Utbrent. Eller??

[Anonym bruker]

Jeg har fått "diagnosen" utbrent, men det er gjort lite for å finne ut om det kan være noe annet som gjør at jeg føler meg som jeg gjør. Kjenner at legen har tatt veldig lett på situasjonen min. "Hun er sikkert bare utbrent, hun har jo fortalt at hun gjør mye både på jobb og på fritiden, så det kan ikke være noe annet..." Jeg har slitt med svimmelhet og følelsen av søvnmangel i mange i år. Har ofte kløe i huden, som kommer spesielt når jeg er sliten. Føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke får gjort alt jeg burde, kroppen vil ikke alltid samarbeide! Jeg vil så gjerne gjøre alt, men får det ikke til! Alt bare stokker seg i hodet mitt, klarer ikke sortere, får ikke til å gjøre ting i det tempoet jeg vanligvis klarer.  Blir fort sliten av små enkle aktiviteter som å henge opp klær, og bruker lang tid på å hente meg inn. Må virkelig presse meg til å gjøre de tingene jeg MÅ om dagen, for om jeg setter meg ned og tar en pause, tar det lang tid å starte igjen. Ofte ender det med at jeg ikke fullfører det jeg startet på. Blir skjelven og helt gele i hele kroppen. Finnes det andre diagnoser enn utbrent som jeg kan be legen om å sjekke opp? Eller bør jeg bare slå meg til ro med det legen sier og akseptere at dette kommer til å ta lang tid å bli bra av? Uff, føler at ting går så sakte! Jeg vil blir bra NÅ!

Anonymous poster hash: 994c0...32a

[Anonym bruker]

Så mange som leser, men ingen som svarer...

Anonymous poster hash: 994c0...32a

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg, men siden du etterlyser svar så skal du få et:)

 

Hva er det du MÅ gjøre da? Jeg synes du skal tenke nøye gjennom hva som virkelig MÅ gjøres, og så skal du lære deg kunsten å DELEGERE.

Uansett årsak til at du er så utslått så må du ta hensyn til situasjonen slik den er her og nå. Det nytter ikke å bare forlange at 'jeg vil bli bra nå!'.

Det kommer uansett til å ta tid å bli bra, det finnes nok ingen pille som fikser alt, så hva med å ta en alvorlig prat med fastlegen og be ham/hun tenke på alternative diagnoser.

I mellomtiden må du vise at du tar tilstanden din alvorlig og ikke bare ignorerer den. Bli veldig, veldig flink til å delegere, og jobb med å akseptere situasjonen din.

God bedring!

 

Anonymous poster hash: 6c7dd...3ad

[Anonym bruker]

Neih, er jo ikke lett og vite årsak?

 

Jeg er jo hele tiden trøtt, smerter i nakke og prikking i hud, glemmer ord, dårlig balanse, dårlig hukommelse. Legger meg samtidig med 10åringen, sover dårlig, trøtt og vondt i kroppen når jeg våkner.

 

Jeg antar jeg er frisk, men med to barn som er aktive, 100% leder jobb, stort hus og hytte og et sosialt liv jeg ikke klarer og følge opp, tenker jeg det er normalt hvordan jeg føler... JEG må vurdere hva som bør prioriteres, men tror nok at jeg bare er "utbrent" pga feil prioritering, så jeg kjører nå på og bør etter hvert senke krav slik at jeg IKKE ender opp sykemeldt pga feilprioritering i mitt liv.

 

Jeg sier ikke at du er som meg, nå snakker jeg kun om meg. Hvis du mener du feiler noe mer alvorlig bør du kreve bedre utredning fra lege evt søke opp spesialister. For meg handler det om å endre fokus.

Anonymous poster hash: f6bca...52d

[Anonym bruker]

Synes du bør snakke med legen din igjen å fortelle at du er bekymret. Da kan han kanskje si litt mer til deg om hva annet det kan være.

Slik du har det minner litt om meg. Jeg er konstant sliten, orker så og si ingenting. Bare det å skulle sette inn i oppvaskmaskinen eller tørke over bordet er et slit. Jeg har begynt hos psykolog og har funnet ut at jeg nok er mye sliten pga at jeg har litt følelsesfobi (ikke ønsker å føle på sterke følelser). Dette tar mye energi fra meg, siden jeg bruker energi på å ubevisst unngå situasjoner der jeg kan bli konfrontert, få negativ kritikk, blir sjelden veldig glad osv. I tillegg har jeg full jobb, er alenemamma til to barn. Har ingen sosial kontakt nesten fordi jeg rett og slett ikke orker å gjøre noe etter jobb/helger. 

