Angående sure og smålige svigerinner.....

[Anonym bruker]

Vi er flere som har dem altså?

 

Hva er greia? Jeg forstår det virkelig ikke. De har giftet seg med en mann, men driter i familien hans. Er sur, smålig og humørsyk i sosiale lag sammen med dem. Sier mye drit og er direkte ufin....

 

Selv skjønner man ikke hva som er galt. Hva har jeg sagt? Hva har jeg gjort? Og man må passe seg for hva man nettopp sier og gjør hver gang man er sammen, for ellers kan ting bli galt.

 

Seg selv, sitt og sin familie er verdens univers selvsagt, men man sier ikke noe på det. Nikker og smiler bare. Men motsatt vei går det tydeligvis an å gi blaffen.

 

Tenker de ikke på at de faktisk må forholde seg til mannens familie også? Hvorfor ikke prøve å oppføre seg littegranne da i det minste.......

Anonymous poster hash: 6b678...481

[Anonym bruker]

Så du sitter og er bombesikker på at DU oppfører deg skikkelig.

Jeg tenker man ofte får tilbake det man sender ut så svigerfamilie er nok ikke helt uskyldige.

 

Anonymous poster hash: 40a43...d1b

[Anonym bruker]

Jeg har to svigerinner som er veldig, veldig forskjellige. Men begge to er hyggelige og jeg trives med begge!

 

Anonymous poster hash: e851f...c57

[Anonym bruker]

Tipper det ofte er de samme som blir omtalt som smålige, fekke og urimlige svigerinner som er dem som forteller om sin smålige, frekke og urimlige svigerfamilie. Sånne ting pleier å gå begge veier.

Anonymous poster hash: 62a22...71e

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med svigerfamilien min.  Mannens søster er av den typen som forventer mye og gir lite.  Vi har aldri kommet overens.    

 

Min brors kone er verdens hyggeligste.  Jeg har også god kontakt med familien hennes.  Min bror har flyttet til hennes hjemsted (langt herfra), men vi besøker hverandre i ferier, føler oss fullstendig som hjemme når vi besøker hverandre og har aldri hatt noen konflikter.  

 

Noen mennesker går ikke overens.  I noen tilfeller tror jeg det bare er dårlig kjemi, i andre tilfeller er det kanskje bare den ene part som er problematisk.  

 

Anonymous poster hash: d6909...a12

[Anonym bruker]

Når hele svigerfamilien, bortsett fra samboerens søster, liker meg og gjerne vil ha meg på besøk, mens hun hater meg, så er det nok ikke meg og min oppførsel det står på tror jeg... Vi velger å ikke omgås henne for å slippe all negativitet, mens vi har tett og godt forhold til resten av samboers familie.

Anonymous poster hash: 6483c...87b

[Anonym bruker]

Når jeg er sammen med svigers og da er alles svigerinne. Tråkker keg tydeligvis alltid i rett i salaten. Uansett hvor uskyldig jeg tror en ting er, blir det skikkelig stille som om jeg har truffet en nerve. Min svoger ringte ved et tilfelle rundt til alle familiemedlemmene og slang dritt om noe jeg hadde sagt, som jeg trodde var en helt vanlig ting å snakke om. Poenget mitt er; er ikke alltid lett å være svigerinne.

 

Anonymous poster hash: ed283...909

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle, så har jeg virkelig prøvd! Selvsagt går det begge veier, og jeg har prøvd på mange mulige måter å tilnærme meg henne, slik at vi kan ha et godt forhold. Vi har heller ikke noe dårlig forhold, men vi er veldig forskjellige og jeg orker ikke hennes store humørsvingninger. De kan ødelegger min egen dag. Så derfor oppsøker jeg henne ikke er enn jeg må.

 

Det er ikke bare jeg som opplever henne slik. Vi er flere i familien. Selvsagt går det begge veier. Jeg er overhodet ikke perfekt selv, men jeg er ikke ufin og ufordragelig i måten jeg prater til andre på.

Sitter ikke og gjesper og virker uinteressert når noen prater om noe som opptar dem.

 

HI

Anonymous poster hash: 6b678...481

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje en av disse sure og smålige svigerinnene. Jeg deltar så sjeldent som mulig i min manns familietilstelninger, eller dvs, vi blir som regel ikke invitert (!).

 

Den dysfunksjonelle triaden mellom hovedsakelig svigermor og hennes to andre barn orker jeg ikke delta eller engasjere meg i. De to andre som er godt over 30 år har begge familier, men har likevel ikke styr på økonomien, får derfor masse cash av sine foreldre, og må ha konstant barnevakt fordi de er så slitne.  Jeg føler de bruker min mann sine foreldre helt opp og hans foreldre muliggjør denne oppførselen ved å alltid stille opp. Vi har god økonomisk styring og inviterer mine svigerforeldre hjem til oss, men de har aldri tid, grunnet arbeid. De klarer som regel heller ikke ringe når min mann fyller år eller lignende, og tar heller aldri kontakt med oss for å se våre barn. Det virker faktisk som om de driter loddrett i vårt liv....Merkelig, synes jeg, at de som regel alltid har tid til sine andre to barn og deres barn

 

Jeg føler at det straffer seg å klare seg selv i den familien. alt jeg vil er egentlig at de skal vie oss litt av sin tid. Jeg er ikke ute etter hverke penger eller barnevakt. Men når det blir på den måten, blir jeg så såret at det er lettere å ikke ha noe med dem å gjøre! 

Anonymous poster hash: f28ba...864

[Anonym bruker]

Min taklet ikke at jeg kom inn i familien etter å ha vært enerådende i flere år. Min mann var alltid underdog i søskenflokken og blomstret opp når vi ble sammen (gikk ned 30 kg og fikk jobb høyt opp i staten). Vi har også fått barn (de har ikke felles barn fordi de ville være uavhengige sier de) og liker å reise til hjembygda for kvalitetstid med besteforeldrene.

 

Anonymous poster hash: 28b65...358

[Anonym bruker]

Min taklet ikke at jeg kom inn i familien etter å ha vært enerådende i flere år. Min mann var alltid underdog i søskenflokken og blomstret opp når vi ble sammen (gikk ned 30 kg og fikk jobb høyt opp i staten). Vi har også fått barn (de har ikke felles barn fordi de ville være uavhengige sier de) og liker å reise til hjembygda for kvalitetstid med besteforeldrene.

 

Anonymous poster hash: 28b65...358

 

 

Har vi samme svigerinne eller? Min har heller ikke taklet at jeg kom inn i familien etter at alle danset etter hennes pipe i alle år. Hun og venninnene hennes kunne plutselig ikke lenger bruke mannen til å være sjåfør etter fest, passe ungene osv uten at han måtte rådføre seg med meg, om det passet for familien vår at han gjorde det der og da. Han har også sluttet å drikke hver helg, fikk barn, ordnet opp i økonomien, fikk sitt første egne hus og kom ut av depresjonen. Han lar seg ikke lenger manipulere, og det faller ikke i god jord. Jeg har visst ødelagt ham og har ikke vært god for ham, så her prøvde svigerinna å splitte oss i laaaang tid. Da vi kuttet kontakten med henne, fortalte hun til alle at det var min skyld, at jeg har vært så jævlig mot henne og frøs henne ut (selv om det var mannens avgjørelse å kutte kontakten).

 

Anonymous poster hash: 6483c...87b