Jeg sliter med å holde fingrene av fatet

[Anonym bruker]

Kontakten er brutt med en jeg har fått for store følelser for.

 

Begge er i forhold. Kanskje er det vi to som egentlig skulle vært sammen, men det er viktigere å verne om den familien vi har enn å finne ut av det.

 

Jeg vet at dette vil bli et fjernt minne med tiden, men jeg må stoppe meg selv fra å sende en sms. Særlig vanskelig om jeg drikker litt vin..

 

Det er helt stille fra hans kant, så han har også bestemt seg for at vi må bryte all kontakt for å satse på den verdifulle familien vi har.

 

Det er vel vanlig å oppleve å få følelser for andre i løpet av et langt samliv, og da føles det vel alltid som om at gresset er grønnere på den andre siden. Så jeg er glad at vi kom til fornuft før noe skjedde. Men, såååå vanskelig!!!

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i følelsen, hva med å gå ned tankerekken forbi nyforelskelsen og tenke på hvordan den egentlige hverdagen ville ha vært. Med snurte ekser, mange barn og en krevende familiesituasjon.

Anonymous poster hash: ce3d1...150

[Anonym bruker]

 

Kjenner meg igjen i følelsen, hva med å gå ned tankerekken forbi nyforelskelsen og tenke på hvordan den egentlige hverdagen ville ha vært. Med snurte ekser, mange barn og en krevende familiesituasjon.

 

Anonymous poster hash: ce3d1...150

De tankene har jeg hatt, og det er det som gjør at jeg klarer å legge fra med dette tilsynelatende perfekte sidespranget

 

Viktigst av alt for meg er barna, og jeg kunne aldri tilgitt meg selv om de måtte leve 50/50 pga mine lidenskapelige følelser.

 

Men akkurat nå er jeg i en fase av det å bryte kontakten som er vanskelig - for følelsene er fortsatt like sterke..

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

 

 

Kjenner meg igjen i følelsen, hva med å gå ned tankerekken forbi nyforelskelsen og tenke på hvordan den egentlige hverdagen ville ha vært. Med snurte ekser, mange barn og en krevende familiesituasjon.

 

Anonymous poster hash: ce3d1...150

De tankene har jeg hatt, og det er det som gjør at jeg klarer å legge fra med dette tilsynelatende perfekte sidespranget

 

Viktigst av alt for meg er barna, og jeg kunne aldri tilgitt meg selv om de måtte leve 50/50 pga mine lidenskapelige følelser.

 

Men akkurat nå er jeg i en fase av det å bryte kontakten som er vanskelig - for følelsene er fortsatt like sterke..

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

Også har jeg et absurd behov for å vite at han har det på samme måte - at han ikke har glemt meg. Samtidig vil jeg at han skal være lykkelig i sitt forhold, og det ville vært tragisk om jeg hadde noe å gjøre med at del ble problemer mellom dem

 

Temmelig dobbeltsidig, altså.,

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Han svarer deg ikke! Han vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Du må komme deg videre. Ikke ødelegg for han og familien.

 

Sats på å gjøre det beste ut av det du har i stedet. Gå nå og inviter mannen din på date. Umulig sier du? Kjøp et sexy antrekk og omsom ha er nattlig treff når barna sover.

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

[Anonym bruker]

Han svarer deg ikke! Han vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Du må komme deg videre. Ikke ødelegg for han og familien.

 

Sats på å gjøre det beste ut av det du har i stedet. Gå nå og inviter mannen din på date. Umulig sier du? Kjøp et sexy antrekk og omsom ha er nattlig treff når barna sover.

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

Svarer han meg ikke? Har jeg skrevet at jeg har tatt initiativ til kontakt? Vi er enige om å holde oss unna hverandre. Jeg syns bare at det er vanskelig.

 

Dette er ikke et tilfelle hvor noe har skjedd - det er følelser som har oppstått og voksne mennesker som har valgt å kutte kontakt som en konsekvens - nettopp for å ikke ødelegge to familier

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Forstår følelsene dine, men ikke gjør det! Jeg møtte min første kjærlighet på fest for tre uker siden, har ikke sett han på 15 år, men der og da var det som ingen tid hadde gått. Vi havnet i senga, men klarte heldigvis å stoppe før det ble samleie ut av det. Jeg har fortalt det til mannen min, og ingenting blir som før for oss tror jeg. Tilliten er brutt, og det vet vi ikke om kan rettes opp igjen. Hold deg unna, konsekvensene er langt større enn du tenker....

 

Anonymous poster hash: 0c9f7...06c

[Anonym bruker]

Forstår følelsene dine, men ikke gjør det! Jeg møtte min første kjærlighet på fest for tre uker siden, har ikke sett han på 15 år, men der og da var det som ingen tid hadde gått. Vi havnet i senga, men klarte heldigvis å stoppe før det ble samleie ut av det. Jeg har fortalt det til mannen min, og ingenting blir som før for oss tror jeg. Tilliten er brutt, og det vet vi ikke om kan rettes opp igjen. Hold deg unna, konsekvensene er langt større enn du tenker....

