Gravid. Hva nå?

[Anonym bruker]

Jeg fant ut igår at jeg nå er gravid.

Jeg er samboer og forlovet.

Vi har vært gravide én gang før, for 4 år siden. Grunnet utdanning var vi enige om abort, noe jeg har slitt veldig med i ettertid.

 

Jeg er ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider, han jobber som assistent på en fabrikk og går i vikariat på 100%.

Han skal søke seg inn på sisteåret på utdannelsen han har fullført 2 år av tidligere (han har hatt 1friår.) Jeg har per dags dato ingen fast stilling, men jeg klarer meg greit på ekstravakter så lenge det er sykdom i barnehagene jeg veksler mellom å jobbe i.

 

Han har utbetalt rundt 19.000 i mnd og jeg har rundt 14.000. Vil vi klare oss på dette? Hva er mine rettigheter når det gjelder permisjon og eventuelt fødselspenger?

 

Vi leier et lite hus nå, og har ikke mer enn 13.000 kr på BSU til sammen.

 

Vet vi kommer til å bli sett ned på av dere nå, vi fikk mye kjeft her inne for valget vi endte opp med å ta for 4 år siden.

 

Jeg vil virkelig ikke ta abort igjen, jeg klarer ikke! Min samboer vil heller ikke la meg gå igjennom det en gang til, så om vi vet vi vil klare oss greit økonomisk så vil han beholde.

 

Vi har brukt prevansjon, men den har desverre sviktet oss. Er helt fortvilet.

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du er så fortvilet?

 

Joda, det beste hadde vært om du hadde en 100% fast stilling, men det går helt fint uten også. Så lenge du har inntekt har du krav på foreldrepenger, om du er fast ansatt, vikar eller ekstrahjelp spiller ingen rolle. Ta det du kan få av vakter frem til du kan starte permisjonen eller evt blir sykemeldt (blir du sykemeldt får du gjennomsnittslønnen din i sykepenger)

 

At mannen begynner studere neste år betyr at han får en fleksibel hverdag første året med baby, helt perfekt. Han får jo studielån, stipend og kan jobbe litt på siden.

 

Det passer sjelden 100% med barn, men man tilpasser seg og det går bra!

 

Gratulerer med baby på vei

 

Anonymous poster hash: 6ca0a...e37

[Anonym bruker]

Er fortvilet, jeg lovte meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen. Alt skulle være på stell, men det er det langt ifra. Jeg har hatt det veldig tøft denne uken med kvalme og oppkast dagen lang. Trodde det var omgangssyken som hadde kommet i hus, men det var visst noe helt annet. Er ikke mer enn ca 4 uker på vei, er det vanlig å bli så fort dårlig, eller kan det være noe anna?

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også. 

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

[Anonym bruker]

Er fortvilet, jeg lovte meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen. Alt skulle være på stell, men det er det langt ifra. Jeg har hatt det veldig tøft denne uken med kvalme og oppkast dagen lang. Trodde det var omgangssyken som hadde kommet i hus, men det var visst noe helt annet. Er ikke mer enn ca 4 uker på vei, er det vanlig å bli så fort dårlig, eller kan det være noe anna?

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Det er ikke vanlig å bli så dårlig såpass tidlig, men noen blir det jo.

 

Jeg ble det selv, og jeg spydde i 5 mnd, var kvalm hele svangerskapet. Sier ikke at det trenger bli like ille for deg, men om du får en så ekstrem reaksjon på hormonene ville jeg gått til legen på mandag og fått en sykemelding så du er sikret inntekt om du ikke klarer ta vakter i barnehagen.

 

 

Anonymous poster hash: 6ca0a...e37

[Anonym bruker]

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

 

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

 

Er fortvilet, jeg lovte meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen. Alt skulle være på stell, men det er det langt ifra. Jeg har hatt det veldig tøft denne uken med kvalme og oppkast dagen lang. Trodde det var omgangssyken som hadde kommet i hus, men det var visst noe helt annet. Er ikke mer enn ca 4 uker på vei, er det vanlig å bli så fort dårlig, eller kan det være noe anna?

