Erfaringer med sakkyndig i barnefordelingssak?

[Anonym bruker]

Skal til rettssak, og jeg leser og hører så mye rart om sakkyndige. Ut fra hva jeg kan se, er det rettet mye kritikk.  

 

Det er påstått at de ofte har manglende kompetanse da de ikke trenger å ha noen erfaring fra retten i det hele tatt.

 

De har både liten evne og vilje til å gå inn i konflikten i dybden. Dette er et problem i saker hvor det er asymmetriske konfliktforhold (f eks en av partene har psykopatiske trekk og er mer interessert i å skape enn å løse konflikt) og i saker hvor barnet er utsatt for heftig manipulasjon.

 

I tillegg hører jeg fra folk som har personlig erfaring med sakkyndige, hvor de mener sakkyndige har misforstått og feiltolket dynamikken i relasjonene totalt. Gjerne fordi de danner seg oppfatninger som er basert på observasjon av familiesettingen over noen timer på en dag.

 

Er det virkelig så ille? 

 

Sakkyndige sin rapport er et tungtveiende bevis, og jeg blir litt redd om alt skal stå og falle på en person som kanskje ikke forstår hva jeg har slitt med gjennom forholdet og hvorfor ting ble som de ble.

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring fra barnefordelingssaker, men fra andre typer saker.

Og jeg tror ofte at mennesker som IKKE får medhold i sin sak, som ikke får sen sakkyndige på sin side osv oppriktig mener at dette skyldes at den sakkyndige (eller andre)  har misforstått eller feiltolket.

 

Det ligger jo i konfliktens natur at partene er sterkt uenige. Om en sakkyndig faller den på en konklusjon som gagner den ene parten, så tviler jeg på at det får den andre parten til å endre mening om hverken konflikten i seg selv, om problemene, om løsningene osv - dessverre!

 

Det betyr ikke at den sakkyndige mangler kompetanse. ofte er så er de svært kompetente til å ta vanskelige avgjørelser i komplekse saker hvor partene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige i forhold til utredning og i mange tilfeller ikke vil medvirke i egen sak.

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke erfaring fra barnefordelingssaker, men fra andre typer saker.

Og jeg tror ofte at mennesker som IKKE får medhold i sin sak, som ikke får sen sakkyndige på sin side osv oppriktig mener at dette skyldes at den sakkyndige (eller andre)  har misforstått eller feiltolket.

 

Det ligger jo i konfliktens natur at partene er sterkt uenige. Om en sakkyndig faller den på en konklusjon som gagner den ene parten, så tviler jeg på at det får den andre parten til å endre mening om hverken konflikten i seg selv, om problemene, om løsningene osv - dessverre!

 

Det betyr ikke at den sakkyndige mangler kompetanse. ofte er så er de svært kompetente til å ta vanskelige avgjørelser i komplekse saker hvor partene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige i forhold til utredning og i mange tilfeller ikke vil medvirke i egen sak.

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Det skal sies at det jeg har hørt fra privatpersoner, er fra folk som fikk medhold.

 

Og det jeg har lest på nett, er ikke skrevet av privatpersoner, men forskjellige typer fagfolk som f eks dommere og advokater mm.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ikke erfaring fra barnefordelingssaker, men fra andre typer saker.

Og jeg tror ofte at mennesker som IKKE får medhold i sin sak, som ikke får sen sakkyndige på sin side osv oppriktig mener at dette skyldes at den sakkyndige (eller andre)  har misforstått eller feiltolket.

 

Det ligger jo i konfliktens natur at partene er sterkt uenige. Om en sakkyndig faller den på en konklusjon som gagner den ene parten, så tviler jeg på at det får den andre parten til å endre mening om hverken konflikten i seg selv, om problemene, om løsningene osv - dessverre!

 

Det betyr ikke at den sakkyndige mangler kompetanse. ofte er så er de svært kompetente til å ta vanskelige avgjørelser i komplekse saker hvor partene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige i forhold til utredning og i mange tilfeller ikke vil medvirke i egen sak.

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Det skal sies at det jeg har hørt fra privatpersoner, er fra folk som fikk medhold.

 

Og det jeg har lest på nett, er ikke skrevet av privatpersoner, men forskjellige typer fagfolk som f eks dommere og advokater mm.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

 

 

lenke?

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

[Anonym bruker]

Jeg fikk medhold i min sak, men det såret meg veldig på et punkt jeg fikk kritikk i sakkyndig rapport på et område jeg ikke var blitt spurt om i det hele tatt. Sakkyndig hadde kun hørt fra motparten og konkludert ut fra det.