Jeg sier ikke at det er det samme for deg som for meg (for det er det sikkert ikke), men bare ønsker å belyse at det kan være sammensatt. At du i tillegg til å slite deg ut kan det ligge noe psykisk under som er med på å forsterke dette.

Men hadde jeg vært deg ville jeg uansett gått til legen en gang til.. Sjekk deg for diabetes, jernmangel (og kanskje noen andre mangler). Om dette ikke er hele grunnen kan slike mangler være med på å gjøre deg enda mer sliten. 

Anonymous poster hash: d9426...903

[Anonym bruker]

Takk for svar! Ser at jeg kanskje bør endre syn på situasjonen min, for hvis jeg er utbrent hjelper det å ikke å benekte det... Da blir det jo bare verre. Jeg er jo sykemeldt, så nå er tiden for å endre "rutiner" i hverdagen.. Hadde bare håpet på at det kanskje kunne være noe enklere som feilet meg, noe som gikk å behandle raskt....

Hi

Anonymous poster hash: 994c0...32a

[Anonym bruker]

Mitt råd er: Lytt til kroppen! Den sier som oftest i fra hva du bør gjøre.

 

Jeg overså i lang tid sorg, fysisk sykdom, insomnia, samlivsproblemer og ubalanse i mitt sosiale liv. Det endte med at jeg våknet delvis lam på den ene siden av kroppen. Jeg trodde jeg hadde blitt akutt veldig syk og kontaktet lege. Enden på visa var at jeg endte opp med utbrent-diagnose. Jeg feiler visstnok ingenting rent fysisk, men jeg må innrømme at jeg sliter litt mentalt etter alle fysiske plager som varte 3-4 år. Nå er jeg frisk, men ved stress kommer symptomene tilbake.

 

Jeg tenker ikke over utbrent-diagnosen, men har erkjent overfor meg selv at "kroppen min tåler ikke så mye". Så tar jeg hensyn til det.

 

Om du, HI, ikke begynner å ta deg selv alvorlig kan du ende opp VELDIG syk. 

Tenk igjennom ting nå som du er sykmeldt. Trenger du veiledning i form av hvordan du skal prioritere? Du må finne en god balanse i hva du du må og ikke må. Og stell pent med deg selv

Lykke til!

Anonymous poster hash: 783d8...800

[Anonym bruker]

Men jeg kjenner ikke faresignalene enda... Hvordan klare å skille mellom stress som er greit og stress som ikke er så bra? Jeg har vært der at kroppen rett og slett sluttet å samarbeide, musklene reagerte ikke Var på sykehuset og de tok masse tester, trodde jeg hadde en ganske nerve sykdom, guilliand barret ett eller annet. Vet ikke hvordan det skrives. jeg er redd for å overse signaler fra kroppen og havne der en gang til... Hvor lang tid vil det ta å komme seg fra utbrentheten egentlig? Hi

Anonymous poster hash: 994c0...32a

[Anonym bruker]

 

Men jeg kjenner ikke faresignalene enda... Hvordan klare å skille mellom stress som er greit og stress som ikke er så bra? Jeg har vært der at kroppen rett og slett sluttet å samarbeide, musklene reagerte ikke Var på sykehuset og de tok masse tester, trodde jeg hadde en ganske nerve sykdom, guilliand barret ett eller annet. Vet ikke hvordan det skrives. jeg er redd for å overse signaler fra kroppen og havne der en gang til... Hvor lang tid vil det ta å komme seg fra utbrentheten egentlig? Hi

 

Anonymous poster hash: 994c0...32a

 

Ikke tenk på hvordan andre reagerer på utbrenthet. Vi reagerer alle veldig forskjellig!

Stress er ikke bra, punktum!

Når du opplever at kroppen streiker er dette et signal du skal ta på alvor. Og for din egen mentale helse, vil jeg anbefale deg ordentlig utredning. Ellers kommer det itl å ligge i bakhodet at "jeg er nok ikke utbrent, jeg har nok en alvorlig sykdom".

Jeg brukte ca 4 år på å bli frisk fra utbrentheten. Men jeg tok lange omveier med antidepressiva, pluss at jeg ikke sykmeldte meg.

Ikke bare for din egen del, også for din familes del, ta vare på deg selv!

 

Anonymous poster hash: 783d8...800