 

Anonymous poster hash: 0c9f7...06c

Takk for svar Håper det går bra med deg. Slikt kan skje så fort!! Særlig om det er alkohol med i bildet.

 

De følelsene jeg har når jeg er i nærheten av denne mannen er helt absurd sterke, og jeg er så glad for at vi begge har holdt oss unna. Hadde han tatt initiativ vet jeg ikke om jeg hadde klart å trekke meg unna. Der og da føles det helt riktig..

 

Jeg kommer ikke til å kontakte ham igjen - jeg vet at det ikke er verd det. Vi er uansett to som har brutt kontakten, så det er ikke sikkert han hadde vært dum nok til å svare hvis jeg hadde vært dum nok til å melde ham

 

Håper tilliten kommer tilbake til deg og mannen din ❤❤❤

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Uff, det må være veldig vanskelig. Vi har en kar i samme omgangskrets som jeg kjenner jeg lett kunne fallt for. Nå hadde det sikkert ikke vært gjensidig, men om det hadde vært det så vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde hatt viljestyrke til å holde meg unna. Så jeg styrer unna så mye kontakt som jeg kan for å slippe å bli enda mer betatt, for jeg kan ikke risikere det jeg har. Jeg har det jo så godt!

 

Har ingen råd til deg. Bare sympati og lykkeønskninger!!

Anonymous poster hash: 1f733...1d6

[Anonym bruker]

 

Han svarer deg ikke! Han vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Du må komme deg videre. Ikke ødelegg for han og familien.

 

Sats på å gjøre det beste ut av det du har i stedet. Gå nå og inviter mannen din på date. Umulig sier du? Kjøp et sexy antrekk og omsom ha er nattlig treff når barna sover.

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

Svarer han meg ikke? Har jeg skrevet at jeg har tatt initiativ til kontakt? Vi er enige om å holde oss unna hverandre. Jeg syns bare at det er vanskelig.

 

Dette er ikke et tilfelle hvor noe har skjedd - det er følelser som har oppstått og voksne mennesker som har valgt å kutte kontakt som en konsekvens - nettopp for å ikke ødelegge to familier

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

" men jeg må stoppe meg selv fra å sende en sms. Særlig vanskelig om jeg drikker litt vin.. 

 

Det er helt stille fra hans kant, så han har også bestemt seg for at vi må bryte all kontakt"

 

Dette tolket jeg til at du sender sms når du drikker vin og at han ikke svarer. Tok vel feil da.

 

Mitt beste råd er å piffe opp det forholdet du har. Skjønner det er vanskelig, men du må være sterk.

 

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

[Anonym bruker]

Mager trøst, men så sant, så sant: det blir lettere og lettere med tiden. Hver dag som går er bittelitt enklere enn den i går. Selv om det høres usannsynlig ut nå vil det komme en dag da du innser at du ikke lenger tenker på han daglig. Da vil du være veldig glad for det valget du tok nå.

 

Anonymous poster hash: 1d370...c27

[Anonym bruker]

 

 

Han svarer deg ikke! Han vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Du må komme deg videre. Ikke ødelegg for han og familien.

 

Sats på å gjøre det beste ut av det du har i stedet. Gå nå og inviter mannen din på date. Umulig sier du? Kjøp et sexy antrekk og omsom ha er nattlig treff når barna sover.

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

Svarer han meg ikke? Har jeg skrevet at jeg har tatt initiativ til kontakt? Vi er enige om å holde oss unna hverandre. Jeg syns bare at det er vanskelig.

 

Dette er ikke et tilfelle hvor noe har skjedd - det er følelser som har oppstått og voksne mennesker som har valgt å kutte kontakt som en konsekvens - nettopp for å ikke ødelegge to familier

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

" men jeg må stoppe meg selv fra å sende en sms. Særlig vanskelig om jeg drikker litt vin..

 

Det er helt stille fra hans kant, så han har også bestemt seg for at vi må bryte all kontakt"

 

Dette tolket jeg til at du sender sms når du drikker vin og at han ikke svarer. Tok vel feil da.

 

Mitt beste råd er å piffe opp det forholdet du har. Skjønner det er vanskelig, men du må være sterk.

 

 

Anonymous poster hash: 8c1a9...368

Drikker sjelden vin, men gjorde det i går og måtte holde meg fast i bordkanten

 

Skjønner misforståelsen

 

HI

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Har vært i en lignende situasjon selv - med en kollega som jeg så daglig og jobbet ganske tett med. Forelskelsen gikk (heldigvis) over etterhvert og jeg er glad for at det ikke ble noe ut av det. Han var også interessert i meg, men vi valgte begge å satse på det forholdet vi var vi.

 

Det som hjalp for meg var å konsentrere meg om mannen min, legge vekt på de gode sidene han har, jeg tok initiativet til mer sex, skaffet barnevakt litt oftere, passet på å ha det hyggelig i hverdagen. Konsentrerte meg rett og slett i forholdet jeg var i. Det er så lett og se sin egen partners feil og mangler når du er betatt av en annen, og overse/glemme de gode sidene.