 

Anonymous poster hash: 6af0f...d61

[Iiiiik]

Det er jo en sårbarhet i at så store avgjørelser baseres helt eller delvis på en eller to personers vurdering av situasjonen. Sannsynligvis har begge parter i en slik sak sin sakkyndige, hvis den ene vurderer det feil i favør av far, pleier den andre å vurdere det feil i favør av mor.

 

Dette er jo komplekse vurderinger og vil selvfølgelig være avhengig av sakkyndiges kompetanse, erfaring, egne opplevelser, egen livssituasjon osv osv. Jeg er usikker på om jeg tror at ordningen er god, men ser ikke helt hva som ville vært bedre. Det kunne selvfølgelig kun vært jurister som vurderte, men jeg er ikke sikker på at det hadde gjort det bra heller.

[Anonym bruker]

Det er jo en sårbarhet i at så store avgjørelser baseres helt eller delvis på en eller to personers vurdering av situasjonen. Sannsynligvis har begge parter i en slik sak sin sakkyndige, hvis den ene vurderer det feil i favør av far, pleier den andre å vurdere det feil i favør av mor.

 

Dette er jo komplekse vurderinger og vil selvfølgelig være avhengig av sakkyndiges kompetanse, erfaring, egne opplevelser, egen livssituasjon osv osv. Jeg er usikker på om jeg tror at ordningen er god, men ser ikke helt hva som ville vært bedre. Det kunne selvfølgelig kun vært jurister som vurderte, men jeg er ikke sikker på at det hadde gjort det bra heller.

Nei, det utnevnes kun en sakkyndig av retten. Det er sjelden man får be om en "2nd opinion" fordi sakkyndige skal som regel betales av partene selv. Partene får ikke velge sakkyndig.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

[Iiiiik]

 

Det er jo en sårbarhet i at så store avgjørelser baseres helt eller delvis på en eller to personers vurdering av situasjonen. Sannsynligvis har begge parter i en slik sak sin sakkyndige, hvis den ene vurderer det feil i favør av far, pleier den andre å vurdere det feil i favør av mor.

 

Dette er jo komplekse vurderinger og vil selvfølgelig være avhengig av sakkyndiges kompetanse, erfaring, egne opplevelser, egen livssituasjon osv osv. Jeg er usikker på om jeg tror at ordningen er god, men ser ikke helt hva som ville vært bedre. Det kunne selvfølgelig kun vært jurister som vurderte, men jeg er ikke sikker på at det hadde gjort det bra heller.

Nei, det utnevnes kun en sakkyndig av retten. Det er sjelden man får be om en "2nd opinion" fordi sakkyndige skal som regel betales av partene selv. Partene får ikke velge sakkyndig.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

 

OK, da tok jeg feil. Har vært i fylkesnemda mange ganger og da legger gjerne barneverntjenesten og foreldrene frem hver sin sakkyndige vurdering og trodde det var det samme i rettssystemet.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har ikke erfaring fra barnefordelingssaker, men fra andre typer saker.

Og jeg tror ofte at mennesker som IKKE får medhold i sin sak, som ikke får sen sakkyndige på sin side osv oppriktig mener at dette skyldes at den sakkyndige (eller andre)  har misforstått eller feiltolket.

 

Det ligger jo i konfliktens natur at partene er sterkt uenige. Om en sakkyndig faller den på en konklusjon som gagner den ene parten, så tviler jeg på at det får den andre parten til å endre mening om hverken konflikten i seg selv, om problemene, om løsningene osv - dessverre!

 

Det betyr ikke at den sakkyndige mangler kompetanse. ofte er så er de svært kompetente til å ta vanskelige avgjørelser i komplekse saker hvor partene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige i forhold til utredning og i mange tilfeller ikke vil medvirke i egen sak.

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Det skal sies at det jeg har hørt fra privatpersoner, er fra folk som fikk medhold.

 

Og det jeg har lest på nett, er ikke skrevet av privatpersoner, men forskjellige typer fagfolk som f eks dommere og advokater mm.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

 

 

lenke?

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Nå har jeg vært innom temmelig mange sider etterhvert, og kan ikke lete frem alle sammen, men her er to "lettles-lenker" som kort forklarer hva problematikken går ut på.

 

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread276793/#post_297562

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/22/533309.html

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

[Anonym bruker]

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

[Anonym bruker]

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Så utrolig godt å høre!

 

Flere?

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har ikke erfaring fra barnefordelingssaker, men fra andre typer saker.

Og jeg tror ofte at mennesker som IKKE får medhold i sin sak, som ikke får sen sakkyndige på sin side osv oppriktig mener at dette skyldes at den sakkyndige (eller andre)  har misforstått eller feiltolket.

