonymous poster hash: de357...460

Nei, ikke om det..

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

Hæ, du gjør det heller ikke med hans barn, så hvorfor er du sur på ham?

Anonymous poster hash: 08d2d...f0e

[Anonym bruker]

 

Hæ, du gjør det heller ikke med hans barn, så hvorfor er du sur på ham?

 

Anonymous poster hash: 08d2d...f0e

 

Jeg har spurt, og gjort noen få ganger med minste barnet hans. Ellers sier han at han vil gjøre det selv derfor.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

 

 

Trur dere burde prate sammen om dine forventninger!

 

Han høres topp ut, men kanskje legging er noe han syns er din oppgave foreløpig?

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

Han hadde nettopp komt fra jobb, skjønner han vil dusje, men kunne vel ventet? Han har lagt barnet før da, etter jeg har spurt om han vil. Han gjør ingenting automatisk, det gjør HELLER ikke jeg når det gjelder legging av hans barn når jeg besøker han, MEN blir sur når han sier at han må dusje.

 

Han gikk på rommet å sa godnatt og gav klem.

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

Skjønner ikke hvorfor du vil gå fra denne mannen?

 

Der og da ville han dusje. Normalt etter jobb. Hvis du plutselig spør om han kan legge barnet så er det mangel på kommunikasjon. Dere burde lage avtaler på forhånd så slipper du å lage krangling pga ingen ting.

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

[Anonym bruker]

Altså jeg spør ikke om å legge barnas hans med mindre jeg ser han er opptatt, noe han sjelden er, fordi han sier han LIKER å legge dem selv, og de synes vel det er kjekkest da de har et nært forhold til sin far.

Mitt minste barn er veldig glad i min kjæreste og gledet seg til han skulle komme til oss etter jobb. De tegnet litt sammen da, men han skulle visst dusje istedenfor å legge mitt barn...

Endte jo med han ikke dusjet, men begynte å lage pastasalaten.............

 

HI

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

 

 

Trur dere burde prate sammen om dine forventninger!

 

Han høres topp ut, men kanskje legging er noe han syns er din oppgave foreløpig?

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

Han hadde nettopp komt fra jobb, skjønner han vil dusje, men kunne vel ventet? Han har lagt barnet før da, etter jeg har spurt om han vil. Han gjør ingenting automatisk, det gjør HELLER ikke jeg når det gjelder legging av hans barn når jeg besøker han, MEN blir sur når han sier at han må dusje.

 

Han gikk på rommet å sa godnatt og gav klem.

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

Skjønner ikke hvorfor du vil gå fra denne mannen?

 

Der og da ville han dusje. Normalt etter jobb. Hvis du plutselig spør om han kan legge barnet så er det mangel på kommunikasjon. Dere burde lage avtaler på forhånd så slipper du å lage krangling pga ingen ting.

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

 

Skal man lage avtaler for slikt? Jeg trodde slikt skulle skje automatisk. Er kanskje litt på vakt siden barnefar var veldig sløv og lite tilstede uten at jeg spurte, han gjorde det jo, men har alltid gjort alt alene. Så treffer jeg en mann som jeg ser stiler 100% opp for sine barn, JA han er flink å lage god mat til mine barn, prate med dem, å kose med de, men når han ikke gidder legge barnet mitt for å avlaste meg så tenker jeg at dette ikke kan fungere i fremtiden?

Ja det er mine barn, men de jeg kjenner som har en stefar til sine barn, de er 100% tilstede for stebarna sine, og min kjæreste er en god mann, og har selv vokst opp med en god far og en god stefar, og sa så fint i begynnelsen av vårt forhold at han ville bli en god stefar figur for mine..................

 

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Trur dere burde prate sammen om dine forventninger!

 

Han høres topp ut, men kanskje legging er noe han syns er din oppgave foreløpig?

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

Han hadde nettopp komt fra jobb, skjønner han vil dusje, men kunne vel ventet? Han har lagt barnet før da, etter jeg har spurt om han vil. Han gjør ingenting automatisk, det gjør HELLER ikke jeg når det gjelder legging av hans barn når jeg besøker han, MEN blir sur når han sier at han må dusje.

 

Han gikk på rommet å sa godnatt og gav klem.

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

Skjønner ikke hvorfor du vil gå fra denne mannen?

 

Der og da ville han dusje. Normalt etter jobb. Hvis du plutselig spør om han kan legge barnet så er det mangel på kommunikasjon. Dere burde lage avtaler på forhånd så slipper du å lage krangling pga ingen ting.