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Det er ikke vanlig å bli så dårlig såpass tidlig, men noen blir det jo.

 

Jeg ble det selv, og jeg spydde i 5 mnd, var kvalm hele svangerskapet. Sier ikke at det trenger bli like ille for deg, men om du får en så ekstrem reaksjon på hormonene ville jeg gått til legen på mandag og fått en sykemelding så du er sikret inntekt om du ikke klarer ta vakter i barnehagen.

 

 

Anonymous poster hash: 6ca0a...e37

Ja, jeg må vel uansett til legen for å bekrefte graviditeten via blodprøve? Er så sliten og engstelig oppe på alt annet nå, det føles bare helt håpløst. :-(

 

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

Det går bra!

 

Ikke bekymre deg sånn. Kom deg til lege til uken og vit at ting ordner seg. Babyen trenger ikke bo i eid hus, den trenger omsorg og kjærlighet. Det er få av oss som husker hvor vi bodde de første 4 årene av vårt liv.

 

Vi kjøpte huset vårt da barna var 1 og 4 år gamle, det gikk helt fint. Dere er virkelig ikke de eneste som får barn i leid bolig, det er ikke skadelig for en baby altså...

 

Anonymous poster hash: 6ca0a...e37

[Anonym bruker]

Dette går bra.

Da vi ble gravide med førstemann hadde faren akkurat kommet inn på skole og skulle begynne to mnd før fødselen. Han jobbet 30% ved siden av skolen, men vi greide oss på 1,3 lønning. Såklart kommer det an på utgiftene deres men dette kan dere jo til en viss grad styre litt selv.

Det ordner seg, sett dere ned å planlegg.

 

Anonymous poster hash: f642a...e02

[Anonym bruker]

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

 

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

 

Ja, vi leier. Siden mannen min tjener såpass dårlig så vil det ta en stund før vi får råd til å kjøpe noe, men det er jo sånn det er innimellom. Fordi om man ikke eier noe selv akkurat nå så betyr ikke det at dere må flytte rundt utallige ganger, vi har iallefall planer om å bo her vi er nå frem til vi får råd til å kjøpe eget. Hvis man vil ha alt perfekt før man får barn så tror jeg mange ender opp uten, rett og slett fordi livet aldri blir helt perfekt Jeg ser ikke på det at vi leier som noe problem, jeg vet at vi etterhvert vil få råd til noe eget om vi planlegger godt. Sett dere opp budsjett og en spareplan. 

 

Det viktigste er at dere ønsker dere dette barnet og klarer å se fordelene istedet for ulempene. Økonomi er viktig, men nå som du er i den situasjonen du er så vil jeg si at dette helt klart kan la seg gjøre og at dere med den inntekten dere har pr nå klarer å tilby ett barn alt det trenger. Det varierer vel litt på hvor i landet man bor, men vi har iallefall grei økonomi sålenge vi prioriterer riktig og planlegger fremover.

 

Så må du jo også tenke sånn at når mannen din er ferdig utdannet så vil han kunne få en bedre betalt jobb(sannsynligvis) og du vil kanskje også ha en helt annen jobbsituasjon innen barnet er kommet og permisjonen over, det er tross alt ett godt stykke frem i tid, så det er mange muligheter

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

[Anonym bruker]

Det går bra!

 

Ikke bekymre deg sånn. Kom deg til lege til uken og vit at ting ordner seg. Babyen trenger ikke bo i eid hus, den trenger omsorg og kjærlighet. Det er få av oss som husker hvor vi bodde de første 4 årene av vårt liv.

 

Vi kjøpte huset vårt da barna var 1 og 4 år gamle, det gikk helt fint. Dere er virkelig ikke de eneste som får barn i leid bolig, det er ikke skadelig for en baby altså...

 

Anonymous poster hash: 6ca0a...e37

Nei, det er sant det du sier. Sitter å flirer av meg selv og alle bekymringene som plutselig faller inn skallen på meg nå! Huffameg!

