Kanskje ikke svigerforeldrene som er problemet, men deg?

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er sjokkert over hvor mange her inne som har VELDIG spesielle svigeforeldre!! Er det mulig liksom?? Jeg har selv vært i noen forhold oppigjennom årene og aldri hatt noe problem med svigeforeldrene. Ikke noen K min venninnekrets heller. Lurer derfor på om det er svigebarna som er sære, om dere er personer som generelt ikke går overens med andre mennesker??

 

Anonymous poster hash: cf4f5...10d

[Anonym bruker]

Det samme har jeg tenkt!

Hvis dere med vanskelige svigers kan komme med én bitteliten ting dere kan ta selvkritikk på...?

Det er straks mer troverdig om man har litt selvinnsikt, nemlig.

 

Anonymous poster hash: 5ad86...e0e

[Anonym bruker]

Nei. Mange svigermødre er spesielle, helt typisk det det er en grunn til at det er laget filmer av det og at det er en klisjé.

 

Anonymous poster hash: b1bee...f22

[Anonym bruker]

Tja.... selv har jeg en helt håpløs svigermor. Tenker det er henne og ikke meg. Hun har levd hele sitt liv i en liten sær menighet, er hypokonder og samler på diagnoser (som hun stiller selv). Hun har et stort kontrollbehov og sier mange sårende ting til de rundt seg. Hun forskjellsbehandler barnebarna utfra om foreldrene har gjort noe hun ikke liker. 

 

Både jeg og mannen min missliker henne. Mannen liker nesten mine foreldre bedre enn jeg selv gjør Har et godt forhold til dem da. Så ja, det er henne og ikke oss. 

 

(Svigerfar er en hyggelig fyr da)

Anonymous poster hash: 9f2bb...f03

[Anonym bruker]

"Er det mulig liksom?" Ja, det er mulig, alt er mulig. Om det er noe galt med meg, ja, det er det sikkert, siden min svigermor og jeg kommer ikke godt overens med hverandre, selv om jeg har prøvd. Ja, jeg har faktisk virkelig prøvd, men når hun er så hårsår og egoist og tenker bare på sitt beste, da gidder jeg ikke å bry meg mer. Og det er heldigvis ikke bare jeg som mener det. Min kjære, hans søsken og deres bedre halvdeler mener også det samme, så det er vi det er galt med Hun har forøvrig vært singel helt siden svigerfaren min forlot henne. 

Anonymous poster hash: f3125...4b5

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med svigerforeldrene mine.  Mannen min går til psykolog for å bearbeide barndommen sin.  Jeg diskuterer ikke svigerfamilien med andre fordi jeg synes det er vanskelig å forholde meg til andre uten innsikt i problemstillingen.  Jeg synes det er leit hvis andre eventuelt tror jeg er et troll fordi jeg har valgt å støtte min mann som ønsket å kutte kontakten helt.    

 

Jeg har verdens hyggeligste naboer og kommer godt overens med andre.  Jeg forstår likevel at ANDRE kan ha grunn til å ikke komme overens med sine naboer.  

 

Jeg kommer kjempegodt overens med sjefen min.  Jeg forstår likevel at andre kan ha en sjef fra ¤%&.  

 

Jeg kommer godt overens med foreldrene til ungenes venner.  Jeg forstår at ikke alle er like heldige.  

 

Og så videre.  

Anonymous poster hash: 224de...b15

[Anonym bruker]

Vel. Jeg er godt voksen, har 2 eks-svigermødre som har vært gull. Fantastiske damer som har behandlet meg med høflighet, vist interesse og kjent sin besøkstid.

 

Min nåværende svigermor og far er ikke slik. Makan til konfliktnivå har jeg ikke vært borte i før, så vi valgte å kutte kontakten med de i fjor.

