Dere som er hjemmeværende....

[Anonym bruker]

Tenker ikke da på dere som er syke, men på dere som selv har valgt å være hjemmeværende i stedet for å jobbe.

 

Hva gjør dere hele dagen?? Kan jo ikke vaske hver dag.... eller? Og hvorfor? 

 

Og synes dere det ikke er flaut når noen spør hva dere jobber med? Og måtte si at dere ikke jobber, men går hjemme? Ikke ment som kritikk, men selv jobber jeg bare deltid og søker for harde livet på heltid. Synes det er ordentlig flaut at jeg ikke har en "skikkelig jobb"...

Anonymous poster hash: 86a47...ddd

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende fordi vi har råd til det. Har fire barn. Og mannen har 2 egne næringsvirksomheter som går ganske bra. Så da er jeg jeg hjemme med barna. 3 går på skolen og minste er 1 år. Har tenkt å ha henne hjemme til hun er 3 år. Og hvorfor skal jeg synes det er flaut å ikke jobbe? Lever ikke på staten jeg. Når det gjelder hva jeg gjør hele dagen så står jo jeg og minsten opp sent ( 11-tiden ). Jeg legger meg etter å sendt barna på skolen. Så etter vi har våknet lager vi og spiser frokost. Så er det vel rydde,vaske litt. Kansje en tur til byen. Alltid en eller annen venn som har fri. Jeg kan også trå til hvis en venn i nød trenger barnepass pga jobben. Så fra kl 13.30 og utover begynner ungene å komme hjem. Og da er det full rulle til de legger seg. Føler ikke jeg går glipp av noe her. Har en stor omgangkrets. Elsker å invitere venner hjem. Og siden ungene er store utenom minsten er det ikke noe hindre for meg å pleie vennskap heller.

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

[Anonym bruker]

Føler jeg lever drømmelivet.

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

[Nora2012]

Har en solid utdanning og har jobbet en del år, nå er jeg gravid samt har jeg 3 barn hjemme, 1 i bhg en på skole og en på1,5 år. Min man driver også egen virksomhet og jeg har ikke behov for å jobbe. Har heller ingen behov for å stige i karriere da den muligheten alltid er åpen, men jeg ønsker heller å være sammen med mine barn og elsker det. Er aldri flau over det, selv om man skulle leve på staten for en periode, så syntes jeg ikke man skal være flau over det inntil man har fått seg en jobb man trives i. Når det gjelder dagene hjemme så går det utrolig fort, vasking, matlaging, tur på byen eller treffe venner gjør at man aldri har tid til å kjede seg

 

PS: Utrolig nok for jeg tid til å lese en god del bøker også, noe jeg elsker... <3

Endret 7. oktober 2014 av Nora2012

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende fordi vi har råd til det. Har fire barn. Og mannen har 2 egne næringsvirksomheter som går ganske bra. Så da er jeg jeg hjemme med barna. 3 går på skolen og minste er 1 år. Har tenkt å ha henne hjemme til hun er 3 år. Og hvorfor skal jeg synes det er flaut å ikke jobbe? Lever ikke på staten jeg. Når det gjelder hva jeg gjør hele dagen så står jo jeg og minsten opp sent ( 11-tiden ). Jeg legger meg etter å sendt barna på skolen. Så etter vi har våknet lager vi og spiser frokost. Så er det vel rydde,vaske litt. Kansje en tur til byen. Alltid en eller annen venn som har fri. Jeg kan også trå til hvis en venn i nød trenger barnepass pga jobben. Så fra kl 13.30 og utover begynner ungene å komme hjem. Og da er det full rulle til de legger seg. Føler ikke jeg går glipp av noe her. Har en stor omgangkrets. Elsker å invitere venner hjem. Og siden ungene er store utenom minsten er det ikke noe hindre for meg å pleie vennskap heller.

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

Det hørtes herlig ut 😊 Jeg har en drøm om å være husmor på fulltid, men vi har ikke råd. Du får nok et trygt barn som får være lenge hjemme med mammaen sin ❤️

 

Anonymous poster hash: 0f178...afa

[Anonym bruker]

Vel, de fleste jeg har møtt som går hjemme over lengre tid har blitt litt "rare " av det. Litt innskrenket hva det går an å snakke med de om og de snakker ofte om barna og seg selv. Men for de som ønsker det er det jo fint.