 

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

Så må du også huske at den type stress du føler nå sikkert kan gjøre at du føler deg verre enn du ville gjort om du klarte å slappe av og glede deg over dette. Så fort du finner roen så kan det være at det verste avtar. Ønsker deg masse lykke til, jeg er sikker på dette kommer til å gå kjempebra om dere ønsker å bære frem barnet. Det meste kommer til å ordne seg veldig greit, det er jeg sikker på

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Ja, vi leier. Siden mannen min tjener såpass dårlig så vil det ta en stund før vi får råd til å kjøpe noe, men det er jo sånn det er innimellom. Fordi om man ikke eier noe selv akkurat nå så betyr ikke det at dere må flytte rundt utallige ganger, vi har iallefall planer om å bo her vi er nå frem til vi får råd til å kjøpe eget. Hvis man vil ha alt perfekt før man får barn så tror jeg mange ender opp uten, rett og slett fordi livet aldri blir helt perfekt Jeg ser ikke på det at vi leier som noe problem, jeg vet at vi etterhvert vil få råd til noe eget om vi planlegger godt. Sett dere opp budsjett og en spareplan.

 

Det viktigste er at dere ønsker dere dette barnet og klarer å se fordelene istedet for ulempene. Økonomi er viktig, men nå som du er i den situasjonen du er så vil jeg si at dette helt klart kan la seg gjøre og at dere med den inntekten dere har pr nå klarer å tilby ett barn alt det trenger. Det varierer vel litt på hvor i landet man bor, men vi har iallefall grei økonomi sålenge vi prioriterer riktig og planlegger fremover.

 

Så må du jo også tenke sånn at når mannen din er ferdig utdannet så vil han kunne få en bedre betalt jobb(sannsynligvis) og du vil kanskje også ha en helt annen jobbsituasjon innen barnet er kommet og permisjonen over, det er tross alt ett godt stykke frem i tid, så det er mange muligheter

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, får håpe vi får bo her så lenge vi vil. Er så redd huseier kommer for å fortelle at han vil selge huset. Trives så godt her! Vi bor i et barnevennlig område, kort vei til bhg og butikker. Vi er avhengige av bil pga jobbsituasjon, har dere det? Eller er det noe dere måtte kvitte dere med? Tusen hjertelig takk for et langt og godt svar. Jeg tror jeg blir mamma iløpet av 2015. =D

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

Gratulerer!! Dette kommer til å gå veldig bra!!

Ett barn bryr seg ikke om det bor i ett hjem foreldrene eier eller leier, ett barn trenger kjærlighet og omsorg! :-)

Lykke til!!

Anonymous poster hash: a2cae...674

[Anonym bruker]

 

Så må du også huske at den type stress du føler nå sikkert kan gjøre at du føler deg verre enn du ville gjort om du klarte å slappe av og glede deg over dette. Så fort du finner roen så kan det være at det verste avtar. Ønsker deg masse lykke til, jeg er sikker på dette kommer til å gå kjempebra om dere ønsker å bære frem barnet. Det meste kommer til å ordne seg veldig greit, det er jeg sikker på

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, det er klart. Tusen takk for svar. =) Det er jo noe vi begge har på lista vår, å bli foreldre. Ingen av oss vil ta abort, jeg tror bare vi har litt panikk begge to. Han har fått lese denne tråden han også, og han sitter nå med et lurt smil på munnen. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Ja, vi leier. Siden mannen min tjener såpass dårlig så vil det ta en stund før vi får råd til å kjøpe noe, men det er jo sånn det er innimellom. Fordi om man ikke eier noe selv akkurat nå så betyr ikke det at dere må flytte rundt utallige ganger, vi har iallefall planer om å bo her vi er nå frem til vi får råd til å kjøpe eget. Hvis man vil ha alt perfekt før man får barn så tror jeg mange ender opp uten, rett og slett fordi livet aldri blir helt perfekt Jeg ser ikke på det at vi leier som noe problem, jeg vet at vi etterhvert vil få råd til noe eget om vi planlegger godt. Sett dere opp budsjett og en spareplan.

 

Det viktigste er at dere ønsker dere dette barnet og klarer å se fordelene istedet for ulempene. Økonomi er viktig, men nå som du er i den situasjonen du er så vil jeg si at dette helt klart kan la seg gjøre og at dere med den inntekten dere har pr nå klarer å tilby ett barn alt det trenger. Det varierer vel litt på hvor i landet man bor, men vi har iallefall grei økonomi sålenge vi prioriterer riktig og planlegger fremover.

