Aldri møtt "den store kjærligheten"

[Anonym bruker]

jeg har aldri møtt den store kjærligheten, tror jeg. Dvs aldri møtt en hvor jeg føler at absolutt alt klaffer. Er i et forhold nå, og har barn. Jeg og partneren er veldig ulike, men forholdet fungerer greit nok. Når jeg ser på vennene rundt meg, ser jeg i grunnen veldig få som er i strålende forhold. De fleste er enten single eller i forhold som bare er "helt greie". Er det bare på film (og i sosiale medier) at "alle" møter den perfekte partner og har superbra forhold..?

 

Anonymous poster hash: 235b1...469

[Marriet]

Jeg kjenner ett par som altså er helt perfekte for hverandre. Der er det ingen tvil. Det er som skapt for hverandre. Utrolig harmoniske sammen og forholdet oser av respekt og tillit. Det er altså det eneste paret jeg vet om som utenfra ser perfekt ut. Hva som skjer bak lukkede dører kan jeg jo ikke vite, men dra my pint of view ser det veldig idyllisk ut.

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger erfart at par som virker veldig lykkelige er noe helt annet bak lukkede dører.. Plutselig kommer det frem at de aldri har sex, at en er utro, har en annen legning, er slem osv osv.

 

Anonymous poster hash: eb4e9...535

[Marriet]

Jeg kjenner ett par som altså er helt perfekte for hverandre. Der er det ingen tvil. Det er som skapt for hverandre. Utrolig harmoniske sammen og forholdet oser av respekt og tillit. Det er altså det eneste paret jeg vet om som utenfra ser perfekt ut. Hva som skjer bak lukkede dører kan jeg jo ikke vite, men dra my pint of view ser det veldig idyllisk ut.

Resten av parene jeg vet om er vel helt normale. Opp og nedturer...

[gale damen]

Hvorfor mener du at stor kjærlighet er det samme som at alt klaffer?

Kjærlighet går da langt ut over en romantisk forestilling om evig forelskelse..

[Anonym bruker]

Jeg kjnner noen oar som er helt perfekte for hverandre, liten tvil om at de har tuffet den rette.

Jeg derimot, har aldri funnet vedkommende.
Jeg har hatt mange lange forhold, og jeg har alltid sittet igejn med følelsen på slutten "is this as good as it gets?".
Jeg har aldri funnet ham.
Det er ikke bare det at forholdet blir et hverdagsforhold, det mangler dypere følelser av alle slag. Men det blir en vane, og en trygghet.

Mitt forhold nå er ikke annerledes, vi har vært sammen i 8 år, har to barn sammen og de aller fleste rundt oss vet nok at vi  ikke er den perfekte match, for jeg/vi prøver ikke å overbevise noen om at vi har et strålende forhold  alle tider, at alt er perfekt osv...
Vi hr det fint på vår måte, vi fungerer bra, vi er venner, vi har det moro sammen, vi er gode foreldre og samarbeider supert.
Men vi har vitterlig ingen av oss finnet "the one", og etter flere års jakt begge to på den rette, før vi ble sammen altså... Så har vi slått oss til ro med hverandre.

 

Anonymous poster hash: b3635...358

[kristinehufine]

jeg har aldri møtt den store kjærligheten, tror jeg. Dvs aldri møtt en hvor jeg føler at absolutt alt klaffer. Er i et forhold nå, og har barn. Jeg og partneren er veldig ulike, men forholdet fungerer greit nok. Når jeg ser på vennene rundt meg, ser jeg i grunnen veldig få som er i strålende forhold. De fleste er enten single eller i forhold som bare er "helt greie". Er det bare på film (og i sosiale medier) at "alle" møter den perfekte partner og har superbra forhold..?

 

Anonymous poster hash: 235b1...469

Jeg har møtt den store kjærligheten to ganger. Min første kjærlighet og den jeg er i nå 😊 Den første kjærligheten var intens, veldig lidenskapelig selv om vi ikke hadde sex (kun alt før), og uutholdelig ulykkelig på mange måter. Likevel husker jeg det som om det var i går, og vet hva som skal til i et forhold. Men den første kjærligheten var langt fra perfekt med alt sitt drama, mye tårer, lengting og frustrasjon. Likevel var det så ekte som det kan få blitt! I dag har jeg en mer ukomplisert kjærlighet, men krangling i ny og ned som vi har kommet oss gjennom. Hverdagen har hentet oss inn, og det er ikke sånn at sommerfuglene flakser hver gang vi kysser, har sex eller han tar på meg. Men jeg føler en inderlig forelskelse i perioder, føler meg heldig hver dag og kan ikke leve uten han til tross for at han i perioder jobber mye og vi kan gå lenge uten å se hverandre noe særlig. Så den store kjærligheten kan være så mangt! Forskjellig fra person til person. Og forskjellig ut i fra hva man forventer. Jeg er håpløs romantiker, det er ikke samboeren min. Men jeg ser romantikk i daglige ting han gjør og når det er noe spesielt setter jeg enda mer pris på at han har gitt ekstra innsats 😊