Er dette en reaksjon på dårlig selvtillit??

[Anonym bruker]

Jeg har planlagt å ta ungene med i lekeland i morgen. Vi skal innom bestemoren til mannen på morgenen (9-10-tida), siden vi ikke har sett henne på flere uker. Normalt blir vi hos henne en snau time. Etter det drar vi rett til lekeland. Vi må hjem til klokka fire pga. ungenes trening. Da mannen min fikk vite det setter han i den jeg-nekter-å-tro-det-grimasen og roper foran ungene at hvorfor i all verden skal vi til henne, det er jo kjempeteit, da blir det ikke tid nok til å gå i lekeland, og så ler han litt sånn hovent. Jeg ble sur, og sa til ham etterpå på tomannshånd at neste gang han har en mening om det JEG har planlagt å bruke fridagen MIN på med ungene, så setter jeg pris på at han kommuniserer den på en annen måte. Da fikk jeg vite at dette måtte jeg tåle, og at enhver annen normal person ville heller tenkt seg om og sagt at ja, det var jo dårlig planlagt. Han synes også at reaksjonen min vitner om at jeg har dårlig selvtillit. Jeg vil gjerne vite hva dere synes. For ordens skyld er mannen min på jobb og ikke fysisk involvert i morgendagens aktiviteter i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 5c14c...220

[Siamese Hellhound]

Det har vel ingenting med dårlig selvtillit å gjøre. Da hadde du vel vært mer usikker på om du hadde funnet på noe dumt, og at han sikkert ar rett osv.

 

Synes det høres ut som en helt super dag for ungene. Etter et par timer i lekeland er de vel rimelig kjørt uansett, så dere får sikkert nok av tid.

[Siamese Hellhound]

Og ja, det er dårlig gjort av ham å latterliggjøre deg foran ungene. Det har heller ingenting med dårlig selvtillit hos deg å gjøre, men manglende respekt hos ham. Pluss at han lærer ungene at det er greit å være oppgitt over mamma som tar kjempeteite avgjørelser.