Flere enn meg som har opplevd noe lignenede? angst relatert.

[Anonym bruker]

Har siden jeg var barnet hatt det slik. Når jeg legger meg og kroppen blir tung- ligger i stadiet mellom søvn og ''bevisshet'', om du kan kalle det slik. Så kjennes det ut som et blytungt teppe legger seg over meg, og da kommer automatisk de vonde drømmene frem- noe som fører til panikk hos meg, for da kan jeg plutselig ikke bevege meg lenger.

 

Jeg kommer meg omsider ''løs'', og da er jo allerede adrenalinet i full gang som følger til at resten av natten forblir søvnløs....

 

Fikk påvist Panikkangst og PSTD hos psykriater, etter et parsykehusopphold for noen år siden. 

 

Jeg har sluttet på medisinene jeg fikk da, pga ny graviditet. Nå som dette er ute av kroppen igjen, er natturoen tilbake igjen..

 

 

Er det noen flere her inne som sliter med angst? Opplever noen lignende tilfeller?

 

 

 

Mvh. HI

Anonymous poster hash: 27cd3...948

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 27cd3...948

[Anonym bruker]

Søvnparalyse heter det.

 

Anonymous poster hash: 0ea62...fe8

[JessicaM50]

Jepp, skjedd meg før! Helt grusomt, opplevelsen min hvertfall... Men det sies at hvis man er veldig stresset kan det føre til dette, og jeg hadde ikke angst når dette skjedde meg, men er man bekymret og stresset så er det vel større sjans for at det skjer.

[Anonym bruker]

Høres fælt ut å ha det slik, og vil bare uttrykke sympati. Jeg har aldri opplevd noe slikt. Merker jo innimellom at tankene kan være tyngre på kvelden og natta enn på dagen. Pleier å jage vekk de onde tankene bare ved å tenke på noe annet. Jeg tar styringen inni meg og bestemmer meg for at det er jeg som er sjefen for tankene mine og at jeg styrer dem 100%. Jeg bestemmer meg for å tenke på noe hyggelig som ferieturer, ting jeg drømmer om å gjøre i fremtiden etc.

 

Anonymous poster hash: 238e5...6ff

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste har den samme følelsen, men at de ikke lar seg skremme av den. Den "tilstanden" mellom søvn og besvisshet er egentlig bare at kroppen slapper fullstendig av. Det er faktisk en gave. Mange som har angst kjenner ikke på den følelsen, de føler alltid uro. Jeg tror du må akseptere og erkjenne den tilstanden som noe godt og da vil kanskje tankene/drømmene endre seg også?

 

Anonymous poster hash: ffd19...be9