Mannen min har nå jobbet 15 timer...

[Anonym bruker]

Og er enda ikke ferdig :/ Er så lei denne uforutsigbarheten!!!

Måtte bare få det ut...

 

Anonymous poster hash: 8b5ac...2aa

[Anonym bruker]

Oii oii stakkars deg. Her er mannen borte i både 2 og tre dager av gangen. Og forrige mannen kunne ringe kl tre om at han ikke kom hjem til middagen som stod klar, siden han måtte jobbe lengre. Hva jobber mannen som da?

Anonymous poster hash: 510b5...eca

[Anonym bruker]

 

Oii oii stakkars deg. Her er mannen borte i både 2 og tre dager av gangen. Og forrige mannen kunne ringe kl tre om at han ikke kom hjem til middagen som stod klar, siden han måtte jobbe lengre. Hva jobber mannen som da?

 

Anonymous poster hash: 510b5...eca

Bør være vant til det nå...en dag ringte jeg kl 16 for å høre når han kom hjem..."i morra "... åja! Han var en uke borte for 3 uker siden, jobba overtid 3 dager forrige uke, skal være borte fredag og lørdag nå til helga og hele neste uke.... men jeg tar det jeg! Hus,hjem,unger,katter... ikke tenk på det! *smålei* It-konsulent...

 

 

Anonymous poster hash: 8b5ac...2aa

[Anonym bruker]

Har det sånn jeg og og jeg hater uforutsigbarheten. Det er en ting at han jobber overtid og i helger, men at han ikke klarer å si i fra eller ta telefonen når jeg ringer for å finne ut når han kommer, det liker jeg virkelig ikke.

Hvor vanskelig er det å ringe når man skulle ha sluttet/vært hjemme og si at det ble overtid i dag også? Spessielt når man står å tripper i døra med to små fordi man hadde planer om diverse ting så snart han kom hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: f52ff...343

[Anonym bruker]

Mannen min var slik også. Han kunne lyve ofte å si han var på vei hjem. Så tok det yttligere to timer før han dukket opp, tar ti min å kjøre. Da kom han med de utroligste historiene. Kø, to biler som hadde kræsjet, noen hadde blitt påkjørt, han måtte skifte dekk på bilen osv osv. Jeg skjønte jo at han kom med løgn.

Det var alltid jeg som måtte være hjemme med syke barn, og hvis jeg også var syk samtidig som barna var det ikke snakk om å stille opp. Han jobbet til langt ut på kveld og vi så han nesten ikke.

 

Jobben ble så viktig at familie kom som nr 2, dette førte til mange krangler. Nesten så vi gikk fra hverandre pga jobben og alle løgnene.

 

Det toppet seg da jeg ble hasteinnlagt på sykehuset og han valgte jobben fordi han mente det sikkert ikke var noe alvorlig. Han fikk seg en real oppvekker da jeg nesten mistet livet.  

 

Han har heldigvis tatt seg sammen nå og hjelper til mer hjemme. Jeg er fortsatt alvorlig syk så trenger at han stiller opp.

 

Han har heldigvis endret seg nå.

Anonymous poster hash: e1f05...742