Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #1 Skrevet 9. oktober 2014 Var lykkelig nygift (1 mnd siden bryllupet) og gravid 8 uker på vei.... så helt ut av det blå satt han i sofan å ba om skilsmisse! Jeg var så lykkelig for en uke siden, og nå har jeg og min datter som jeg hadde fra før måtte flytte inn på gjesterommet hos min mor , som er over 1 time unna mannen. Dermed har ikke datteren min lenger en barnehage å gå i. Har ingen leilighet. Ingen jobb. INGENTING pga han. Skjønner ikke at det er mulig å være så uansvarlig og egoistisk.... han ga meg ikke en sjanse en gang.Har også bestilt time til abort.... for jeg kan aldeles ikke få en liten baby under disse omstendighetene :( Anonymous poster hash: 6e107...520
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #2 Skrevet 9. oktober 2014 Helt utav det blå? Har dere hatt noe som helst kommunikasjon? Sånt skjer aldri helt utav det blå, snakk med han og få han til å forklare hvorfor han bestemte seg for at han vil ha skilsmisse. Siden du har en datter fra før har dette tydeligvis skjedd med deg tidligere også? Jobb med hvordan du kommuniserer, og neste han du er i et forhold, snakk ordentlig med mannen og gå i parterapi før det blir problemer Anonymous poster hash: 6b680...f8f
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #3 Skrevet 9. oktober 2014 Jeg har faktisk prøvd å snakke med han, men han vil bare ikke mer. Og jo, tro meg at dette kom helt ut av det blå. Datteren min fikk jeg da jeg var 17 år, så det var noe helt annet. Hi Anonymous poster hash: 6e107...520
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #4 Skrevet 9. oktober 2014 Hvorfor har du ikke jobb? Det kan du da ikke skylde på eksmannen din for. Finn deg jobb og leilighet og skift barnehage. Anonymous poster hash: 4e753...d43
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #5 Skrevet 9. oktober 2014 Uff,stakkars!!! Det hørtes helt forferdelig ut! Anonymous poster hash: 142e4...a68
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #6 Skrevet 9. oktober 2014 Mannen din er en idiot. Men uten jobb, og generelt hjelpeløs?? Livet er ikke et eventyr der du skal forsørges av en mann. Stable deg på bena, utdannelse og jobb og så finner du deg en bedre mann som krever mer likestilling. Anonymous poster hash: 82c08...71b
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #7 Skrevet 9. oktober 2014 Det høres jo helt sinnsykt ut! Har han fått et anfall av post-bryllups nerver eller? Kan jo ikke komme sånn helt ut av det blå, særlig en mnd etter bryllupet? Høres jo helt vilt ut! Hvordan var forholdet mellom dere før bryllupet da? Kan det ha vært tegn på at han ikke ønsket å gjennomføre det, men ble "revet" med? Du må jo få snakket skikkelig med han om hva grunnen er til at han vil gå fra deg, eventuelt kontakte familievernkontoret. Dette må dere jo finne ut av, særlig med en liten en på vei. Du må uansett gjøre det du kan for å skaffe deg en jobb (med mindre det er helsemessige årsaker til at du ikke jobber?) og se deg om etter en leilighet og eventuell en ny barnehage til dattera di. Anonymous poster hash: 288c9...8d9
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #8 Skrevet 9. oktober 2014 Typisk mannfolk. Blir redde når det blir fastlåst i ordet GIFT. Tror han ikkje er heilt reint mel i posen. Anonymous poster hash: 2af4c...5ab
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #9 Skrevet 9. oktober 2014 Typisk mannfolk. Blir redde når det blir fastlåst i ordet GIFT. Tror han ikkje er heilt reint mel i posen. Anonymous poster hash: 2af4c...5ab Neida, kjære deg, det er IKKE typisk mannfolk. Så trist det er at du har så dårlig erfaring med menn som dette svaret ditt viser. Anonymous poster hash: 1984c...e3c
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #10 Skrevet 9. oktober 2014 Dette har jeg vanskelig for å tro.... Anonymous poster hash: 17668...c0d
Sint naken biltyv Skrevet 9. oktober 2014 #11 Skrevet 9. oktober 2014 Det er ikke typisk mannfolk. At du ikke har jobb er hel ikke hans skyld? Og ang bosted, var det bare hans hus siden du måtte stikke?
