Den følelsen....

[Anonym bruker]

Den følelsen du står igjen med når du har måtte mase og kjefte ungene ut av døra på morgenen......den er ikke god!! Skulle gjerne hatt de her nå og gitt de en klem! Det er så vanskelig å holde besinnelsen noen ganger når de motarbeider deg totalt om morgenen! Flere som kjenner seg igjen? :/

 

Anonymous poster hash: df01b...273

[Anonym bruker]

Yes - er der selv i dette øyeblikk, fremdeles med tårer i øynene😩

 

Anonymous poster hash: 8d71b...b2c

[Anonym bruker]

Den er sååå kjip!!! Håper den forsvinner i løpet av arbeidsdagen!! De har nok glemt det nå ! Håper jeg....

 

Hi

 

Anonymous poster hash: df01b...273

[skinnfilla]

Det var litt kavete her i dag , men heldigvis, bet jeg i meg kjeftinga.

Min feil at vi var så seint oppe i dag, uansett.

 

Men har hatt et par dager med verdens verste følelse når ungene er levert.

Og da er jeg sikker på at hele deres dag er ødelagt! Så henter jeg de , og de er over seg av begeistring;)

De har hatt en flott dag, og koblet oss ut i det sekundet de tråkket ut døra.

Vi, derimot, har hatt det helt forferdelig.... Som fortjent:)

Endret 13. oktober 2014 av skinnfilla

[Anonym bruker]

Jeg vet, det er helt grusomt . Jeg har grått av fortvilelse når det har stoppet helt opp og jeg ser vi blir forsinket. 

Før hadde vi mange slike morgener, men det er heldigvis svært få nå.

 

Men for senest en måned siden måtte jeg bare lempe klærne og sekken ut i gangen, dra barnet baklengs ut døren etter føttene, låse og si "Nå drar jeg på jobb, og så får du gå selv mot skolen når du har kledd på deg disse klærne". Følte meg som verdens verste mamma da. Etter den episoden har det heldigvis ikke vært like ille.

Anonymous poster hash: baafb...b1c

[Anonym bruker]

Ja😔 ikke i dag.. Men har noen ganger gått på jobb med klump både i magen og halsen. Ikke gøy..

 

Anonymous poster hash: 6a166...f62

[Anonym bruker]

Oj, ja den kjenner jeg igjenn! Særlig når vi sover litt lenge og jeg må si nei når lillesnuppa vil spise frokost hjemme før hun drar i barnehagen.

 

Her om dagen rusha jeg ut døra og ba eldstemann på 8 om å tusle til skolen siden han hadde brukt så lang tid på å kle på seg. Da jeg kjørte forbi skolen etter å ha levert jentungen i barnehagen, så sto han alene utfor skolen og ventet slik at han kunne vinke til meg når jeg kjørte forbi. Det var en tung dag på jobb gitt.

Anonymous poster hash: 58b0d...496