Dere som mobbet i barndommen, hvorfor gjorde dere det?

[Anonym bruker]

Vet dere den egentlige grunnen nå i voksen alder?

Anonymous poster hash: 227f9...079

[Anonym bruker]

Vanskelig å si, jeg reflekterte jo ikke videre over det der og da. Det gikk vel mest på at "alle andre" gjorde det, og man fikk en slags tilhørighet til "gjengen" ved å delta. I tillegg var faren til han vi mobbet (dette skjedde på fritiden) veldig sinna og løp etter oss, noe som gjorde det hele ekstra spennende og var med på å øke samholdet mellom oss på en måte.

Anonymous poster hash: f3a6f...7cc

[Anonym bruker]

Mye av de samme grunnene til at vi lekte "ring på spring" egentlig.

Anonymous poster hash: f3a6f...7cc

[Anonym bruker]

Tenkte aldri spesielt over det, vi kjedet oss vel.. 

Anonymous poster hash: c7979...f7d

[Anonym bruker]

Mobbet ikke slik jeg så det og fremdeles ser det, men nabojenta mente og mener det var det som foregikk. Jeg unngikk henne når jeg kunne, lekte heller med ungene i gata nedenfor. Men det var aldri snakk om utfrysning, kom hun dit og ville leke fikk hun være med. Leken ble ofte avsluttet etter en stund og vi gikk hver til vårt. Ringte hun på (noe hun gjorde dagen lang) fikk hun ofte komme inn fram til jeg ble reddet av middagstid, fritidsaktiviteter etc. Jeg var alltid glad for å få slippe unna. Rett og slett fordi det ikke var noe gøy å være sammen med henne. Hun luktet, hun ødela leken fordi hun ikke hang med osv. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært stygg mot henne en eneste gang. Med venner var det slik det pleier å være, krangling og fredspipe. Men det å være sammen med denne jenta var en plikt som ble utført uten sure miner fram til oppgaven var over.

 

Foreldrene mine søkte meg til naboskolen slik at jeg skulle slippe unna (vi bodde i skillet mellom to skolekretser) fordi hun var så klengete og fordi foreldrene hennes så ut til å mene det var mutt ansvar å underholde henne og få henne med i leken. Mine foreldre skjønte at jeg ble nærmest kvalt av henne. Selv om vi aldri har gått på samme skole mente hun og foreldrene at det er min feil at hun ikke hadde venner på skolen (hadde jeg gått der hadde hun nemlig hatt meg). Det at det er nok å føle seg mobbet for å få gitt noen mobberstempel synes jeg er lavmål.

 

Anonymous poster hash: 9d48a...4dd

[Anonym bruker]

Først i voksen alder forstod jeg at jeg at jeg nok har mobbet en klassekamerat på barne- og ungdomsskolen. Jeg sa sjeldent noe stygt til henne og var aldri slem med henne (fysisk), men jeg frøs henne ofte ut. Viste meg hele kroppsspråket, og noen få ganger ord, at jeg ikke ville at hun skulle være med meg og mine venninner, at hun skulle holde seg unna. Den gangen visste jeg ikke at utfrysning og utestenging også er mobbing, for vi hadde bare fokus på stygge ord, vold og baksnakking da vi snakket om mobbing på skolen.

 

Hvorfor? Av en så enkel og fæl grunn at jeg rett og slett ikke likte henne og synes hun var barnslig og irriterende. Når hun var med meg/oss oppførte hun seg på en måte som fikk det til å kjennes ut som om det prikket i hele huden min og rykket i armer og bein fordi jeg ble så irritabel og flau på hennes vegne av væremåten hennes. Det var rett og slett et fysisk ubehag i hele meg når hun var med oss som fikk meg til å ville holde meg så langt unna henne som mulig.

 

Jeg er normalt en snill, vennlig, inkluderende og hyggelig person som verken sliter med lav selvtillit eller lav selvfølelse på noen måte. Det hadde jo vært veldig mye enklere å kunne forklare all mobbing med at grunnen er at mobberen ikke har det godt med seg selv og vil la det gå utover andre, men den kjedelige sannheten er at det dessverre bare er en myte. De fleste som mobber er normale ungdommer som av en eller annen grunn bare ikke liker vedkommende de ender opp med å mobbe (jeg har som voksen utdannet meg til pedagog og blitt grundig kurset i mobbing, så jeg vet ganske mye om emnet).

Anonymous poster hash: 91e92...0a5

[Anonym bruker]

Jeg forstod det ikke. Vil egentlig ikke kalle det mobbing, mer plaging. Jeg var helt alene om det, og gutten det gikk utover var populær. Jeg var veldig umoden og keitete sosialt, og forstod ikke konsekvensene av det jeg gjorde. En venninne av meg fortalte meg at han ble lei seg, og jeg sluttet tvert.

 

Anonymous poster hash: d073c...de1

[Anonym bruker]

dreide seg vel om å være med på mobbingen for å unngå å bli mobbet selv tror jeg..

Anonymous poster hash: 119bd...9ee