Når barn våkner om natta og er redde

[Anonym bruker]

Hva gjør dere da? Mine er 4 og 6 år gamle. Største er over den værste perioden nå, men kan fortsatt våkne og være redd for at det er mørkt, at det skal brenne i huset, redd elgen ol.  Minste har sovet godt til nå, i det siste våknet ca 3 ganger i uken og er redd..bjørn og mark i senga og sånne ting.

Men hva gjør dere? Minste roper på meg mens han gråter og jeg går inn, trøster han, spør om han vil ha på lyset. Oftest roer han seg og sover godt videre men de gangene han ikke gjør det og fortsatt virker redd har jeg lagt meg sammen med han en stund.

Største kommer inn til oss om han er redd, jeg blir da med tilbake til rommet. Snakker litt og roer han ned, så sover han videre.

Lurer litt på hva dere andre gjør? Før jeg fikk samboer kunne barna komme å ligge i samme seng som meg når de var redde og ikke fikk sove,men nå går det ikke lengre. Samboern synes det er drøyt å legge seg sammen med barna, jeg synes det er en naturlig sak men vil jo heller ikke ha senga fylt med unger hver natt.

 

Anonymous poster hash: 0cac3...e9f

[Anonym bruker]

Hva mener samboeren din du skal gjøre da? La dem ligge og gråte???

 

Anonymous poster hash: 91a35...635

[Anonym bruker]

Hva mener samboeren din du skal gjøre da? La dem ligge og gråte???

 

Anonymous poster hash: 91a35...635

Tja, han mener vel dem er store nok til å være stille og sove natta gjennom sånn som hans barn alltid har gjort. Hvordan det er tenkt gjennomført vet jeg sannelig ikke..

HI

 

Anonymous poster hash: 0cac3...e9f

[Anonym bruker]

Det er faktisk veldig sjeldent det skjer her, selv med fire barn (nå fra 5 til 13 år) tror jeg at jeg kan telle på to hender hvor mange ganger de har våknet av mareritt og redsel om natta til sammen.

 

De få gangene det har skjedd har de enten ropt på meg eller kommet til oss, de gangene de har ropt har jeg gått til dem og lagt med ved siden av dem i sengen til de er rolige og har sovnet igjen. De gangene de har kommet til oss har de fått ligge hos oss resten av natta.

 

Sist gang det skjedde var tidlig på våren, da var det 13-åringen som hadde hatt mareritt og kom opp i vår seng. Han er jo altfor stor til å ligge der, men jeg synes nå det var litt søtt også jeg da og lot han ligge Klokka var rett over fire på natta og han ble liggende der til pappaen sto opp i sekstiden, da lå han på pappa sin pute til han selv sto opp i syvtiden.

Anonymous poster hash: c7e4e...dee

[Anonym bruker]

...om de roer seg og sovner hos seg selv etterpå er det jo ingen grunn til å ta de med i din seng. Men om de ikke hadde roet seg, så hadde jeg lett tatt de med i min seng, så fikk samboer heller sove et annet sted.

Barna skal føle seg trygge på natta! Basta.

Anonymous poster hash: a8878...46f

[Anonym bruker]

Vi er også inne og roer barna. I utgangspunktet ønsker vi at barna skal ligge i sin egen seng, men hvis de kommer tassende på natta blir de aldri kastet ut. 

 

Jeg forteller at dersom de blir redde for noe (eller får besøk av noe, det er gjerne det som skjer, at "noe" kommer inn på rommet og skremmer de), så er det lov å bli streng, og be "det" om å gå. Send det inn til meg, pleier jeg å si, så skal jeg gi det mat (hvis det er noe som skal spise dem) eller hysje det ned (hvis det er noe som bråker) osv. Nevner at det ikke er lov til å skremme, og at det er det greit å si ifra om.

Prøver å få de til å tenke litt på hva vi kan gjøre for at de ikke skal være skumle lenger, som at hvorfor vil dinosauren/monsteret/trollet spise deg? Er det sultent? Okay, hva tror du trollet liker å spise? Pølser? Brødskiver? Okay, men da sender du det inn til meg, så skal jeg lage det. Osv. 