 

Så må du jo også tenke sånn at når mannen din er ferdig utdannet så vil han kunne få en bedre betalt jobb(sannsynligvis) og du vil kanskje også ha en helt annen jobbsituasjon innen barnet er kommet og permisjonen over, det er tross alt ett godt stykke frem i tid, så det er mange muligheter

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, får håpe vi får bo her så lenge vi vil. Er så redd huseier kommer for å fortelle at han vil selge huset. Trives så godt her! Vi bor i et barnevennlig område, kort vei til bhg og butikker. Vi er avhengige av bil pga jobbsituasjon, har dere det? Eller er det noe dere måtte kvitte dere med? Tusen hjertelig takk for et langt og godt svar. Jeg tror jeg blir mamma iløpet av 2015. =D

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

 

Ikke ta bekymringene før de kommer Jeg har bil, mens mannen holder på å ta førerkort nå - men han kommer til å ha busskort frem til han får seg en jobb der han tjener litt mer. Vi må ikke på død og liv ha bil, og uten hadde vi spart masse penger, men jeg synes det er verdt det. Og med barn er det iallefall helt topp å kunne være "selvstendig" på den måten man er med bil. Vi har i grunnen ikke måtte gi avkall på noe, annet enn at jeg shopper mindre til meg selv og planlegger matinnkjøpene mine bedre hver uke I tillegg har det ikke blitt noe særlig med ferieturer, men det er egentlig mye på grunn av at vi har to katter vi ikke kan reise fra. Vi hadde en utenlandstur på sensommeren når vi hadde "kattevakt" bare. Men vi har i grunn råd til ganske mye, så kan ikke klage i det hele tatt. Vi spiser god mat hver dag, frøkna har alt hun måtte trenge og mye mer til, vi bor fint og komfortabelt og har råd til å finne på ting med jevne mellomrom med mindre vi sparer til noe spesielt.Ferier har vi også råd til om vi velger å prioritere det og spare, så det at dere får barn trenger ikke bety at dere må gi avkall på all verden.

 

Dette kommer til å gå kjempefint og det kommer til å bli helt topp for deg å bli mamma i 2015! 

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

[Anonym bruker]

 

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Vi har tre barn og leier bolig. Man kan være gode foreldre uten å eie et hus! Barnet trenger et hjem ja, men det overlever fint selv om foreldrene ikke har huslån.

 

Anonymous poster hash: 4b8bd...e1e

[Anonym bruker]

 

Så må du også huske at den type stress du føler nå sikkert kan gjøre at du føler deg verre enn du ville gjort om du klarte å slappe av og glede deg over dette. Så fort du finner roen så kan det være at det verste avtar. Ønsker deg masse lykke til, jeg er sikker på dette kommer til å gå kjempebra om dere ønsker å bære frem barnet. Det meste kommer til å ordne seg veldig greit, det er jeg sikker på

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, det er klart. Tusen takk for svar. =) Det er jo noe vi begge har på lista vår, å bli foreldre. Ingen av oss vil ta abort, jeg tror bare vi har litt panikk begge to. Han har fått lese denne tråden han også, og han sitter nå med et lurt smil på munnen. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

 

Så bra Det er lov å kjenne på panikken, det har jeg rett som det er jeg og helt til jeg innser hvor fantastisk bra jeg har det ( og ikke minst min fantastiske mann!) Alle må få lov å frike ut litt innimellom Len deg tilbake, prøv å slapp av og nyt at det vokser ett lite liv inni deg.

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei! Vi tjener akkurat det samme som dere pr dags dato og har ei frøken 40% pluss at vi planlegger ett barn til nå. Vi har satt opp budsjett og regnet på det meste og dette kommer vi til å klare fint, så det gjør dere også.

Man kan tilpasse seg mye så denne gangen synes jeg du skal glede deg over å være gravid og vidunderet som skal skje. Vær nøye med å sett dere opp budsjett og spar så mye dere kan frem til babyen kommer så skal dette gå helt fint!

