Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Samboer er på psykiatrisk for utredning av diagnose og medisin. De ønsket å prate med meg i morgen. Jobber selv i helsevesenet så aner jo hva de kommer til å spørre om, men kjenner jeg gruer meg litt. Så uvant å være den som er pårørende. Vanligvis jeg som stiller spørsmål til pårørende...

 

Noen som har vært i samme båt?

 

Anonymous poster hash: a1324...a85

[Anonym bruker]

Ikke helt i samme båt, men har en  svigersøster som fikk bipolar diagnosen. Det var utrolig tøft. Hun var innlagt i nesten et år før hun ble stabil.

 

Vi ante jo ikke hva vi gikk inn i, så du er jo på en måte heldig som vet prosessen.

 

 

Anonymous poster hash: 15c31...5cd

[Anonym bruker]

Jeg var til samtale på behandlingsstedet til min mor (jeg er nærmeste, og eneste nære, pårørende). Jeg opplevde det som en fin samtale, hvor de kanskje mest var ute etter å få bekreftet det hun selv hadde fortalt i forhold til hvordan hun oppfattet egen situasjon, og hva som var hovedproblematikken som de videre i behandlingen trengte å fokusere på. Der vi var hadde jeg først en samtale alene med terapeuten hennes, så en sammen med henne. Ingen konfrontasjoner eller slikt, terapeuten var flink og ledet samtalen slik at kun det som var viktig ble tatt opp. 

 

Lykke til. 

Anonymous poster hash: f1edf...03f

[Anonym bruker]

Jobber på en psykiatrisk avd og kan tenke meg de bare vil prate med deg for å høre hvordan du opplever mannen din. Det er viktig å få snskket med aller næreste for å få alle fakta på bordet, få til en riktig planlegging av vodere behandling - samt at vi ofte ser at det er godt for pårørende å få snakket med profesjonelle. Det er ikke noe å grue seg til. Det blir ingen konfrontasjoner. Det blir en samtale om hvordan vi og dere der hjemme kan hjelpe denne personen på best mulig måte. Du vil nok også få råd og tips.. Du får nummer du kan ringe ved spørsmål... Det skal.i det store og hele hjelpe deg også litt. God bedring til mannen din 😃

 

Anonymous poster hash: 93284...509