 

Anonymous poster hash: 4880b...b86

[Anonym bruker]

Tar meg av babyen. Leverer sent og hententer førstemann tidlig fra bhg. Lager middag osv.  Er sammen med barna mine. Er så heldig at jeg får "lov" til det. Har ikke fått unger for at andre skal være sammen med dem hele dagen. Skjønner at mange må jobbe, men jeg gjør ikke det på nåværende tidspunkt. Har jobbet både en og to jobber tidligere og skal ut i jobb igjen når barna er lit større, men nå så er barn og hjem jobben min.

Anonymous poster hash: 7a094...07d

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme fordi vi er i utlandet for mannens jobb. Var veldig vanskelig i begynnelsen fordi jeg hadde forlatt en lederstilling i Norge, samtidig var jeg blitt utbrent og det gav meg muligheten til å hente nye krefter igjen. Altså, hva har jeg gjort de siste 2 årene?

 

Fikset hele flytteprosessen, pakket alt ut og ordnet alt det praktiske i forbindelse med flytting. Fulgte 3,5-åringen som begynte på skolen og trengte en del støtte i begynnelsen (og hadde svimlende 18 uker med ferie de første 2 årene, samt ikke skole onsdag ettermiddag). Passet fortet mens min mann var mye i Norge for å pleie sin døende far. Hjulpet hjemme hos mine når min mor fikk kreft tilbakefall. Tatt en mastergrad på deltid, med reising omtrent 1 gang hver 6. uke. Planlagt absolutt alt av ferier.

 

Nå er jeg ferdig med mastergraden, men jeg skal begynne å ta kurs i lokalspråket (snakker det, men ikke godt) og begynne så smått å søke jobb. Men det er ikke sikkert det lar seg gjøre, for med mindre jeg tjener nok til å ansette en nanny, må jeg være den som leverer og henter til skolen, er hjemme når gutten er syk, er hjemme når gutten har ferie (nå 13 uker per år), er hjemme om kvelden når mannen er på reise og står for absolutt alt av planlegging og stell på hjemmebanen.

 

Den ledige tiden jeg har bruker jeg på å lese, spille piano, gå tur og stå på ski. Men det er altså ikke så mye ledig tid, står opp kl. 06.30 og legger meg 22.30 og eneste er at jeg tillater meg en lang og rolig frokost.

 

Ikke blitt rar i hodet, bare sjeldnere syk, mer avslappet og mindre sint.

 

Anonymous poster hash: 19b5c...343

[Anonym bruker]

Vel, de fleste jeg har møtt som går hjemme over lengre tid har blitt litt "rare " av det. Litt innskrenket hva det går an å snakke med de om og de snakker ofte om barna og seg selv. Men for de som ønsker det er det jo fint.

 

Anonymous poster hash: 4880b...b86

Rar og innskrenket? Synes ikke alle som jobber er så veldig interessante heller Mange har også taushetsplikt i jobben sin. Er da mange som elsker å snakke om seg selv, barn og barnebarn, selv om de ikke er hjemmeværende

 

Regner med at de fleste ikke har behov for å snakke jobb etter arbeidstid, eller har størst utbytte av å diskutere spesialfeltet sitt med kolleger.

 

Anonymous poster hash: dee19...b9d

[Anonym bruker]

Selv jobber jeg 100%, og kunne tenkt meg mer tid til og gjøre det finere hjemme. Nå har jeg ganske fleksibel arbeidstid, og har valgt og starte jobb 0630, så leverere mannen på barnehage/SFO så kan jeg hente de tidlig og lage middag til han kommer hjem.

 

Vi rekker jo alt vi har lyst til, og tar på oss ekstra mtp verv mm. At huset kunne sett bedre ut, går kanskje like mye på interesser og prioriteringer enn tid. Tenker jeg de ganger jeg blir kvalm av huset.. Det er rotete, interiøret er en miks av hummer og kanari og ikke noe GODT system på noe...Sukk...

 

Jeg hadde lett blitt en "av de rare" om jeg måtte gått hjemme. Herregud, med så mye tid til barn, deres aktiviteter, besøk og egne hobbyer som vi faktisk har, med begge voksen i 100% (perioder har vi også mye overtid)så lurer jeg på hva jeg skulle brukt de 8 timene jeg nå bruker fra jeg forlater hjemmet for og dra på jobb, til jeg kommer hjem på(tar 10 min og kjøre til jobb, har 7,5timrts arbeidsdag)..