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #12 Skrevet 9. oktober 2014 Hvorfor flyttet DU? Dere er gift, dere eier vel ting sammen? Og selvsagt har du inntekt, du må jo søke om overgangsstønad hvis du ikke har foreldrepenger. Og så synes jeg du skal ta deg sammen, du får penger nok til å klare deg, så det er ingen grunn i verden til å bo hos foreldrene dine. Søk om alt du har krav på fra nav, så kan du finne deg en leilighet der barnehagen er. Og så ville jeg virkelig sørget for å få meg en jobb/utdannelse, du kan jo ikke satse på å leve av en mann. Anonymous poster hash: 8f502...dbf
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #13 Skrevet 9. oktober 2014 Hvordan klarte du deg før han kom inn i bildet? Hadde du ikke jobb og et sted å bo? Eier du ingen ting? Høres veldig rart ut. Anonymous poster hash: d5859...c71
ms.Pond Skrevet 9. oktober 2014 #14 Skrevet 9. oktober 2014 Kjære deg, dette skjønner jeg er et sjokk. Det må være vanvittig og uvirkelig å få noe sånt slengt i ansiktet en måned etter bryllupet! Gi deg selv litt tid til å roe deg. Bruk noen dager på å samle tankene rundt hva du skal gjøre fremover. Som andre nevner over her, du trenger jobb, du trenger et sted å bo, og du trenger en barnehage, fortrinnsvis den barnehagen barnet ditt allerede går i. Men jeg tror jeg ville satt jobb som førsteprioritet akkurat nå. Les aviser, les på finn, og søk på alle stillinger du har kompetanse til. Det har ikke så mye å si hva det er akkurat nå, du trenger først og fremst en inntekt. At mannen din ikke vil snakke noe mer om dette er helt hårreisende. Husk at du har krav på 50% av alle felles eiendeler. Eier dere hus eller leilighet sammen? I så fall må han enten kjøpe deg ut, eller dere må selge og dele på overskuddet etter at lånet er betalt. Vurder også om du vil engasjere en advokat, eller i alle fall rådføre deg med en. Dersom mannen ikke vil snakke med deg eller vil gjøre ting vanskelig for deg, så kan det være godt å ha en rådgiver og fagperson i bakgrunnen. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, de har erfaring med det du nå står oppi og kan gi deg råd. Du er gravid med denne mannen, og du har rettigheter. Det er et sjokk, men med tiden vil du komme over det. Og du vil så absolutt klare utmerket å stå på egne ben. Men tillat deg å reagere nå, få moren din til å passe barnet og bare la følelsene få fritt utløp. Det blir en stor omveltning for deg, men du vil klare det, og du vil komme mye sterkere ut av det enn det du føler deg nå. Stor klem til deg
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #15 Skrevet 9. oktober 2014 hvorfor måtte du flytte? Anonymous poster hash: 3df77...855
☆☆☆ Skrevet 9. oktober 2014 #16 Skrevet 9. oktober 2014 Kjære deg, dette skjønner jeg er et sjokk. Det må være vanvittig og uvirkelig å få noe sånt slengt i ansiktet en måned etter bryllupet! Gi deg selv litt tid til å roe deg. Bruk noen dager på å samle tankene rundt hva du skal gjøre fremover. Som andre nevner over her, du trenger jobb, du trenger et sted å bo, og du trenger en barnehage, fortrinnsvis den barnehagen barnet ditt allerede går i. Men jeg tror jeg ville satt jobb som førsteprioritet akkurat nå. Les aviser, les på finn, og søk på alle stillinger du har kompetanse til. Det har ikke så mye å si hva det er akkurat nå, du trenger først og fremst en inntekt. At mannen din ikke vil snakke noe mer om dette er helt hårreisende. Husk at du har krav på 50% av alle felles eiendeler. Eier dere hus eller leilighet sammen? I så fall må han enten kjøpe deg ut, eller dere må selge og dele på overskuddet etter at lånet er betalt. Vurder også om du vil engasjere en advokat, eller i alle fall rådføre deg med en. Dersom mannen ikke vil snakke med deg eller vil gjøre ting vanskelig for deg, så kan det være godt å ha en rådgiver og fagperson i bakgrunnen. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, de har erfaring med det du nå står oppi og kan gi deg råd. Du er gravid med denne mannen, og du har rettigheter. Det er et sjokk, men med tiden vil du komme over det. Og du vil så absolutt klare utmerket å stå på egne ben. Men tillat deg å reagere nå, få moren din til å passe barnet og bare la følelsene få fritt utløp. Det blir en stor omveltning for deg, men du vil klare det, og du vil komme mye sterkere ut av det enn det du føler deg nå. Stor klem til deg Mykje fornuft her, men når det gjeld deling av buet er det mange som blir overraska. Det ein tok med inn i ekteskapet får ein med seg ut. Det er berre det som er erverva i ekteskapet som blir delt, altså den mnd dei var gift.