livet er jammen urettferdig. .. ang barnløshet.

[Anonym bruker]

Jeg jobber sammen med to damer som sliter med å bli gravide. Den ene er åpen på at de har vært gjennom flere prøverørsforsøk. Den andre sier ikke mye om det.

 

Jeg har tre friske barn og er strålende fornøyd med det. Og nå har vi klart å bli gravide med nr 4 - uten å planlegge en gang.

 

Jeg føler det er litt vanskelig. De får selvsagt ikke vite at det er uplanlagt, men bør jeg i det hele tatt tenke slik?

 

Fått inntrykk her inne av at mange er bitre på de som har det 'enkelt' her i livet og produserer barn på rekke. Mannen min sa 'Du blir jo gravid bare jeg ser hardt på deg', og det er nesten sånn..

 

Sikkert teit av meg å tenke dette, men jeg gruer meg til det blir offentlig...

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b268...eab

[Tingtartid]

Jeg tenker at du kan ta hensyn til disse damene ang å fortelle at det ikke var planlagt. Det vil ikke koste deg noe å la være å si det. Samtidig skal du få lov til å være glad for graviditeten også foran dem.

[Anonym bruker]

Du kan ikke holde det hemmelig akkurat. Men man trenger ikke å gni det inn ved å utbrodere så veldig om hvor enkelt det er for deg. Og hvis dette er voksne damer det er snakk om så kommer de ikke til å hate deg for din fruktbarhet.

Anonymous poster hash: b56d2...a63

[Anonym bruker]

Tenker som de andre her at selv om jeg skjønner at du ikke ønsker å såre dem så kan ikke de klandre deg for at du er fruktbar.

 

Fortell at du er gravid, men ikke utbroder morsomhetene om at du blir gravid bare mannen ser på deg, du kunne befolket verden alene, at det ikke er planlagt osv. Da tar du hensyn nok i massevis synes jeg.

Anonymous poster hash: 0b58c...5a7

[Anonym bruker]

De blir sikkert glade på dine vegne, samtidig som de kanskje blir triste på egne vegne. Jeg har grått mange ganger når folk har fortalt de er gravide/ jeg har hørt om graviditeter (ikke så de så det), fordi jeg så gjerne ville at det samme skulle skje meg. Noen ganger når jeg hørte om graviditeter måttejeg vente litt ned å gratulere, slik at jeg ikke begynte å gråte.

Det hadde ikke noe med at jeg ikke unnet andre, eller var glad for, at andre ble gravide, men det var vanskelig å bare være glad på andres vegne når dette var noe jeg så inderlig håpet at skulle skje meg også.

 

Vi lykkedes til slutt etter mange ivf-forsøk, og er utrolig takknemlig for det. Jeg synes du er veldig omsorgsfull som tenker på hvordan dette føles for kollegaene dine.

 

Gratulerer med graviditeten!

 

Anonymous poster hash: 9765a...a50

[Anonym bruker]

Jeg jobber sammen med to damer som sliter med å bli gravide. Den ene er åpen på at de har vært gjennom flere prøverørsforsøk. Den andre sier ikke mye om det.

 

Jeg har tre friske barn og er strålende fornøyd med det. Og nå har vi klart å bli gravide med nr 4 - uten å planlegge en gang.

 

Jeg føler det er litt vanskelig. De får selvsagt ikke vite at det er uplanlagt, men bør jeg i det hele tatt tenke slik?

 

Fått inntrykk her inne av at mange er bitre på de som har det 'enkelt' her i livet og produserer barn på rekke. Mannen min sa 'Du blir jo gravid bare jeg ser hardt på deg', og det er nesten sånn..

 

Sikkert teit av meg å tenke dette, men jeg gruer meg til det blir offentlig...

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b268...eab

Det kan jo godt hende at det vil svi litt for dem å høre det, men på den annen side kan det jo hende de også klarer å glede seg på dine vegne, siden de har kjent på viktigheten av å få barn selv. Det kan sikkert slå begge veier. Kanskje de kommer til å føle begge deler samtidig også, det vet man jo ikke.

 

Samtidig så spørs det jo litt hvor reflekterte de er også. Det er sikkert lett å tenke at "for alle andre er det så enkelt", men det er jo ikke det for alle, selv om man blir gravid enkelt. For noen er et svangerskap den største psykiske belastningen de noen gang skal igjennom, andre har ekstrem fødselsangst, mens noen blir handicappede på livstid fordi de får bekkenbunnssyndrom eller etter store komplikasjoner under fødsel eller KS. Vi har jo alle vårt å stri med, og det er jo ikke sånn at bare fordi man enkelt ble gravid så har man det enkelt.

 

Anonymous poster hash: c1b25...2a1

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jo, jeg kan jo ikke ta ansvar for deres følelser og de problemene de har. Så jeg har liksom ikke dårlig samvittighet for dette.og kommer aldri i verden til å opplyse noen om at dette er 'et uhell'. Er for gammel for uhell....

 

men det er jo trist at de skal slite sånn med å få sitt største ønske oppfylt. Og jeg ønsker ikke de skal ta avstand fra meg når dette kommer ut.

 

Krysser fingrene for at det ordner seh for dem også.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 6b268...eab

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe lignende. Valgte å si det til henne før mange andre i familien, vet ikke helt om det hjalp, men tenkte det var greit å vite det på forhånd

Anonymous poster hash: 83378...1f7