Ettåring som slår

[Anonym bruker]

Har en på 17 mnd som slår. Jeg sier "nei" eller "fy, ikke slå mamma, da får mamma vondt", men hun bare ler vet ikke hvordan jeg skal gripe det an?

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[Anonym bruker]

Dytter!

 

 

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[Anonym bruker]

Du fortsetter å si nei med "morsk" stemme, evt holder hånda fast. Det tar litt tid å lære.

 

Fy sier man vel bare til hunder???

 

Anonymous poster hash: d63db...9e6

[Anonym bruker]

Du fortsetter å si nei med "morsk" stemme, evt holder hånda fast. Det tar litt tid å lære.

Fy sier man vel bare til hunder???Anonymous poster hash: d63db...9e6

Jeg velger å ignorere det siste du skrev....

 

Dette har hunholdt på med lenge, vet hun tester grenser (akkurat som når hun står og hiver alle lekene utover stua fordi hun ikke får lov), men føler jeg ikke kommer noen vei.

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[Anonym bruker]

Nei og fy er vel ikke så veldig nyttige ord for en ettåring....?

 

Nå er ikke jeg noen ekspert, men hvis min på 15mnd er litt hardhendt så sier jeg bare: "Du må stryke mamma/søster/bror/etc" og så tar jeg hånden og viser hvordan man stryker. Og når han da på egenhånd stryker så roser jeg han og sier "så bra"

 

Så jeg forsterker positiv adferd og lager lite nummer ut av negativ (er jo oppmerksomhet de vil ha)

Anonymous poster hash: 95e6a...971

[Anonym bruker]

I den alderen tester de ikke grenser, men søker oppmerksomhet. :-) og det får de mye av ved å slå eller kaste ut ting fra hyller. Mer høylytt og rask oppmerksomhet enn om de sitter stille og leker. :-)

 

Avledning, og et konstant mantra inni hodet mitt med "det er bare en fase", var det som hjalp hos oss.

 

Anonymous poster hash: a8c44...429

[Anonym bruker]

Nei og fy er vel ikke så veldig nyttige ord for en ettåring....? Nå er ikke jeg noen ekspert, men hvis min på 15mnd er litt hardhendt så sier jeg bare: "Du må stryke mamma/søster/bror/etc" og så tar jeg hånden og viser hvordan man stryker. Og når han da på egenhånd stryker så roser jeg han og sier "så bra" Så jeg forsterker positiv adferd og lager lite nummer ut av negativ (er jo oppmerksomhet de vil ha) Anonymous poster hash: 95e6a...971

Det har jeg gjort mye, når hun har slått hunden, men etter 4 mnd med det samme greiene uten fremgang blir man litt frustrert. Det er ikke det at hun er hardhendt sånn sett, men hun slår. Hun får MYE oppmerksomhet ellers også, så skjønner ikke at hun ønsker mer. Føler ikke jeg kan ignorere det heller. Dette eskalerte etter bhgstart.

 

Vet at noen at ungene der (3-åringene) er "slemme" og slår de andre barna. Kanskje lært noe av dem.

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[Anonym bruker]

I den alderen tester de ikke grenser, men søker oppmerksomhet. :-) og det får de mye av ved å slå eller kaste ut ting fra hyller. Mer høylytt og rask oppmerksomhet enn om de sitter stille og leker. :-)

Avledning, og et konstant mantra inni hodet mitt med "det er bare en fase", var det som hjalp hos oss. Anonymous poster hash: a8c44...429

Må legge til at hun gjerne slår idet jeg står og snakker med henne og holder henne i armene mine. Altså imens hun får full oppmerksomhet. Kommer ikke bort og slår, det er når vi har kontakt,

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[runag]

En unge på halvannet er veldig liten ennå, og dette er normalt. Min på to og et halvt slår fortsatt av og til, men da når hun er sint og frustrert. Tydelig at hun vet at det ikke er lov, og at hun gjør det for å teste grenser. Hun pleier ofte å be om unnskyldning etterpå, hvis hun ser at jeg blir sint. Jeg pleier å håndtere det ved å si "nei" og at det ikke er lov å slå. Hvis hun slår flere ganger, velger jeg i blant å gå ut av rommet/situasjonen. Da pleier hun ofte å skrike litt, men så kommer hun gjerne bort til meg og sier unnskyld, og da er jeg selvsagt tilgjengelig.

 

Men når din bare er 17 mnd, tenker jeg håndteringen bør være annerledes, fordi ungen både er mindre selvstendig og grensetestende, og skjønner mindre. Jeg ville forsøkt å fastholde at det ikke er lov og at du blir sint (uten å overdrive) og ellers forsøke å ikke lage så mye oppmerksomhet rundt det. Jeg tror du kan regne med at det kommer til å gå over av seg selv.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hun synes det er gøy/ eller ler for å avlede. Hun blir bare fjern i blikket og ler når jeg sier nei og så videre. Men får bare fortsette, da.

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

[Anonym bruker]

Det er noen som er mer på å slå enn andre. Det har ikke nødvendigvis noe med oppdragelse å gjøre. Men det er viktig å ta tak i, og være konsekvent på å vise at det ikke er greit. 