 

Anonymous poster hash: c35ad...6d6

[Anonym bruker]

Personlig har jeg normale, greie svigerforeldre. Mannen har desverre ikke vært like heldig, hans svigerforeldre er ytterst spesielle og vanskelige.

 

Har ingen problemer med å tro at en del av de som kritiserer svigermor har rett, selv om sære svigerdøtre er et vel så utbredt problem.

 

Anonymous poster hash: 77a78...d9d

[Anonym bruker]

Glemte å legge til at ja - det er mye galt med meg (i svigermors øyne). Jeg lever ikke for Jesus, er ikke kristen engang (!), jeg jobber og er ikke hjemmeværende mor, og vi har ganske lik arbeidsfordeling hjemme (altså står jeg ikke opp kl 06.00 om morran for å smøre matpakke til mannen min og jeg ber ikke barna være stille så far kan lese avisa på sofaen når han er ferdig på jobb).

 

Hilsen #4

Anonymous poster hash: 9f2bb...f03

[Anonym bruker]

Nei, det er svigermor. (Ikke svigerfar, han er til å spise opp).

 

Anonymous poster hash: 7aef1...597

[Anonym bruker]

Tja, jeg tror alt er mulig. Mine foreldre er ikke lett å ha med å gjøre, og min mann har vært gjennom mang en "feide" med sin svigermor. Hun er rett og slett et hespetre. Men hun har sine gode sider også, vi har valgt å ha henne i livet vårt og da får både hun og han respektere hverandre. 

 

Mine svigerforeldre er heller ikke så lett hele tiden, de har sterke meninger og er svært religiøs. Jeg respekterer de nok til at jeg ikke orker å starte noe diskusjon eller krangel, så selv om jeg ikke er enig i alt de sier og gjør så holder jeg munn for jeg vil fremdeles ha dem i livet vårt. 

 

Ellers tror jeg nok både mange svigerforeldre og svigerdatter/sønner ofte strekker seg langt, men så gjør ikke den andre parten det. Og dessuten er mange mennesker rett og slett bare klin kokos i topplokket.

Anonymous poster hash: f96f9...497

[**snuskeluska**]

For vår del er jeg ikke uvenner med mine svigerforeldre, men de er bare ikke intreressert. De er pensjonister og har god tid, men de ønsker ikke kommer på besøk til oss, vil ikke passe barnebarna og er generelt lite interessert i oss og barna. Mens søsteren og søsterens barn er svigermor veldig involvert i. Vi har vært sammen i mange år og har 2 barn sammen, men som sagt, oss er hun ikke interessert i. Kun sin datter og hennes familie. Trist men sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Ja, det virker sikkert vanskelig å tro hvis du ikke har opplevd det selv. Jeg går overens med de fleste, men ikke med min svigermor. Har prøvd i 15 år, men nå går det ikke mer. Ville du HI ha funnet deg i at noen :

 

- kjefter på deg fordi hennes venner mener at du og mannen bør gifte dere.

- kritiserer dine foreldre åpenlyst forran deg.

- kjefter på deg fordi mannen har blitt tjukk og da er det vel deg som lager dårlig mat ( når det faktisk er mannen som lager mat og tjukkas genene er fra svigermor sin familie)

- kjefter på deg fordi du tar opp nyfødt baby som skriker. Mener man bare kan reive barnet så dere kan fortsette lunsjen.

- baksnakker alle mannens søsken til deg og baksnakker også deg til de.

- skjeller deg ut til du gråter for så å være den som trøster.

 

Kommer med disse eksemplene fordi du sikkert kan se at denne typen personlighet ikke er påvirket i noen grad av hvordan jeg er. Dette er veldig spesielle meninger og jeg finner meg rett og slett ikke i å bli manipulert på denne måten. Skjønner det er vanskelig å tenke seg at det er mulig med mindre du har svingermor fra helvete selv, men vennligst se på eksemplene mine og se om du ville funnet deg i dette og hvordan du evt. Mener at min oppførsel kan lede til noe av dette.