 

Det funker stort sett bra med våre barn, og som regel legger de seg rett ned igjen og sovner fort etter vi har hatt en sånn prat. Innimellom har jeg ventet litt utenfor døra for å høre om de roer seg. Det har hendt at jeg har hørt "Nei! Det er ikke lov til å skremme! Skal du være her må du være snill!" Eller "Gå ned til mamma! Hun lager brødskive til deg.......jada, du skal få leverpostei på." Da får de også sjansen til å jage ut monstrene selv, og så, virker det som, blir det ikke så skummelt neste gang. Nå er det faktisk en stund siden jeg har hørt noe om skumle monstre på rommet. 

Anonymous poster hash: 8dc7c...0c4

[me_87]

Min gutt er bare tre år da,men når han er redd så tar jeg opp å trøster han å snakker beroligende med han.

Hvis han forsatt er redd når jeg prøver å legge han så får han selvsagt ligge i min seng.

Bærer han gjerne tilbake til sin egen seng når han sover dypt ettersom jeg selv sover bedre da.

[Anonym bruker]

 

Vi er også inne og roer barna. I utgangspunktet ønsker vi at barna skal ligge i sin egen seng, men hvis de kommer tassende på natta blir de aldri kastet ut.

 

Jeg forteller at dersom de blir redde for noe (eller får besøk av noe, det er gjerne det som skjer, at "noe" kommer inn på rommet og skremmer de), så er det lov å bli streng, og be "det" om å gå. Send det inn til meg, pleier jeg å si, så skal jeg gi det mat (hvis det er noe som skal spise dem) eller hysje det ned (hvis det er noe som bråker) osv. Nevner at det ikke er lov til å skremme, og at det er det greit å si ifra om.

Prøver å få de til å tenke litt på hva vi kan gjøre for at de ikke skal være skumle lenger, som at hvorfor vil dinosauren/monsteret/trollet spise deg? Er det sultent? Okay, hva tror du trollet liker å spise? Pølser? Brødskiver? Okay, men da sender du det inn til meg, så skal jeg lage det. Osv.

 

Det funker stort sett bra med våre barn, og som regel legger de seg rett ned igjen og sovner fort etter vi har hatt en sånn prat. Innimellom har jeg ventet litt utenfor døra for å høre om de roer seg. Det har hendt at jeg har hørt "Nei! Det er ikke lov til å skremme! Skal du være her må du være snill!" Eller "Gå ned til mamma! Hun lager brødskive til deg.......jada, du skal få leverpostei på." Da får de også sjansen til å jage ut monstrene selv, og så, virker det som, blir det ikke så skummelt neste gang. Nå er det faktisk en stund siden jeg har hørt noe om skumle monstre på rommet.

 

Anonymous poster hash: 8dc7c...0c4

Seriøst???? Så du bekrefter altså barnas fantasier om at det kommer dinosaurer inn på rommet om natta? Herremin, ikke rart de er redde..

Du må jo forklare de at barna dine at dinosaurene er utrydde og at troll kun finnes i eventyrene! Alvorlig talt!! Stakkars barn...

 

 

 

Anonymous poster hash: 62b26...8ae

[Anonym bruker]

Vår var yngre. Men vi forsøkte både madrass på hans rom og deretter madrass til han på vårt rom. Det eneste som snudde trenden med livredd gutt som så både det ene og det andre, var at han fikk ligge mellom oss når han våknet og frem til morgenen. Etter en stund, sikkert måneder, fikk han en bedre søvneytme. Til slutt sov han rundt de fleste netter, og dersom han våknet, fikk han trøst i egen seng og sov videre der. Etter eget ønske også.

Mammahjertet ditt sier hva som er riktig for dere.

 

Anonymous poster hash: 95e99...89f

[Anonym bruker]

Samboeren din er tulling og har ikke noe han skulle ha sagt i denne forbindelse. Han er tydeligvis ikke moden for å ha barn.

Anonymous poster hash: 6a9b8...d77

[Anonym bruker]

Hvis det er hver natt, så skjønner jeg at han ikke har lyst til å ha barna i senga. Hvis det skjer avogtil, så kan han ta ei natt på sofaen.

 

Det beste er å roe barna i egen seng, synes jeg.

 

Anonymous poster hash: dc5e9...5ba

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn fra 5-13 år, men har aldri hatt problemet, men svarer uansett. Det jeg tenker er at du kanskje skal grave litt i hvorfor de drømmer om disse tingene. Ser de noe spesielle filmer de ikke burde se? Omgåes de noen som forer de med historier?

 

Kjøp en drømmefanger å heng over senga til barna 👍

 

Samboer bør uansett ha forståelse for dette.

 

Anonymous poster hash: 52102...1c7