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

Skal man lage avtaler for slikt? Jeg trodde slikt skulle skje automatisk. Er kanskje litt på vakt siden barnefar var veldig sløv og lite tilstede uten at jeg spurte, han gjorde det jo, men har alltid gjort alt alene. Så treffer jeg en mann som jeg ser stiler 100% opp for sine barn, JA han er flink å lage god mat til mine barn, prate med dem, å kose med de, men når han ikke gidder legge barnet mitt for å avlaste meg så tenker jeg at dette ikke kan fungere i fremtiden?

Ja det er mine barn, men de jeg kjenner som har en stefar til sine barn, de er 100% tilstede for stebarna sine, og min kjæreste er en god mann, og har selv vokst opp med en god far og en god stefar, og sa så fint i begynnelsen av vårt forhold at han ville bli en god stefar figur for mine..................

 

HI

 

Anonymous poster hash: 232e9...abc

Det er derfor dere må prate sammen!

 

Hva du har av forventninger og hva han mener.

 

Jeg og mannen har avtale på annenvær kveld og vi spør hverandre i god tid før å kunne avlaste hverandre.

 

Ting går ikke altid automatisk og da må man prate om sånne ting!

 

Du sparer deg for mye tull hvis du åpner kjeften med en hyggelig tone.

 

Dere har forskjellige syn på dette og løsningen er kommunikasjon

 

Anonymous poster hash: 1706f...fb2

[Anonym bruker]

Har pratet sammen.  Han spør ikke meg vedr sine barn fordi han IKKE  krever noe av meg sier han. Så det betyr da at jeg ikke skal kreve noe av han heller?

 

Han sier at hans barn er hans ansvar, og mine er mitt ansvar, og så skal vi hjelpe hverandre.

 

Han mener selv han gjør mange ting med barna mine, men at jeg ser svart/hvitt på ting fordi jeg får nei på en ting og det blir krangel.

Nå er han sur på meg.

 

HI

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

Han er lei av at jeg lager problemer av ting som ikke er problemer. Vi har visst ikke problemer her. Utenom de jeg lager...

Er så lei av menn. Ikke har barna er far som er særlig flink, og så har de mammas kjæreste som har sine egne barn. Nesten som jeg bare blir lesbisk eller lever alene:)

Anonymous poster hash: 232e9...abc

[Anonym bruker]

Herregud, du høres helt forjævlig slitsom ut. Tror du skal være glad han ikke har dumpet deg allerede, på tide du åpner øynene og ser hva du har, og ikke minst hvor urimelig du er. 

 

 

Anonymous poster hash: 74dfe...aa9

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg tror du forventer litt mye jeg? Han valgte å lage pastasalat til barna dine, istedet for dusjen han lengtet etter å ta etter jobb. Han har lagt barna dine før, han er glad i dem, går å sier godnatt å gir klem. Jeg synes det virker som han bryr seg om dem og gjør mye. Å tåle at du må spørre iblandt eller tåle ett nei iblandt, det er en del av livet.

[Anonym bruker]

Men dine barn er faktisk ditt ansvar. Dere er bare kjærester. Han kom hjem fra jobb, var helt sikkert sliten, så vil du at han skal legge ditt barn. Han vil ikke. Hvorfor bli sur på han?

Han høres ut som en flott mann synes jeg, du sier jo at han leker, koser og ordner mat til dere. Er ikke det nok.

 

Jeg har vært alene med mine i mange år. Og hatt noen kjærester. Er da ingen av de som har lagt barna mine, og tatt de daglige rutinene med de. Den beste lekte litt med de. Så jeg hadde vært veldig fornøyd med en kjæreste som du har.

 

Og hvor lenge har dere vært sammen?

 

Og det stemmer nok som han sier, at når han flytter inn, så blir det gradvis mer naturlig at han hjelper til mer med barna dine. Men det er ikke like naturlig da dere bare er kjærester.

Anonymous poster hash: 31d39...f1b

[Anonym bruker]

Selv min mann som er helt fantastisk, kan si nei til å legge et at våre barn! Hvis han var sliten, svett og trengte en dusj. Han kunne også ha gjort som din kjæreste, valgt pastasalaten først.. Det er lov å være sliten, og ikke orke småbarn en gang i blant.

 

Du virker kanskje litt kravstor? Dine barn er ditt ansvar inntil videre. Betyr ikke at dette er en dust.

 

Anonymous poster hash: d41b2...3ef

[Anonym bruker]

Dere har bare vært sammen i ett år. Hvor lenge har han kjent barna dine? 