Liker også ideen med å vise, stryke og snakke om å være god. Funker det ikke, så ta barnet bort fra situasjonen, så det ikke eskalerer.

F.eks hvis hun sitter på fanget ditt, dere snakker og koser, og hun slår deg. Da forklarer du dette med å være god, viser, tar hånden og stryker på kinnet ditt, stryker henne på kinnet, og roser når hun gjør det. Slår hun igjen så spør hva vi gjør for å være god med andre, og stryk mer og ros igjen. Tredje gang går det an å si ifra mer bestemt at vi ikke slår, og heller flytte barnet ned fra fanget, evt flytte deg utenfor rekkevidde hvis hun fortsatt ikke gir seg. Ikke lenge, men lenge nok til at barnet merker det. 

Vis at du tar avstand til handlingen, men at du fortsatt er glad i henne. Begynner hun å gråte, så ta henne inntil deg og kos med henne. Si at hun må være god med andre. Slår hun igjen, så sett henne vekk igjen, si at det ikke er lov til å slå. Vis at det ikke er greit med slåing, og at hun da ikke få være med på kosen. Men samtidig at det ikke er _henne_ du avviser, det er handlingen.

 

Høres ut som masse gjentakelser, og det _er_ det jo, men det må til. Terping, repetering, repetering og terping, for å endre et handlingsmønster. Hun må få kjenne på og merke at det ikke er ok å slå, ved at hun blir irettesatt og i verste fall ikke får være med i leken eller kosen når hun slår, men at hun alltid er velkommen og elsket uansett. 

 

Jeg har en toåring som elsket å skalle. Ikke spør meg hvorfor, men han kunne ta skikkelig fart og skalle inn i hodet vårt, skulder, mage eller hva det måtte være. Og vi har måttet stoppe han fysisk flere ganger. Snakke om at vi skal kose (og koser kinn mot kinn). Da har det hendt at han tar sats og skaller oss skikkelig, sånn at tårene faktisk spretter hos meg i alle fall. Og da må jeg ha en pause, så jeg setter han ned et lite stykke fra meg og sier "Når du gjør sånn så vil jeg ikke ha deg på fanget" Eller lignende. Han reagerte ofte med å begynne å gråte, og da satte jeg han i armkroken og koste oppå hodet hans og forklarer at det er vondt når han skaller, at mamma får vondt, men at han kan få sitte på fanget så mye han vil så lenge han ikke gjør det. 

 

Om det er pedagogisk riktig vet jeg ikke, men det funket her i alle fall. Enten må jeg sette han fra meg, eller så må jeg reise meg og gå et lite stykke bort. Jeg orker ikke at han skal skalle til meg, og jeg er også redd for at han skal skade seg. Så vi snakker endel om dette med å få vondt, og at det kan være farlig for hodet å skalle til ting. 

Anonymous poster hash: cde93...df5

[uhhuhher]

Har en på samme alder som også klapser litt, klyper litt osv. Jeg tar hånden, si "ikke slå", "mor får aua" og "kose pent". Noen ganger stryker han meg da fint over håret, andre ganger bryr han seg ikke.

 

Det og avledning, avledning, avledning er de beste tipsene mine – de er for små til at streng stemme og kjefting nytter. De fatter rett og slett ikke hva problemet er.

 

Det er en fase, en veldig, veldig travel fase ... ;-)

[Plutselig_gravid]

Er egentlig bare til å fortsette og gjøre det du gjør. Si bestemt "nei" for deretter å vise henne at hun kan stryke deg på kinnet i stedet  

 

Resultatet av det vi lærer ungene våre kommer nødvendigvis ikke med en gang, men selv om resultatene ikke er der med en gang betyr ikke det at det ikke er effektivt på lengre sikt.

 

Oppdragelsen er ikke kortsiktig, men langsiktig - og derfor må man være tålmodig og stole på seg selv. Ikke gi opp selv om det vi ønsker å oppnå uteblir

[Anonym bruker]

Jeg og tror på avledning. Det er helt normalt at de slår i den alderen og en tid fremover. De har ikke språk, å en måte å uttrykke seg på er å slå og bite. Alle mine barn har gjort det, men med en gang språket kom avtok slåingen.

 

Anonymous poster hash: bb653...f24

[Anonym bruker]

Har en på 17 mnd som slår. Jeg sier "nei" eller "fy, ikke slå mamma, da får mamma vondt", men hun bare ler vet ikke hvordan jeg skal gripe det an?

 

Anonymous poster hash: c7477...b24

Når min (på samme alder) gjør noe han ikke får lov til nytter det ikke å si "nei, ikke gjør det". Vi må si hva han skal gjøre i stedenfor. F.eks. hvis han slår sier vi "ikke slå, kose..." Og så viser vi hvordan man koser. Eller hvis han peller på noe sier vi "legg den der du" eller noe sånt. Det pleier å gå greit. Hvis han fortsetter da fjerner vi han bare, eller holder hånda hans eller tar fra han tingen. Og så gråter han kanskje litt og blir sur, men sånn må det jo være i blant Lager ikke noe big deal ut av det.

 

Anonymous poster hash: 69128...762