Er jeg urimelig her eller kjæresten

[Anonym bruker]

Barnet har en barnefar som behandleg meg som en dørmatte og var voldelig psykisk mot meg, og noen få ganger fysisk da jeg ble gravid med han. jeg valge og beholde barnet og jeg har da ikke hatt noe med barnefar å gjøre. aldri samvær eller noen ting fast , men noen sjeldne vissitter er det av og til, men barnet vet godt hvem pappa er, og har i sin viten et bra forhold til sin far. dørene er åpne til at barnefar kan ta del i barnet sitt liv når som helst. MEN

 

Kjæresten ser jeg sliter litt med det, at jeg må godta han i livet og sånn, men selfølgelig, det er jo vondt, men sånn er det bare. han er uansett far til barnet mitt. når har barnefar sjerpet seg og ikke laget noe bråk på over tre år. og kommer oftere på besøk. det går mot en fast ordning ser det ut som og mulig mer enn bare et besøk.

 

kjæresten vil jeg skal "slutte" å blande inn barnefar, og heller komme til han og han sin familie. o (barnefar sin familie har stilt opp so mbesteforeldre og full pakke i over 6 år.) ja jeg har bløitt såret og skuffet av dem og barnefar, men likevel er det disse menneske som er våre naboer etter mitt valg og de som står oss nærmest. disse vil da kjæresten at jeg skal kutte ut. og helle komme til han og han sin familie.

 

Bang. der var det kjæreste forholdet over og jeg er sint og lei meg. jeg vil ikke endre på barnet sit nærmiljø og familie og sånn. nå i flere dager har han )kjeresten) prøvd og få meg til og tenke som han, at de ikke er gode nok for meg, han er bedre osv.. jeg blir helt gal av det..

 

er jeg urimelig som ikkeaksepterer at han rett og slett prøver og få meg til og kutte en familie som står barnet nær å bytte den ut med seg selv og sine. enten aller eller ikke dem tenker jeg.

 

hvordan ville du reagert

Anonymous poster hash: b28d9...90e

[Anonym bruker]

Han har ingenting med å bestemme hvem barnet ditt skal omgås, så jeg hadde bedt ham passe sine egne saker rett og slett. Barnet har rett til å se familien sin, og det er fint lite kjæresten din skal bry seg med når det kommer til slektsbånd.

Anonymous poster hash: 30f38...f8f

[Anonym bruker]

Hæ??? Han må jo være hakkande gal hvis han tror han bare kan eliminere halvparten barnets familie!

 

Hva tror du barnet vil si til deg når hn blir voksen hvis du har nektet barnet kjennskap med halve familien sin "fordi nye kjæresten ville det"?

 

Anonymous poster hash: 84210...e23

[Anonym bruker]

Høres ut som forsøk på manipulere og en form for psykisk utpressing. Faren og familien er 1 prioritering for barnet å ha i livet sitt, set han ikke den er han bra dum.

 

Anonymous poster hash: bcf3c...348

[ms.Pond]

Dette er ikke noe kjæresten din kan bestemme! Dette er barnet ditt sin pappa! Selvsagt skal hun få både se og ha kontakt med pappaen sin og besteforeldrene sine, uansett hvor lite verdige din (eks?)kjæreste mener de er. Dette ble helt på nivå med Ricki Lake for meg.

 

Han kan da ikke mene at han skal komme inn på banen og kreve å få ta over farsrollen, og utnevne sin familie til barnets nye utvidete slekt? Det høres jo helt hårreisende ut, og samtidig vil det jo skape voldsomt ustabile situasjoner for barnet ditt (som han liksom skal tenke så mye på). Enn om dere gjør det slutt (eller har gjort det slutt, ble usikker på den), da vil barnet miste enda mer "familie". 

 

Nei vet du hva, han har ingenting med å blande seg borti familieanliggender som ikke angår han i det hele tatt. Du sier barnefar har skjerpet seg og ønsker kontakt. Da har han krav på det, og det har barnet også. Du har heller ikke rett til å nekte noen av de den kontakten. Kjæresten din har ikke krav på noe som helst, men han bør ta seg sammen og vise seg fra en mer moden side. 

[Anonym bruker]

Dette er nå en av mange ganger, jeg har sagt i fra flere ganger at familien er sånn, dette er oss og dette må han ta med seg om han skal få være med meg. gang på gang skal han likevel få meg til og føle meg som en psykisk ustabil person som har den familien jeg har, som har de jeg har av venner og som er den jeg er. han er sjalu, passe på og overvåker hver en mulighet til og følge med på hva jeg driver med.  

 

jeg blir bare mer og mer ensom og GAL av alt. aldri noe å forholde seg til. han lyver så det renner. jeg orker det ikke. ja i dag gikk det over streken min for flere sangser.

