Angsten for at barnet mitt skal dø.

[Anonym bruker]

For snart to år siden mistet vi det kjæreste vi hadde, vårt første ufødte barn i svangerskapsuke 22. Barnet hadde en diagnose som gjorde at det døde. Jeg er nå gravid igjen i uke 28. Jeg elsker dette barnet ubeskrivelig høyt. Frykten for at også dette barnet skal dø er forferdelig. Dette barnet er tilsynelatende frisk så i bunn og grunn har jeg ingenting å bekymre meg over denne gangen. Dette barnet er svært aktivt en ukes tid, så kommer det gjerne ett par dager hvor barnet ikke er så aktivt i magen. Disse dagene hvor barnet er rolig får jeg helt panikk. I dag er dag to med litt aktivitet å jeg er livredd for at noe er galt igjen. Til tross for at barnet har gitt med 5 spark de siste 15min er jeg fortsatt bekymret. Jeg kjenner at barnet har flyttet seg ned i bekkenet, å da blir det alltid roligere. Jeg vet at mesteparten av frykten stammer fra første graviditet. Jeg har snakket med jordmor om dette å hun er en god støtte i tillegg til mannen. Jeg har innsett at denne frykten ikke vil forsvinne. Noen andre som har det slik? Føler jeg egentlig trenger noen trøstende ord her jeg sitter. Del gjerne erfaringer 😊

 

Anonymous poster hash: ca2d6...3d5

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til følelsen din. Hadde det på samme måte.

Å miste i uke 22 høres helt frusomt ut.

Tror det er veldig vanlig å føle slik du gjør etter å ha vært gjennom noe sånt.

Vi fink vite at noe var galt i uke 12 på en helt vanlig gynekologtime. Det slaget jeg fikk meg da var jeg helt fullstendig uforbredt på. Vi valgte å ta det bort.

Men den følelsen satt godt i da jeg ble gravid på ny senere.

Var livredd hele svangerskapet. Redd for at hun bare skulle dø i magen. Hun hadde også perioder hun var veldig stille og jeg ble helt nervevrak.

Snakk med jordmor om det. Er godt å få snakket om det.

Masse lykke til videre i svangerskapet. Prøv å nyt det litt også, om mulig

 

Anonymous poster hash: f6c27...59f

[anel84]

Mista også første barn, og var livredd hele graviditeten. Var ofte på føden å sjekka om ungen hadde det  bra den siste tiden, siden han hadde dager hvor han var ekstremt rolig i magen.

 

Nå har jeg født, og løper å sjekker vogna hele tiden..må jo sjekke at han puster!  Vi kommer alltid til å bekymre oss for våre barn

 

Det er en helt naturlig reaksjon siden du har mista før, men husk at nå er du snart i mål, og har det gått bra så langt, og UL viser normal utviklling, så går det mest sannsynlig bra.

Har du mulighet til å dra på UL privat noen ganger den siste tiden  så gjør det for din egen del. Da får du sett at ungen har det bra, og roa nervene litt  

Jeg var på UL 6 ganger ilø. svangerskapet, helt unødvendig, men godt til mammahjertet.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri mistet noe barn likevel var helt hysterisk gjennom hele svangerskapet å var hele tiden sikker på at jeg kom til å miste barnet.

Jeg var på utallig mange tidlig ultralyd for jeg hele tiden at det var noe galt med barnet.

Tror både fastlegen og sykehuset var ganske dritt lei av meg gjennom de ni månendene hehe!

Var ganske mange ganger på sykehuset også overbevist om at noe var galt.

 

Nå sitter jeg her å planlegger 3 årsdagen til sønnen min

Fikk altså en frisk og sunn gutt som det overhodet ikke var noe galt med

Anonymous poster hash: 41051...eec

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene alle tre. Godt å lese at andre også har hatt det slik uavhengig av bakgrunn. Godt å vite at man ikke er alene eller at man er fullstendig gal. Jeg merker også at jeg er helt nervevrak disse dagene. Jeg klarer ikke slå meg til ro med at alt faktisk er bra. Jeg tørr ikke begynne å tenke på baby utstyr engang fordi jeg ikke er overbevist om at det vil gå bra. Hmm ikke greit 😊.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ca2d6...3d5