Ok, la meg si jeg kunne fått det perfekt organiserte og utseendemessig bra huset jeg ønsker meg,- men når DET først hadde vært der, så hadde jeg jo ikke trengt og ryddet og vsaket eller gjort noe annet i huset enn hva jeg gjør nå? For det er tålelig rent og ryddig. Er ikke det som er det store problemet..

 

SÅ jeg må innrømme jeg tenker litt som HI; hva GJØR man all den tid man er hjemme? Vi lager til og med mat fra bunnen av, siden vi får levert råvarer på døra med oppskrifter! SÅ til og med der har jeg ikke noe jeg "skulle ha gjort" lenger..... Kunne planlagt og handlet selv, men det kan jeg strengt tatt nå også, bare det at jeg ikke gidder....Det er det som er problemet.. Fantasi og interesse for hverdagsmaten. Og jeg er ikke engang særlig effektiv eller spesielt energisk av meg. Alikevel har jeg tid til alt..Ser mye film, leser bøker, trener hver dag...

Anonymous poster hash: 67657...f65

[Anonym bruker]

Har akkurat født, men har i lang tid vært ufrivillig arb.ledig. Har søkt på mange jobber, men bor på en liten plass, og uten arbeidserfaring står man ikke først i køen :-/

 

Anyways, før minste ble født, kjeda jeg meg egentlig. Har brukt en del tid på enkel oppussing.

men som noen skrev lenger oppe, så blir man jo litt rar av å være så mye hjemme. (Og med en liten depresjon attåt, blir man enda mer rar :-P)

 

Anonymous poster hash: 21a9c...7f6

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med kontantstøtte nå, og har mer enn nok å gjøre hele dagen. Skal man være skikkelig husmor og ta godt vare på hus og familien tar det tid Forteller med stor stolthet at jeg er fulltidsmamma, det fineste man kan være i mine øyne. Skulle ønske jeg kunne vært hjemme i flere år også.

 

Anonymous poster hash: 71bcf...e28

[Anonym bruker]

Har en solid utdanning og har jobbet en del år, nå er jeg gravid samt har jeg 3 barn hjemme, 1 i bhg en på skole og en på1,5 år. Min man driver også egen virksomhet og jeg har ikke behov for å jobbe. Har heller ingen behov for å stige i karriere da den muligheten alltid er åpen, men jeg ønsker heller å være sammen med mine barn og elsker det. Er aldri flau over det, selv om man skulle leve på staten for en periode, så syntes jeg ikke man skal være flau over det inntil man har fått seg en jobb man trives i. Når det gjelder dagene hjemme så går det utrolig fort, vasking, matlaging, tur på byen eller treffe venner gjør at man aldri har tid til å kjede seg

 

PS: Utrolig nok for jeg tid til å lese en god del bøker også, noe jeg elsker... <3

Samme her😊 Jeg og elsker å lese bøker..

 

 

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

[Anonym bruker]

 

Jeg er hjemmeværende fordi vi har råd til det. Har fire barn. Og mannen har 2 egne næringsvirksomheter som går ganske bra. Så da er jeg jeg hjemme med barna. 3 går på skolen og minste er 1 år. Har tenkt å ha henne hjemme til hun er 3 år. Og hvorfor skal jeg synes det er flaut å ikke jobbe? Lever ikke på staten jeg. Når det gjelder hva jeg gjør hele dagen så står jo jeg og minsten opp sent ( 11-tiden ). Jeg legger meg etter å sendt barna på skolen. Så etter vi har våknet lager vi og spiser frokost. Så er det vel rydde,vaske litt. Kansje en tur til byen. Alltid en eller annen venn som har fri. Jeg kan også trå til hvis en venn i nød trenger barnepass pga jobben. Så fra kl 13.30 og utover begynner ungene å komme hjem. Og da er det full rulle til de legger seg. Føler ikke jeg går glipp av noe her. Har en stor omgangkrets. Elsker å invitere venner hjem. Og siden ungene er store utenom minsten er det ikke noe hindre for meg å pleie vennskap heller.