 

 

Anonymous poster hash: b28d9...90e

[ms.Pond]

 

Dette er nå en av mange ganger, jeg har sagt i fra flere ganger at familien er sånn, dette er oss og dette må han ta med seg om han skal få være med meg. gang på gang skal han likevel få meg til og føle meg som en psykisk ustabil person som har den familien jeg har, som har de jeg har av venner og som er den jeg er. han er sjalu, passe på og overvåker hver en mulighet til og følge med på hva jeg driver med.  

 

jeg blir bare mer og mer ensom og GAL av alt. aldri noe å forholde seg til. han lyver så det renner. jeg orker det ikke. ja i dag gikk det over streken min for flere sangser.

 

 

 

Anonymous poster hash: b28d9...90e

 

 

Unnskyld at jeg sier det, men han høres ikke ut som om han er verdt å samle på sånn som du beskriver det her. Og jeg tror ikke det blir noe tap for deg å få han ut av livet ditt. 

[Peispå!]

Høres ut som du har en litt sjalu kjæreste som vil ha deg for seg selv, og ser din eks som en trussel.

Hans manglende selvtillit må vike for barnets behov for å ha sin biologiske far i sitt liv.

Bra at barnefaren har skjerpet seg og vil begynne å ta ansvar, synd at kjæresten din ikke er moden nok til å sette pris på det- for barnets skyld!

[Anonym bruker]

Hvordan kan et menneske oppføre seg sånn?

Anonymous poster hash: b28d9...90e

[the amazing spidermamma]

Jeg tror at du kanskje har lært hva du skal se etter av faresignaler nå, siden.du kjenner dem igjen hos denne mannen.

 

At han ikke greier å se at det vil være vondt for et barn å miste muligheten til å treffe besteforeldrene sine, vitner rett og slett om mangel på empati.

 

Dårlig egenskap hos en som skal være omsorgsperson og kjæreste.

Endret 16. oktober 2014 av the amazing spidermamma

[Berta_78]

Du har rett, og han virker dum eller slem, ikke sikkert på hvilken av dem.

[Anonym bruker]

Huff for en situasjon dette mennesket setter meg i til tider. Blir helt utkjørt.

 

Anonymous poster hash: b28d9...90e

[Anonym bruker]

Ut i fra det lille du skriver virker det som om kjæresten din prøver å bryte ned nettverket ditt, slik at du etterhvert kun har ham og hans familie. På den måten fanger han deg i nettet sitt og det blir vanskeligere for deg å gå fra ham når det kun er han og hans familie igjen. Varsellampene bør blinke! Vær på vakt, HI. Ikke la kjæresten din lure deg. 

Anonymous poster hash: 9a012...efc

[Gjest gangstersquad]

 

Barnet har en barnefar som behandleg meg som en dørmatte og var voldelig psykisk mot meg, og noen få ganger fysisk da jeg ble gravid med han. jeg valge og beholde barnet og jeg har da ikke hatt noe med barnefar å gjøre. aldri samvær eller noen ting fast , men noen sjeldne vissitter er det av og til, men barnet vet godt hvem pappa er, og har i sin viten et bra forhold til sin far. dørene er åpne til at barnefar kan ta del i barnet sitt liv når som helst. MEN

 

Kjæresten ser jeg sliter litt med det, at jeg må godta han i livet og sånn, men selfølgelig, det er jo vondt, men sånn er det bare. han er uansett far til barnet mitt. når har barnefar sjerpet seg og ikke laget noe bråk på over tre år. og kommer oftere på besøk. det går mot en fast ordning ser det ut som og mulig mer enn bare et besøk.

 

kjæresten vil jeg skal "slutte" å blande inn barnefar, og heller komme til han og han sin familie. o (barnefar sin familie har stilt opp so mbesteforeldre og full pakke i over 6 år.) ja jeg har bløitt såret og skuffet av dem og barnefar, men likevel er det disse menneske som er våre naboer etter mitt valg og de som står oss nærmest. disse vil da kjæresten at jeg skal kutte ut. og helle komme til han og han sin familie.

 

Bang. der var det kjæreste forholdet over og jeg er sint og lei meg. jeg vil ikke endre på barnet sit nærmiljø og familie og sånn. nå i flere dager har han )kjeresten) prøvd og få meg til og tenke som han, at de ikke er gode nok for meg, han er bedre osv.. jeg blir helt gal av det..

 

er jeg urimelig som ikkeaksepterer at han rett og slett prøver og få meg til og kutte en familie som står barnet nær å bytte den ut med seg selv og sine. enten aller eller ikke dem tenker jeg.

 

hvordan ville du reagert

 

Anonymous poster hash: b28d9...90e

 

Hvis han ikke klarer å tenke på barnas beste så kan han bare ha det så godt mener jeg.