 

Anonymous poster hash: 082a1...392

[Anonym bruker]

Nå er dette en side der man kan få råd og støtte. Så selvsagt vil da håpløse mannfolk og svigerfamilie være et tema som går igjen. Tror ikke det er noe mer eller mindre av problemer her inne enn i det virkelige liv.

Det blir bare mer synlig. Dette er jo ikke noe man drøfter med kollegaer ved kaffemaskinen.

 

Anonymous poster hash: fc98c...94a

[Anonym bruker]

Min mann har dessverre også vært svært uheldig med valg av svigermor. Jeg derimot er ganske heldig. Men jeg har av og til noe som irriterer meg, og det syns jeg er helt naturlig når man bor 1 uke oppi hverandre på besøk.

 

Anonymous poster hash: 08127...961

[Anonym bruker]

Jeg har ikke snakket med sigermor siden 2004, men det er veldig klart at hun mener alt ille i verden er min personlige feil.  Problemet med det er egentlig bare hva hun gir meg skylden for.

- det er min feil at mannen ikke lenger er sammen med sin x-kone.

x-konen var utro og flyttet seg og barna til ny mann 4 år før jeg kom inn i bildet. så litt vanskelig å se min evil doing i den.

- det er min feil at jeg og min mann fikk to barn sammen. det å få flere barn var et svik mot barna fra forrige ekteksap, og hun kunne absolutt ikke få seg til å være bestemor for flere barn.

 

jeg tar 50% ansvar for den kardinalsynden det var å få barn. det med bestemoringen tar jeg 100% ansvar for. jeg sa greit og ditt valg og hei på deg.  siden jeg ikke skjønte hvorfor man måtte begrense seg til å være bestemor kun for noen - hjertet burde da være stort nok til flere.

- jeg har ødelagt for hennes fanekamp. min mann burde kun tenke på å lave helvete for x-konen, og vie alle døgnets timer til å følge svigers strategi i så henseende.

den er også 100% på meg. jeg skjønte ikke hva godt kunne komme av for noen involverte å være brikke i svigermors spill, som det eneste man skal holde på med.

svigermor mener at x-konen er satan selv, og at mannen har det storveis uten. det hun ikke kan nedlegge er at x-konen gikk fra _henne_ også. det skal hun inderlig ha seg frabedt, og alle skal være et instrument i å dele ut straff.

Anonymous poster hash: 321e7...4eb

[Anonym bruker]

Det er nok mye min skyld og ja.

Hadde jeg funnet meg i å bli overkjørt i meninger, bli med de på ferie om sommeren, feiret jul hjemme hos de hvert år osv. Så hadde vi nok hatt et bedre forhold.

 

Anonymous poster hash: acfca...08a

[Anonym bruker]

Mannen min og svigersøster har en meget spesiell svigermor. Jeg og broren min er helt enige med dem i det.

Anonymous poster hash: 346df...2ce

[Anonym bruker]

Jeg har nok mine sider ja. Det er selvfølgelig vanskelig å se alle sine egne særheter, ettersom man er mer "vant til" dem enn svigermor sine. Men kan nevne en ting, som sannsynligvis er det største problemet med meg, og det er at jeg sliter med sosiale koder, å vite hva som er forventet i forskjellige situasjoner osv.

 

Det er nok mer også, men jeg har vanskelig for å se at noe jeg gjør eller ikke gjør kan forsvare åpenlys forskjellsbehandling av egne barn og barnebarn, som er det jeg reagerer mest på hos svigermor. I følge mannen har hun vært sånn i mange år før jeg kom inn i bildet, så det er vanskelig å se hvordan det kan være min skyld.