 

Det ligger jo i konfliktens natur at partene er sterkt uenige. Om en sakkyndig faller den på en konklusjon som gagner den ene parten, så tviler jeg på at det får den andre parten til å endre mening om hverken konflikten i seg selv, om problemene, om løsningene osv - dessverre!

 

Det betyr ikke at den sakkyndige mangler kompetanse. ofte er så er de svært kompetente til å ta vanskelige avgjørelser i komplekse saker hvor partene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige i forhold til utredning og i mange tilfeller ikke vil medvirke i egen sak.

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Det skal sies at det jeg har hørt fra privatpersoner, er fra folk som fikk medhold.

 

Og det jeg har lest på nett, er ikke skrevet av privatpersoner, men forskjellige typer fagfolk som f eks dommere og advokater mm.

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

 

 

lenke?

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

 

Nå har jeg vært innom temmelig mange sider etterhvert, og kan ikke lete frem alle sammen, men her er to "lettles-lenker" som kort forklarer hva problematikken går ut på.

 

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread276793/#post_297562

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/22/533309.html

 

Anonymous poster hash: ef50f...ad8

 

 

 

Begge artiklene her er av Rune Fardal. Den ene artikkelen lenker sågar til den andre. Han er EN person i en debatt.....

Han mener altså at et gjennomgående trekk i høykonfliktsaker er at den ene parten er narsissistisk eller har personlighetsforstyllelse, og at en sakkyndig ofte har problemer med å se dette??

 

Det er kanskje mulig det i noen tilfeller, men jeg tror også du vil finne historier som sier akkurat det motsatt hvis du leter etter disse sidene av historiene:). Jeg tror ikke ting er så ensidig som fardal vil ha det til!

 

Anonymous poster hash: 31c22...3c4

[Iiiiik]

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Ikke for å være kjip, men dette bekrefter jo akkurat det HI er redd for - at sakkyndige bestemmer seg for at en har rett og en tar feil. Det kan hende det i denne situasjonen var helt riktig, men hvis eksen din hadde svart på det samme spørsmålet, ville han sikkert sagt at sakkyndige hørte kun på mor, jeg ble svartmalt og sakkyndig lot seg lure av henne. Eller noe sånt... Det er jo problemet i så konfliktfylte saker, det skal noe til å føle seg hørt hvis konklusjonen går imot deg.

[Anonym bruker]

 

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Ikke for å være kjip, men dette bekrefter jo akkurat det HI er redd for - at sakkyndige bestemmer seg for at en har rett og en tar feil. Det kan hende det i denne situasjonen var helt riktig, men hvis eksen din hadde svart på det samme spørsmålet, ville han sikkert sagt at sakkyndige hørte kun på mor, jeg ble svartmalt og sakkyndig lot seg lure av henne. Eller noe sånt... Det er jo problemet i så konfliktfylte saker, det skal noe til å føle seg hørt hvis konklusjonen går imot deg.

 

 

Det bekrefter ingen ting, rapporten var på flere sider, og jeg har ikke skrevet mer enn en av tingene som ble nevnt der. Sakkyndig vurderte vår omsorgskompetanse veldig nøye. Han delte omsorgsevnen inn i fire kategorier, og begrunnet godt hvorfor han vurderte oss som han gjorde. Jeg opplevde det som en veldig ryddig prosess der vi begge fikk mulighet til å uttale oss, og der samspillet med barnet ble nøye vurdert.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

[Anonym bruker]

 

 

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Ikke for å være kjip, men dette bekrefter jo akkurat det HI er redd for - at sakkyndige bestemmer seg for at en har rett og en tar feil. Det kan hende det i denne situasjonen var helt riktig, men hvis eksen din hadde svart på det samme spørsmålet, ville han sikkert sagt at sakkyndige hørte kun på mor, jeg ble svartmalt og sakkyndig lot seg lure av henne. Eller noe sånt... Det er jo problemet i så konfliktfylte saker, det skal noe til å føle seg hørt hvis konklusjonen går imot deg.