 

Jeg har merket stor forskjell på kjæresten min det siste året kontra det første året vi var sammen. Da syntes jeg også at han kunne virke litt distansert fra barna mine. Men det har virkelig kommet seg gradvis, etterhvert som han har blitt kjent med dem. Men selv nå etter to år, så føles det ikke helt naturlig å legge hverandres barn når forelderen er der. Vi hjelper hverandre absolutt, men jeg hadde feks heller spurt kjæresten om han kunne sitte med eldste som gjorde lekser. Det er på en måte den letteste oppgaven. 

 

Jeg syns kjæresten din høres helt fantastisk ut, og det er helt sant at det kommer etterhvert. Når dere bor sammen i deres felles hus, kommer det også til å falle seg mye mer naturlig at dere begge deltar med begges barn, på tvers av hvem som er forelderen. Men ett år er kort tid altså. Og det er ærlig talt litt tidlig å bli sur for at han ikke vil legge barnet ditt. Leggingen kan for mange føles og oppleves som en veldig intim ting, og noe som kan være ubehagelig å gjøre når den faktiske forelderen er i nærheten. Det føler hvertfall jeg... 

Anonymous poster hash: 63f36...61e

[Anonym bruker]

Hjelpe meg! DRAMA Queen!

 

 

Anonymous poster hash: 7a66d...565

[Anonym bruker]

Hm. Jeg skriver nå bare utfra egen erfaring, mulig det ikke passer for dere.

 

Er også i et forhold med dine og mine barn, men jeg vet at hvis jeg hadde trengt hjelp med legging ville han ha steppet inn, evt tatt en kjapp dusj først dersom det var akutt, etter trening el.l.

Jeg ville også gjort det med hans barn dersom det var behov. Men i utgangspunktet gjør vi de tingene selv, kanskje det høres rart ut men for oss er det naturlig. Jeg ville nok stusset hvis jeg syns han trakk seg unna barna, dersom dere flytter sammen må dere jo dele mer..

 

Anonymous poster hash: 2b9b8...694

[Anonym bruker]

Hm. Jeg skriver nå bare utfra egen erfaring, mulig det ikke passer for dere.

 

Er også i et forhold med dine og mine barn, men jeg vet at hvis jeg hadde trengt hjelp med legging ville han ha steppet inn, evt tatt en kjapp dusj først dersom det var akutt, etter trening el.l.

Jeg ville også gjort det med hans barn dersom det var behov. Men i utgangspunktet gjør vi de tingene selv, kanskje det høres rart ut men for oss er det naturlig. Jeg ville nok stusset hvis jeg syns han trakk seg unna barna, dersom dere flytter sammen må dere jo dele mer..

 

Anonymous poster hash: 2b9b8...694

 

Om det var noe spesielt så hadde jeg og kjæresten også steppet inn for hverandre, men ikke helt i det dagligdagse. Ikke etter kun ett år sammen.  Ikke som i at man skal regnes som en hvilken som helst pappa etter kun ett år. 

 

Anonymous poster hash: 63f36...61e

[Anonym bruker]

 

 

Hm. Jeg skriver nå bare utfra egen erfaring, mulig det ikke passer for dere.

 

Er også i et forhold med dine og mine barn, men jeg vet at hvis jeg hadde trengt hjelp med legging ville han ha steppet inn, evt tatt en kjapp dusj først dersom det var akutt, etter trening el.l.

Jeg ville også gjort det med hans barn dersom det var behov. Men i utgangspunktet gjør vi de tingene selv, kanskje det høres rart ut men for oss er det naturlig. Jeg ville nok stusset hvis jeg syns han trakk seg unna barna, dersom dere flytter sammen må dere jo dele mer..

 

Anonymous poster hash: 2b9b8...694

Om det var noe spesielt så hadde jeg og kjæresten også steppet inn for hverandre, men ikke helt i det dagligdagse. Ikke etter kun ett år sammen. Ikke som i at man skal regnes som en hvilken som helst pappa etter kun ett år.

 

Anonymous poster hash: 63f36...61e

Ikke sant.

Hams barn var i utgangspunktet veldig negative til å få en "stemor", jeg har sagt at jeg først og fremst er "venn", om de lar meg, så "vikar" dersom mor og faren trenger det. (Litt spøkefullt selvsagt)

 

 

Anonymous poster hash: 2b9b8...694

[Dama på bygda]

Hvor gammel er du? Hadde jeg vært kjæresten hadde jeg ikke orket deg. Du virker utrolig slitsom.

[Anonym bruker]

Herreguuuud jeg er glad jeg ikke er din kjæreste!

Anonymous poster hash: 8f6fa...119