Anonymous poster hash: bea84...e93

[Anonym bruker]

Jeg tenkte alltid at "it takes two to tango", og antok at svigermor og jeg ville utvikle et godt forhold. Det stemte ikke, for uansett hva jeg foretok meg i beste mening ble tatt ille opp, snudd og vendt rundt slik at det ble negativt okke som. Svigermor er ikke en balansert og velfungerende person, dessverre, og om hun ikke trumfer gjennom sin vilje hver eneste gang begynner hylekoret og manipulasjonen. 

 

Mannen min ser heldigvis dette klart han og, og orker knapt treffe moren sin lenger. Det er trist at barna ikke har noen besteforeldre fra hans side de kan utvikle noe sterkt forhold til, men vi kan ikke annet enn stikke fingeren i jorda. Vil hun ikke samarbeide og legge godviljen til kan vi ikke tvinge henne, voksne dama. Da blir det heller et avstandsforhold, for det fungerer ikke i det hele tatt.

 

Jeg trodde aldri i verden dette skulle skje meg, for jeg er ikke noen intrigemaker, og vil bare ha enkle, respektbaserte forhold. Men hun tar overhode ingen hensyn til at vi er voksne, har en egen familie, tradisjoner, preferanser og tar egne valg, og da blir det veldig vanskelig. :-/

Anonymous poster hash: 08775...fec

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er sjokkert over hvor mange her inne som har VELDIG spesielle svigeforeldre!! Er det mulig liksom?? Jeg har selv vært i noen forhold oppigjennom årene og aldri hatt noe problem med svigeforeldrene. Ikke noen K min venninnekrets heller. Lurer derfor på om det er svigebarna som er sære, om dere er personer som generelt ikke går overens med andre mennesker??

 

Anonymous poster hash: cf4f5...10d

Jeg har aldri hatt problemer med svigerforeldrene før. Har jo hatt et par kjærester opp igjennom og en samboer før, og det har alltid vært trivelig med svigers før. Nåværende svigers, foreldrene til mannen jeg gifta meg med, har jeg slitt med å komme over ens med. Men det er klart at man må jo ta litt tak i seg selv også. Men jeg har aldri måttet virkelig anstrenge meg for å komme over ens med tidligere svigerforeldre... Så det er vel ikke bare meg...

 

Anonymous poster hash: 6d0c9...8e1

[Anonym bruker]

Nå er dette en side der man kan få råd og støtte. Så selvsagt vil da håpløse mannfolk og svigerfamilie være et tema som går igjen. Tror ikke det er noe mer eller mindre av problemer her inne enn i det virkelige liv.

Det blir bare mer synlig. Dette er jo ikke noe man drøfter med kollegaer ved kaffemaskinen.

 

Anonymous poster hash: fc98c...94a

Godt poeng. Ved kaffemaskina har jeg aldri hatt problemer med svigers

 

Anonymous poster hash: 6d0c9...8e1

[Anonym bruker]

Jepp! At forholdet mellom meg og svigers er anstrengt er faktisk min feil.

 

For det første kommer jeg fra feil familie. Svigermor vokste opp med å hate besteforeldrene mine (hun er oppvokst i samme gate som de bodde ) og faren min og hans søsken. 25 år senere klarer sønnen det praktstykket og dra med seg barnebarnet til disse grusomme menneskene inn i familien (snakk om at karma is a bitch) (svigermor har detaljert fortalt dette til mannen)

 

For det andre har jeg gått på Universitetet. Det er bare idioter som finner på slikt må vite.

 

For det tredje klarte jeg til alt overmål å utdanne meg til det verst tenkelige på dette universitetet, nemlig jurist. Papirflyttere er nemlig søppel, og befinner seg like under tiggere på samfunnets rangstige.

 

Oppsummert kunne hun virkelig ønske at jeg var mer som hennes andre svigerdatter som strøk på frisørlinja og ble gravid med sønnen som 17 åring etter en one Night stand.

 

Men selvkritikk tar jeg. Selvkritikk for at jeg ikke har druknet henne i kjøkkenvasken.