 

Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Leier dere også? Vi har ingen mulighet til å kjøpe oss noe på lang tid om vi bare er oss 2, blir vi 3 tar det enda lenger tid også. Føler sånn på det, å ikke kunne gi en eventuell baby et fast hjem. Moren min har aldri eid noe selv, og jeg har flyttet utallige ganger i min egen barndom. Vil egentlig ikke videreføre akkurat det genet!

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Vi har tre barn og leier bolig. Man kan være gode foreldre uten å eie et hus! Barnet trenger et hjem ja, men det overlever fint selv om foreldrene ikke har huslån.

 

Anonymous poster hash: 4b8bd...e1e

Ja, det vet jeg for foreldrene mine er verdens beste. Det jeg er redd for er at vi er nødt til å flytte rundt og ikke få kjøpt oss noe eget før barnet blir stort og husker hvor det har bodd. Jeg vet at for meg var dette strevsomt i barndommen, og jeg ønsker ikke den samme opplevelsen for mitt barn. Jeg mente overhodet ikke at man ikke er gode nok foreldre altså, aldri i verden. Jeg er bare redd og bekymret for alt nå, for jeg har mistet kontrollen litt. Og det er jeg ikke noe særlig flink pike i. =P

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

 

 

 

Så må du også huske at den type stress du føler nå sikkert kan gjøre at du føler deg verre enn du ville gjort om du klarte å slappe av og glede deg over dette. Så fort du finner roen så kan det være at det verste avtar. Ønsker deg masse lykke til, jeg er sikker på dette kommer til å gå kjempebra om dere ønsker å bære frem barnet. Det meste kommer til å ordne seg veldig greit, det er jeg sikker på

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, det er klart. Tusen takk for svar. =) Det er jo noe vi begge har på lista vår, å bli foreldre. Ingen av oss vil ta abort, jeg tror bare vi har litt panikk begge to. Han har fått lese denne tråden han også, og han sitter nå med et lurt smil på munnen. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Så bra Det er lov å kjenne på panikken, det har jeg rett som det er jeg og helt til jeg innser hvor fantastisk bra jeg har det ( og ikke minst min fantastiske mann!) Alle må få lov å frike ut litt innimellom Len deg tilbake, prøv å slapp av og nyt at det vokser ett lite liv inni deg.

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Fikk helt gåsehud av svaret ditt jeg. Jeg er ikke bare gravid. Det er jo en liten spire inne i magen min! Vi får vel tenke over natten, men jeg tror vi allerede har tatt valget. Egentlig før jeg skrev dette innlegget og. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

[Anonym bruker]

 

 

 

Så må du også huske at den type stress du føler nå sikkert kan gjøre at du føler deg verre enn du ville gjort om du klarte å slappe av og glede deg over dette. Så fort du finner roen så kan det være at det verste avtar. Ønsker deg masse lykke til, jeg er sikker på dette kommer til å gå kjempebra om dere ønsker å bære frem barnet. Det meste kommer til å ordne seg veldig greit, det er jeg sikker på

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Ja, det er klart. Tusen takk for svar. =) Det er jo noe vi begge har på lista vår, å bli foreldre. Ingen av oss vil ta abort, jeg tror bare vi har litt panikk begge to. Han har fått lese denne tråden han også, og han sitter nå med et lurt smil på munnen. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

Så bra Det er lov å kjenne på panikken, det har jeg rett som det er jeg og helt til jeg innser hvor fantastisk bra jeg har det ( og ikke minst min fantastiske mann!) Alle må få lov å frike ut litt innimellom Len deg tilbake, prøv å slapp av og nyt at det vokser ett lite liv inni deg.

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34

Fikk helt gåsehud av svaret ditt jeg. Jeg er ikke bare gravid. Det er jo en liten spire inne i magen min! Vi får vel tenke over natten, men jeg tror vi allerede har tatt valget. Egentlig før jeg skrev dette innlegget og. =)

 

Anonymous poster hash: 39033...6f7

 

Godt å høre  

 

Anonymous poster hash: 0b5d2...a34