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #17 Skrevet 9. oktober 2014 Hvorfor har du ikke jobb? Det kan du da ikke skylde på eksmannen din for. Finn deg jobb og leilighet og skift barnehage. Anonymous poster hash: 4e753...d43 Oj, du var da fryktelig følsom! Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det med et barn fra før, et til på vei og at du akkurat har giftet deg. (Ting KAN komme ut av det blå..Eksen min kastet meg plutselig ut.Dagen før hadde vi det så koselig og han elsket meg sååå høyt og alt..Dagen etter på fikk jeg beskjed om å pakke alt sammen å flytte ut.......) Jeg skjønner da ikke hva han tenker med?Det her var veldig trist HI.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si men jeg håper det ordner seg for deg til tross for alt som skjer... Klem fra meg! <3 Anonymous poster hash: d06a2...106
Berta_78 Skrevet 9. oktober 2014 #18 Skrevet 9. oktober 2014 For en dritt. Trøst deg med at han ville forduftet uansett på noe tidspunkt (dårlige menn gjør det), og benytt anledningen til å bygge deg et ordentlig liv der du kan forsørge deg selv og barnet ditt uten å måtte lene deg på drittsekker. Når du da treffer en bra mann, vet du at dere er sammen fordi du vil ha ham, ikke fordi du trenger ham. Trøsteklem, det der var fæle greier.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #19 Skrevet 9. oktober 2014 Hvis du var 17 år da du fikk barn og barnet fortsatt går i bhg betyr det at du er veldig ung, ergo er vel mannen din veldig ung også tydeligvis alt for ung til å gifte seg og stifte familie. Anonymous poster hash: dbdaa...fa2
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #20 Skrevet 9. oktober 2014 Var lykkelig nygift (1 mnd siden bryllupet) og gravid 8 uker på vei.... så helt ut av det blå satt han i sofan å ba om skilsmisse! Jeg var så lykkelig for en uke siden, og nå har jeg og min datter som jeg hadde fra før måtte flytte inn på gjesterommet hos min mor , som er over 1 time unna mannen. Dermed har ikke datteren min lenger en barnehage å gå i. Har ingen leilighet. Ingen jobb. INGENTING pga han. Skjønner ikke at det er mulig å være så uansvarlig og egoistisk.... han ga meg ikke en sjanse en gang.Har også bestilt time til abort.... for jeg kan aldeles ikke få en liten baby under disse omstendighetene :( Anonymous poster hash: 6e107...520 Eh hallo, skaff deg leilighet, søk jobb om du ikke har det og barnehage kan man alltids bytte. Blir du alenemor kan du få overgangstødnad og, om du ikke har mottatt det før med hun eldste. Høres ut som en kødd han mannen din, men at du ikke har jobb er vel ikke hans feil! og, klem - håper det ordner seg! ville nok heller ikke gjennomgått et svangerskap til når ting ikke er på stell, så ser den... Anonymous poster hash: f95f0...778
ms.Pond Skrevet 9. oktober 2014 #21 Skrevet 9. oktober 2014 Kjære deg, dette skjønner jeg er et sjokk. Det må være vanvittig og uvirkelig å få noe sånt slengt i ansiktet en måned etter bryllupet! Gi deg selv litt tid til å roe deg. Bruk noen dager på å samle tankene rundt hva du skal gjøre fremover. Som andre nevner over her, du trenger jobb, du trenger et sted å bo, og du trenger en barnehage, fortrinnsvis den barnehagen barnet ditt allerede går i. Men jeg tror jeg ville satt jobb som førsteprioritet akkurat nå. Les aviser, les på finn, og søk på alle stillinger du har kompetanse til. Det har ikke så mye å si hva det er akkurat nå, du trenger først og fremst en inntekt. At mannen din ikke vil snakke noe mer om dette er helt hårreisende. Husk at du har krav på 50% av alle felles eiendeler. Eier dere hus eller leilighet sammen? I så fall må han enten kjøpe deg ut, eller dere må selge og dele på overskuddet etter at lånet er betalt. Vurder også om du vil engasjere en advokat, eller i alle fall rådføre deg med en. Dersom mannen ikke vil snakke med deg eller vil gjøre ting vanskelig for deg, så kan det være godt å ha en rådgiver og fagperson i bakgrunnen. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, de har erfaring med det du nå står oppi og kan gi deg råd. Du er gravid med denne mannen, og du har rettigheter. Det er et sjokk, men med tiden vil du komme over det. Og du vil så absolutt klare utmerket å stå på egne ben. Men tillat deg å reagere nå, få moren din til å passe barnet og bare la følelsene få fritt utløp. Det blir en stor omveltning for deg, men du vil klare det, og du vil komme mye sterkere ut av det enn det du føler deg nå. Stor klem til deg Mykje fornuft her, men når det gjeld deling av buet er det mange som blir overraska. Det ein tok med inn i ekteskapet får ein med seg ut. Det er berre det som er erverva i ekteskapet som blir delt, altså den mnd dei var gift. Ah, det visste jeg ikke. Trodde alt som var kjøpt sammen ble delt likt ved skilsmisse uavhengig om det var kjøpt før eller etter ekteskapsinngåelse. Beklager!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #22 Skrevet 9. oktober 2014 Kjære deg, dette skjønner jeg er et sjokk. Det må være vanvittig og uvirkelig å få noe sånt slengt i ansiktet en måned etter bryllupet! Gi deg selv litt tid til å roe deg. Bruk noen dager på å samle tankene rundt hva du skal gjøre fremover. Som andre nevner over her, du trenger jobb, du trenger et sted å bo, og du trenger en barnehage, fortrinnsvis den barnehagen barnet ditt allerede går i. Men jeg tror jeg ville satt jobb som førsteprioritet akkurat nå. Les aviser, les på finn, og søk på alle stillinger du har kompetanse til. Det har ikke så mye å si hva det er akkurat nå, du trenger først og fremst en inntekt. At mannen din ikke vil snakke noe mer om dette er helt hårreisende. Husk at du har krav på 50% av alle felles eiendeler. Eier dere hus eller leilighet sammen? I så fall må han enten kjøpe deg ut, eller dere må selge og dele på overskuddet etter at lånet er betalt. Vurder også om du vil engasjere en advokat, eller i alle fall rådføre deg med en. Dersom mannen ikke vil snakke med deg eller vil gjøre ting vanskelig for deg, så kan det være godt å ha en rådgiver og fagperson i bakgrunnen. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, de har erfaring med det du nå står oppi og kan gi deg råd. Du er gravid med denne mannen, og du har rettigheter. Det er et sjokk, men med tiden vil du komme over det. Og du vil så absolutt klare utmerket å stå på egne ben. Men tillat deg å reagere nå, få moren din til å passe barnet og bare la følelsene få fritt utløp. Det blir en stor omveltning for deg, men du vil klare det, og du vil komme mye sterkere ut av det enn det du føler deg nå. Stor klem til deg Mykje fornuft her, men når det gjeld deling av buet er det mange som blir overraska. Det ein tok med inn i ekteskapet får ein med seg ut. Det er berre det som er erverva i ekteskapet som blir delt, altså den mnd dei var gift. Ah, det visste jeg ikke. Trodde alt som var kjøpt sammen ble delt likt ved skilsmisse uavhengig om det var kjøpt før eller etter ekteskapsinngåelse. Beklager! Ja alt som er kjøpt sammen (begge har betalt på) deles etter hvor mye hver enkelt har betalt. Hi har ikke jobbinntekt så spørs hvor mye hun har betalt. Det vet kun hun. Anonymous poster hash: d5859...c71
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #23 Skrevet 9. oktober 2014 Typisk mannfolk. Blir redde når det blir fastlåst i ordet GIFT. Tror han ikkje er heilt reint mel i posen.Anonymous poster hash: 2af4c...5ab Neida, kjære deg, det er IKKE typisk mannfolk. Så trist det er at du har så dårlig erfaring med menn som dette svaret ditt viser. Anonymous poster hash: 1984c...e3c Har hat min i 25 år. Har du hørt om når mannen blir bunden kommer redselen Anonymous poster hash: 2af4c...5ab
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #24 Skrevet 9. oktober 2014 Dette har jeg vanskelig for å tro.... Anonymous poster hash: 17668...c0d Ikke jeg. Var samme innlegg på en fb gruppe for noen dager siden, ser ut som om Hi ikke fikk gode nok svar der... Anonymous poster hash: fb62e...b0c
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2014 #25 Skrevet 9. oktober 2014 Dette høres veldig merkelig ut, har du ikke fått en forklaring engang? I så fall, hvorfor har du ikke krevd det? Det er ikke lenge siden jeg og mannen min giftet oss, og hadde mannen min komt på noe slikt "helt ut av det blå" hadde jeg krevd en rimelig god forklaring i tillegg til at HAN skulle flytte. Eller jeg hadde krevd at han gikk til en lege, jeg hadde mistenkt at mannen var syk i sinnet. Anonymous poster hash: 7cfe3...75c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå