Hva hadde du gjort?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne (jeg har ansett henne som en VELDIG god venninne.)

Vi sees ikke så ofte, men har hatt mye kontakt bla på Facebook. Her en dag spurte hun om jeg ville være med på et foredrag ang psykisk helse. Det ville jeg gjerne, svarte jeg, og med det samme tok jeg mot til meg og fortalte at jeg sliter med angst selv. Er i en dårlig periode, og syntes det var greit å forklare og være åpen. Hun spurte hvordan dette arter seg, og jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare.....

Etter dette har jeg ikke hørt noe. Følte virkelig jeg betrodde meg til henne, og ble så skuffa da hun ikke svarte.

Vet hun hat sett det jeg har skrevet. (Ser jo det på chatten på fb)

Det er ingenting jeg kan gjøre, annet å sitte her og være kjæmpeskuffa og lei meg når jeg er så langt nede fra før.

Hva hadde dere gjort/følt?

 

Anonymous poster hash: 365c3...9d4

[Anonym bruker]

Det ble kanskje for mye for henne? At hun ikke helt vet hvordan hun skal håndtere det? At hun kanskje tenkte du kunne være hennes støttespiller, og ikke hun din? 

Ring henne, si du er så glad for invitasjonen, be henne på en kaffi en dag  


Åpenhet er GULL!

Anonymous poster hash: 35d31...6c2

[Anonym bruker]

Ja, muligens.. Men dette er en dame med bein i nesa, og har vanligvis et svar på alt. Jeg har sosial angst, så tlf er uaktuelt

 

Anonymous poster hash: 365c3...9d4

[ærlig talt]

Hvor lenge siden er det dere snakket om dette?

Om det er mer enn 1 uke siden, hadde jeg sendt henne beskjed på chat´en. Jeg hadde sagt "Takk for fin samtale sist vi chattet. Det gjorde godt for meg å snakke ut om angsten med en god venninne som du er. Håper ikke det ble for mye for deg".

[Anonym bruker]

Du må si ifra til henne. Skriv melding ser du forteller henne hvordan det oppleves at hun har sett men ikke svart. Fortell henne at du åpna deg til henne nettopp fordi du anser henne som en god venninne.

 

Jeg er venninne med ei som er psykisk syk og jeg er avhengig av at hun forteller meg hvordan ting oppleves hvis ikke sitter jeg ofte igjen med en haug spørsmål jeg er usikker på om det er greit å spørre. Og da sier jeg heller ingenting. Det er ikke en lett situasjon verken for deg eller henne, men åpenhet er viktig. Så hopp i det og fortell. Vis at du setter pris på henne og at du ikke krever eller tenker at hun skal redde deg fra angsten, men være et medmenneske.

 

Anonymous poster hash: 0a421...c19

[Anonym bruker]

Vi snakket om dette på onsdag, så det har enda ikke gått en uke.

Jeg skrev etter et par dager noe sånt som: Det var ikke meningen å syte så her om dagen, syntes bare det var greit å forklare.

Håper du sier fra hvis jeg skriver noe du reagerer på.

Ingen svar. :/

 

Anonymous poster hash: 365c3...9d4

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar fra deg også, anonym 22.13 Ja, kanskje jeg skulle gjøre det

 

Anonymous poster hash: 365c3...9d4