 

 

Det bekrefter ingen ting, rapporten var på flere sider, og jeg har ikke skrevet mer enn en av tingene som ble nevnt der. Sakkyndig vurderte vår omsorgskompetanse veldig nøye. Han delte omsorgsevnen inn i fire kategorier, og begrunnet godt hvorfor han vurderte oss som han gjorde. Jeg opplevde det som en veldig ryddig prosess der vi begge fikk mulighet til å uttale oss, og der samspillet med barnet ble nøye vurdert.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

 

Han gjorde forresten sin virdering av min eksmanns samarbeidsvilje slik at han først hørte på hva jeg hadde å si om saken, og så snakket han siden med min eksmann og stilte ham en del spørsmål. Konklusjonen hans var basert på min eksmanns egne uttalelser.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

[Iiiiik]

 

 

 

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Ikke for å være kjip, men dette bekrefter jo akkurat det HI er redd for - at sakkyndige bestemmer seg for at en har rett og en tar feil. Det kan hende det i denne situasjonen var helt riktig, men hvis eksen din hadde svart på det samme spørsmålet, ville han sikkert sagt at sakkyndige hørte kun på mor, jeg ble svartmalt og sakkyndig lot seg lure av henne. Eller noe sånt... Det er jo problemet i så konfliktfylte saker, det skal noe til å føle seg hørt hvis konklusjonen går imot deg.

 

 

Det bekrefter ingen ting, rapporten var på flere sider, og jeg har ikke skrevet mer enn en av tingene som ble nevnt der. Sakkyndig vurderte vår omsorgskompetanse veldig nøye. Han delte omsorgsevnen inn i fire kategorier, og begrunnet godt hvorfor han vurderte oss som han gjorde. Jeg opplevde det som en veldig ryddig prosess der vi begge fikk mulighet til å uttale oss, og der samspillet med barnet ble nøye vurdert.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

 

Han gjorde forresten sin virdering av min eksmanns samarbeidsvilje slik at han først hørte på hva jeg hadde å si om saken, og så snakket han siden med min eksmann og stilte ham en del spørsmål. Konklusjonen hans var basert på min eksmanns egne uttalelser.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Jeg mener ikke å si at vurderingen var feil, det kan meget godt hende at den var helt korrekt. Poenget mitt er bare at hvis eksen din hadde svart, så ville HI fått et annet svar. Tror du ikke det?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Min erfaring med sakkyndig er veldig god. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var veldig skeptisk, men det viste seg å være en sindig person med beina godt plantet på bakken. Han sa klart i fra før vi startet at han ikke var ute etter å lure meg, og at dersom noe var uklart kom han til å spørre meg. Da rapporten forelå, var jeg helt satt ut av hvor godt han hadde tolket situasjonen. Min eksmann kan være veldig raus og sjarmerende, men mot meg var han forferdelig. Sakkyndig så faktisk dette, og stilte seg tvilende til farens samarbeidsvilje- og evne. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Ikke for å være kjip, men dette bekrefter jo akkurat det HI er redd for - at sakkyndige bestemmer seg for at en har rett og en tar feil. Det kan hende det i denne situasjonen var helt riktig, men hvis eksen din hadde svart på det samme spørsmålet, ville han sikkert sagt at sakkyndige hørte kun på mor, jeg ble svartmalt og sakkyndig lot seg lure av henne. Eller noe sånt... Det er jo problemet i så konfliktfylte saker, det skal noe til å føle seg hørt hvis konklusjonen går imot deg.

 

 

Det bekrefter ingen ting, rapporten var på flere sider, og jeg har ikke skrevet mer enn en av tingene som ble nevnt der. Sakkyndig vurderte vår omsorgskompetanse veldig nøye. Han delte omsorgsevnen inn i fire kategorier, og begrunnet godt hvorfor han vurderte oss som han gjorde. Jeg opplevde det som en veldig ryddig prosess der vi begge fikk mulighet til å uttale oss, og der samspillet med barnet ble nøye vurdert.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

 

Han gjorde forresten sin virdering av min eksmanns samarbeidsvilje slik at han først hørte på hva jeg hadde å si om saken, og så snakket han siden med min eksmann og stilte ham en del spørsmål. Konklusjonen hans var basert på min eksmanns egne uttalelser.

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

 

Jeg mener ikke å si at vurderingen var feil, det kan meget godt hende at den var helt korrekt. Poenget mitt er bare at hvis eksen din hadde svart, så ville HI fått et annet svar. Tror du ikke det?

 

 

Som sagt var sakkyndigs konklusjon basert på min eksmanns uttalelser, ikke mine. Jeg gjorde ham oppmerksom på noe jeg syntes var vanskelig, og han snakket med min eksmann før han gjorde seg opp en mening selv. Det var ikke snakk om lureri eller å ta den enes ord for god fisk uten å la den andre uttale seg. Det mener jeg er en ryddig og god prosess. Eksmannen min er sikkert ikke enig iat min vilje til samarbeid er bedre enn hans, men så har vi også helt ulike syn på hva et godt foreldresamarbeid er. 

 

Anonymous poster hash: 8a3b3...fff

[Iiiiik]

Det høres ut som en ryddig prosess, jeg er enig i det.