 

Anonymous poster hash: e4c91...aae

[Anonym bruker]

Jeg begynte å tro en stund at det faktisk var meg og ikke svigermor, men heldigvis begynte andre også å se det etterhvert. Hun er veldig falsk og veldig god til å skjule det, men jeg gjennomskuet henne for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: 8ec7e...f47

[Anonym bruker]

Åja er absolutt min feil at svigermor ikke fikk lov å være med på fødselen som hun krevde, hun spurte ikke. At jeg sa "nei takk" var jo det frekkeste av alt! Jeg burde skjemmes!

 

Min feil at hun ikke fikk lov å flytte inn til oss i noen uker etter fødselen fordi hun skulle ta seg av den nyfødte, selv om det var samboer som sa nei når hun sa at hun skulle flytte inn til oss, hun spurte ikke.

 

Min feil at hun røsket babyen vår ut av armene på meg ganske hardt og han begynte å hylskrike, og hun nektet å gi han tilbake til meg, at hun gikk unna meg og prøvde å fysisk hindre meg å få min hylende baby tilbake, ja det var min feil selvfølgelig. Ja min feil at dette skjedde to ganger, tenk at jeg ikke godtok at hun var hardhent og voldsom mot min sønn. Kanskje jeg til og med ba henne om å gjøre dette?

 

Min feil at babyen da ble livredd henne i ca 6 mnd etterpå og hylte bare han så henne. Ja og ikke glem den gangen hun kjeftet på han og sa "hold kjeft jeg er ikke så stygg å se på", fordi han gråt når han så henne. Jeg sa ikke noe men gikk på soverommet for å legge han, og hun løp hylende ut av huset vårt og stod utenfor å hylte som en galning. Det var min feil og sikkert tankeoverføring fra meg fordi jeg hadde håpet at dette skulle skje, ønsker at bestemora kjefter på sitt barnebarn som er min sønn. Og at jeg prøvde å møte de oftere så babyen skulle bli mindre redd, ja det var jo grusomt gjort av meg!

 

Min feil at hun klikket når hun fikk høre navnevalget fordi vi foreldre ikke likte navnet som hun hadde valgt og informert hele slekta si om at han skulle hete. Ja vi er onde som ikke lot henne bestemme navnet på barnet vårt. 

 

Min feil at hun glefser og er frekk hver gang samboer går ut av rommet, selv om jeg ikke har åpnet munnen. 

 

Min feil at hun har null respekt for våre ønsker og behov, og overkjører oss ofte. Og når hun spør om noe og gjør helt motsatt, selvfølgelig min feil. 

 

Og den verste feilen jeg har gjort var vel at jeg fikk henne til overkjøre samboer hele oppveksten hans og etter han ble voksen og frem til nå, dvs hele livet hans. Jeg er jo to mnd elder enn samboer så jeg klarte å overtale henne til dette før han ble født. 

 

Er også min feil at svigerfar som er periodedrikker (drikker alkohol tett i noen uker av gangen og har lange pauser fra alkohol) begynte å drikke før jeg ble født. Så samboer vokste opp i en fattig familie og aldri fikk være med på ting som kostet kr, gikk i slitte klær og mye annet som skjer når man ikke har kr, og følte seg mindre verdt enn andre barn. 

 

Og mye annet som er min feil. Jeg er en skikkelig ondskapsfull svigerdatter!

 

***

 

Vi har selvfølgelig så lite kontakt med de som mulig, og neste gang svigermor gjør et stort "sprell" så bryter vi all kontakt. Er kjempe misunnelig på de som har greie svigerforeldre Skulle ønske jeg også kunne være naiv og mene at det kun finnes snille svigerforeldre og at mange svigerdøtre er slemme, fordi mine svigerforeldre var greie. Unner ingen en slik svigermor som jeg har, svigerfar er ikke så veldig ille egentlig men er på hennes side i alt.

Anonymous poster hash: b6c81...517