 

Vi er fortsatt gift i dag og har det bedre enn før. Han fikk aldri vite om min fling, og det er jeg veldig glad for.

Jeg unner ikke barna mine å ha delt hjem, samt at følelsene mine for mannen min aldri var borte, de bare bleknet litt en periode.

 

Jeg håperdet går fort over for din del og. Det er en grunn til at du valgte å få barn med partneren din. Sett fokuset mot han i stedet for han andre. Det er så spennende å være interessert i, og få bekreftelse fra en når det er hemmelig.. I realiteten er gresset ikke grønnere på den andre siden. Lykke til og gi partneren din en spontan klem!

 

Anonymous poster hash: 18043...c01

[Anonym bruker]

Jeg levde en gang i et godt og stabilt forhold. Vi fikk to barn sammen og jeg hadde en fantastisk mann. Han stilte opp på alle måter for både meg og barna. Han var snillheten selv. Kjekk, morsom og kjærlig.

 

Men så møtte jeg en mann jeg falt pladask for. Jeg hadde aldri kjent en sterkere tiltrekning og følelsene var Gjensidige. Vi var begge i forhold med barn på hver vår kant.

Tiden gikk og vi klarte ikke å kutte kontakten. Jeg prøvde først å være fornuftig, men jeg klarte det ikke, og han klarte det heller ikke.

Det begynte med at vi møttes i helger og etterhvert så utviklet vi et forhold.

Jeg var dønn forelsket og jeg var sikker på at dette var mannen i mitt liv, men jeg nølte med å gå fra samboeren min fordi vi hadde det tross alt trygt og godt, og jeg tenkte på barna oppi det hele.

 

Vel, enden på visen er at samboeren min flyttet ut. Jeg gjorde det slutt med han og min nye flamme gjorde det slutt med samboeren sin.

 

Vi har i dag, 2 år etter flyttet sammen og lever et ok liv. Men jeg skal fortelle deg en ting, og det er at jeg angrer på valget jeg tok hver bidige dag. Det var ikke verdt triste barn, såret familie, alt nettverk som ble borte.

Og drømmemannen, vel han viste seg å bare være en vanlig mann. Den store forelskelsen har lagt seg og jeg får på langt nær den hjelpen og oppmerksomheten som jeg fikk fra min ex samboer. Jeg savner han hver eneste dag.

 

Så mitt råd til deg er - hold deg unna! Om du lever i et godt forhold i dag, ikke ta sjansen! Du sårer barna dine og du kommer garantert til å angre!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9a5b9...7e4

[Anonym bruker]

Jeg levde en gang i et godt og stabilt forhold. Vi fikk to barn sammen og jeg hadde en fantastisk mann. Han stilte opp på alle måter for både meg og barna. Han var snillheten selv. Kjekk, morsom og kjærlig.

 

Men så møtte jeg en mann jeg falt pladask for. Jeg hadde aldri kjent en sterkere tiltrekning og følelsene var Gjensidige. Vi var begge i forhold med barn på hver vår kant.

Tiden gikk og vi klarte ikke å kutte kontakten. Jeg prøvde først å være fornuftig, men jeg klarte det ikke, og han klarte det heller ikke.

Det begynte med at vi møttes i helger og etterhvert så utviklet vi et forhold.

Jeg var dønn forelsket og jeg var sikker på at dette var mannen i mitt liv, men jeg nølte med å gå fra samboeren min fordi vi hadde det tross alt trygt og godt, og jeg tenkte på barna oppi det hele.

 

Vel, enden på visen er at samboeren min flyttet ut. Jeg gjorde det slutt med han og min nye flamme gjorde det slutt med samboeren sin.

 

Vi har i dag, 2 år etter flyttet sammen og lever et ok liv. Men jeg skal fortelle deg en ting, og det er at jeg angrer på valget jeg tok hver bidige dag. Det var ikke verdt triste barn, såret familie, alt nettverk som ble borte.

Og drømmemannen, vel han viste seg å bare være en vanlig mann. Den store forelskelsen har lagt seg og jeg får på langt nær den hjelpen og oppmerksomheten som jeg fikk fra min ex samboer. Jeg savner han hver eneste dag.

 

Så mitt råd til deg er - hold deg unna! Om du lever i et godt forhold i dag, ikke ta sjansen! Du sårer barna dine og du kommer garantert til å angre!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9a5b9...7e4

Jeg kunne ikke fått et mer preventivt svar. Tusen takk!!!

 

Kjempesynd for deg. Klem

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c324b...f0e

[Anonym bruker]

Jeg håper at det ordner seg for deg, og at du finner det riktige valget.

Ta vare på forholdet du har. Se mannen din med nye øyne, og tenk på alt det positive du har sammen med han. Tenk på barna dine.

Som sagt, jeg angrer hver eneste dag på valget jeg tok.

Håper det ordner seg for deg. Jeg vet hvor vanskelig det er.

 

Anonymous poster hash: 9a5b9...7e4