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

Det hørtes herlig ut 😊 Jeg har en drøm om å være husmor på fulltid, men vi har ikke råd. Du får nok et trygt barn som får være lenge hjemme med mammaen sin ❤️

 

Anonymous poster hash: 0f178...afa

Takk for hyggelige ord😊 Klem❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: d3512...80a

[Elsker livet]

Jeg vasker ikke hele dagen, men det går nok litt mer tid til husarbeid enn det gjør for gjennomsnittet. Jeg har 4 barn, eldste går i 3.klasse og yngste er 3 og startet noen dager i barnehagen nå i høst. Så frem til nå har jeg alltid hatt minst ett barn hjemme. De timene jeg nå ikke har barn hjemme gjør jeg stort sett det samme som da jeg hadde barn hjemme. Jeg gjør innkjøp, rydder, lager mat, slapper av og organiserer. Vi bor et stykke fra bygda sentrum, så jeg bruker mye tid hver dag på å kjøre barna hit og dit. Jeg bruker nok også mer tid en vanlig på matlaging. Vi spiser lavkarbo og lite ferdigmat. Akkurat matlagingen kunne jeg vært uten, det er en del av "jobben" jeg ikke liker.

 

Jeg er hjemme fordi mannen jobber mye og det er variabelt når, hvor og hvor lenge han jobber utenom jobben han har på dagtid. En annen grunn er at jeg er sykepleier, og når man bor på bygda er det få arbeidsplasser der en kun kan jobbe dagtid. Vi har heller ingen ønske om å havne i tidsklemma eller skape oss for mye stress. Den siste grunnen er at jeg trives med det, og familien er tjent med det. Med denne løsningen får vi også inne mer inntekter til familien enn om vi skulle tilrettelagt for at begge skulle jobbe.

 

Når folk spør hva jeg jobber med så sier jeg at jeg har vært hjemmeværende siden vi fikk vårt første barn, og at før det jobbet jeg som sykepleier. Det føles på ingen måte flaut personlig. Det som kan oppleves  flaut er om vedkommende blir helt stille og ikke aner hva vi da skal snakke om når vi ikke kan snakke om jobb og karriere.

[Anonym bruker]

Jeg var hjemmeværende i noen år mrd små barn. Opplevde det overhodet ikke flaut. Jeg var heller stolt

Hadde ei heller problemer med å sosialisere og prate med andre mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7e4e3...d17

[Anonym bruker]

Selv jobber jeg 100%, og kunne tenkt meg mer tid til og gjøre det finere hjemme. Nå har jeg ganske fleksibel arbeidstid, og har valgt og starte jobb 0630, så leverere mannen på barnehage/SFO så kan jeg hente de tidlig og lage middag til han kommer hjem. Vi rekker jo alt vi har lyst til, og tar på oss ekstra mtp verv mm. At huset kunne sett bedre ut, går kanskje like mye på interesser og prioriteringer enn tid. Tenker jeg de ganger jeg blir kvalm av huset.. Det er rotete, interiøret er en miks av hummer og kanari og ikke noe GODT system på noe...Sukk... Jeg hadde lett blitt en "av de rare" om jeg måtte gått hjemme. Herregud, med så mye tid til barn, deres aktiviteter, besøk og egne hobbyer som vi faktisk har, med begge voksen i 100% (perioder har vi også mye overtid)så lurer jeg på hva jeg skulle brukt de 8 timene jeg nå bruker fra jeg forlater hjemmet for og dra på jobb, til jeg kommer hjem på(tar 10 min og kjøre til jobb, har 7,5timrts arbeidsdag)..Ok, la meg si jeg kunne fått det perfekt organiserte og utseendemessig bra huset jeg ønsker meg,- men når DET først hadde vært der, så hadde jeg jo ikke trengt og ryddet og vsaket eller gjort noe annet i huset enn hva jeg gjør nå? For det er tålelig rent og ryddig. Er ikke det som er det store problemet.. SÅ jeg må innrømme jeg tenker litt som HI; hva GJØR man all den tid man er hjemme? Vi lager til og med mat fra bunnen av, siden vi får levert råvarer på døra med oppskrifter! SÅ til og med der har jeg ikke noe jeg "skulle ha gjort" lenger..... Kunne planlagt og handlet selv, men det kan jeg strengt tatt nå også, bare det at jeg ikke gidder....Det er det som er problemet.. Fantasi og interesse for hverdagsmaten. Og jeg er ikke engang særlig effektiv eller spesielt energisk av meg. Alikevel har jeg tid til alt..Ser mye film, leser bøker, trener hver dag... Anonymous poster hash: 67657...f65

