Er det krise at barna leker med puter?

[Tired mama]

Når jeg er i tvil om ting er ok eller ikke tenker jeg alltid: "hva er det verste som kan skje?"

 

Jeg lar barn være barn. Her leker de med både putene og pleddene som "tilhører" sofaen. De får leke med dem og bygge hus og hytter med dem. Gjerne med spisestuestolene og sofabordet til hjelp.

 

De synes det er gøy, og det er stimulerer både kreativitet og rollelek. Får noen ganger lov til å være med jeg også.

 

Har så utrolig gode minner fra da jeg var barn og lagde hele kjøkkenet om til et diiiigert hus! Håper at barna mine også kan få slike gode minner fra sin barndom. :-)

[Anonym bruker]

 

 

Dine barn eller felles barn?

 

For meg er ikke dette krise. Noen mennesker liker å ha ro og orden i stua si da (da burde de kanskje ikke ha barn)

Uansett. Her høres det ut som det er noe annet som ligger bak. Hvem klikker vel fordi barna leker med sofaputene?

 

Anonymous poster hash: 9bb5d...dad

Mine barn. Tror ikke det ligger så mye annet bak, han synes bare ikke at dem hører etter som de burde og derfor synes han det er greit å kritisere og kjefte på dem hver dag. Han er sånn at bygger de tog på golvet så må dem rydde det opp med engang dem går fra det, så de bygger togbane, rydder, bygger, rydder..ofte 3.4 ganger iløpet av en dag.

 

Anonymous poster hash: 54036...b99

Er du sikker på at du vil ha en sånn mann i samme hus som dine barn? Jeg hadde nemlig hatt mine tvil...

 

 

 

Anonymous poster hash: 513fe...58a

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det lov. Barna mine for lov til nesten alt. De rydder etter seg (før leggetid), og holder et akseptabelt støynivå. Vi leker masse hjemme!

 

Borte gjelder selvfølgelig andres regler.

 

Anonymous poster hash: af110...6fb

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo greit at de lærer å ikke hoppe i sofaen til de skal ut til andre.Anonymous poster hash: b7e0f...abf

Er det normalt å lære barn at det finnes forskjellige regler. Hjemme og borte. Er snakk om å lære barna å tilpasse seg det virkelig liv.

Hjemme brukes sofaen til lek, borte til å sitte i! Med fem barn fra 25 til 4 så har dette aldri hvert noe problem. Anonymous poster hash: eb0b1...13a

Og hvem tror du får jobben i f.eks barnehagen til å lære ungene at å hoppe i sofaen ikke er greit? Du skulle bare visst hvor vanskelig det er enkelte ganger når barn får lov til alt mulig hjemme og ikke skulle få lov til det i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 5e1a9...66d

Hvem sier at barnehagen må lære barna dette? Mine lærte dette av oss foreldre og de hoppet aldri sofaen i barnehagen eller borte. Begynte de i barnehagen ved 2 års aldren og da visste de hvilke regler som gjaldt.

 

Som sakt aldri noe problem når barna er andre steder.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: eb0b1...13a

[Anonym bruker]

Putene skal være i sofaen! Den er også kun til å sitte i, ikke hoppe, herje, turne osv.

Når det er sagt, kan de gjerne lage hytte under spisestuen-bordet, eller ta med leker ned og leke på gulvet i stua. Men de må rydde etter seg og det må være en rolig lek. Skal de leke en mer bråkete lek får de enten være ute eller på rommene sine. Kommer helt an på leken.

 

Hahahah! Du kan umulig ha trollunger med den kustusen der...

 

Anonymous poster hash: e7924...fa8

[Nullstress;)]

 

 

Putene skal være i sofaen! Den er også kun til å sitte i, ikke hoppe, herje, turne osv.

Når det er sagt, kan de gjerne lage hytte under spisestuen-bordet, eller ta med leker ned og leke på gulvet i stua. Men de må rydde etter seg og det må være en rolig lek. Skal de leke en mer bråkete lek får de enten være ute eller på rommene sine. Kommer helt an på leken.

Hahahah! Du kan umulig ha trollunger med den kustusen der...

 

Anonymous poster hash: e7924...fa8

Haha, nei det er sant 😜

[Anonym bruker]

 

Eller er det bare jeg som synes det er ok? Barna tok noen puter fra sofaen og la på golvet og latet som om det var lava på golvet og så måtte dem gå på putene. Bråket ikke etter noe slikt, men tok også en pute fra en stol og hoppet litt på den.

 

Samboern blir sur på dem, sier dem må lære seg å høre etter, at dette ikke går ann osv. ender med at minste begynner å gråte og begge går på rommet sitt.

 

Kjefter på meg også, sier det må gå ann å si ifra til dem innimellom, at dem må lære seg å oppføre seg, at dem ikke kan leke her i stua men på rommene sine.

 

Etterpå går han rundt og shiner opp stua, legger alle puter pent på plass, setter stoler i passe avstand fra bordet, tørker bort noe fra sofaen osv.

 

Det er sånn med alt, han klager på barna hver eneste dag og jeg blir så lei..ok ja, barna hører ikke alltid etter og man må si fra to ganger men jeg orker ikke høre på klaging på dem hver dag. Først klager han på dem, så kritisere han meg fordi jeg ikke får skikk på dem.

Barna er normale barn som ikke har noe problemer av noe slag, litt livlige men snill med andre og omtenksomme. Synes ikke de fortjener all kritikken..

 

Anonymous poster hash: 54036...b99

For en fjott. Hva er viktigst: at barna koser seg og utvikler seg mentalt, motorisk, følelsesmessig og samtidig samarbeid, gjennom lek og morro, eller at putene ligger riktig?

 

Anonymous poster hash: 8d22a...ff5