Det blir automatisk en omorganisering av hvordan ting gjøres i huset. Det vi merket, er at det totale stressnivået sank betraktelig ift den tiden vi begge to var i 100% jobb (som innebær 40-50 timer på jobb hver uke, pluss reiser). Vi fikk ingen hjelp utenfra, og livet bestod av å løpe etter tiden og føle seg skyldig fordi barnet var først i bhg og sist hentet, fordi han ble sendt dit når han kkke var helt frisk, fordi vi gikk på jobb syke fordi ingen gjorde jobben vår om vi var hjemme (og 2 hjem med sykt barn dager + 2 egenmeldinger fordi man er blitt smittet er altfor lenge), fordi man ikke rekker å gjøre en god jobb på jobb, fordi man er så sliten at man ikke gjør noen ting lenger... Nå som jeg er hjemme, slipper mannen f.eks. å stryke skjorter om kvelden, noe han setter pris på siden han ikke er hjem før 18.30 til vanlig, og har som regel 1-2 sene jobbkvelder og/eller en 1-2 dagers reise hver uke. Jeg gjør alt på dagtid, og kveld og helg bruker vi sammen.

 

Om jeg ikke hadde vært hjemme, ville han ikke hatt muligheten til å ta den jobben han har nå. Vi ville ikke hatt muligheten til å teste livet i det landet vi er heller. Deretter, er det opp til meg å sørge for at jeg får en meningsfult og stimulerende hverdag. Det er ikke alltid så lett, men for meg som har jobbet i stillinger der det er 120% eller ut, er det mer interessant å være hjem og drive med egne prosjekter (nest: lære meg flytende tysk) enn å heve lønn på en deltidsstilling jeg er overkvalifisert til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19b5c...343

[Anonym bruker]

Hjemmeværende for tiden. Er arbeidsledig. Men, vi har gård og jeg er i fjøset to ganger for dagen samt tar meg av de andre dyrene. Litt husarbeid blir det, men ikke mye. Lager mat og slikt, henter og bringer i bhg. Studerer også på deltid og skal snart ha et nytt barn, så det er faktisk både travelt og slitsomt å "gå hjemme". Jeg er forsåvidt bonde, så om noen spør så er det ikke flaut å svare. Stolt matprodusent .

 

Anonymous poster hash: df0b3...83b

[Anonym bruker]

Er hjemmeværende for å være med barna så nei er ikke hjemme for å vaske, men for å gå i åpen bhg tre ganger i uka, leke, tegne og male, bake boller. Dra på utflukter og kose og klemme hele dagen

 

Anonymous poster hash: 15dfe...f22

[Anonym bruker]

Har en solid utdanning og har jobbet en del år, nå er jeg gravid samt har jeg 3 barn hjemme, 1 i bhg en på skole og en på1,5 år. Min man driver også egen virksomhet og jeg har ikke behov for å jobbe. Har heller ingen behov for å stige i karriere da den muligheten alltid er åpen, men jeg ønsker heller å være sammen med mine barn og elsker det. Er aldri flau over det, selv om man skulle leve på staten for en periode, så syntes jeg ikke man skal være flau over det inntil man har fått seg en jobb man trives i. Når det gjelder dagene hjemme så går det utrolig fort, vasking, matlaging, tur på byen eller treffe venner gjør at man aldri har tid til å kjede seg

 

PS: Utrolig nok for jeg tid til å lese en god del bøker også, noe jeg elsker... <3

All ære til de som gjør det de virkelig vil, enten det er å være hjemme eller å jobbe.

 

Jeg synes derimot det er ekstremt provoserende at du synes det er ok å "leve på staten til man har fått en jobb man trives i" Tenk på alle de som jobber i jobber de ikke trives spesielt godt i fordi de må, som betaler skatt som finansierer at folk går hjemme og venter på noe de "trives i"

 

Anonymous poster hash: c1a59...541

[Anonym bruker]

 

Tenker ikke da på dere som er syke, men på dere som selv har valgt å være hjemmeværende i stedet for å jobbe.

 

Hva gjør dere hele dagen?? Kan jo ikke vaske hver dag.... eller? Og hvorfor?

 

Og synes dere det ikke er flaut når noen spør hva dere jobber med? Og måtte si at dere ikke jobber, men går hjemme? Ikke ment som kritikk, men selv jobber jeg bare deltid og søker for harde livet på heltid. Synes det er ordentlig flaut at jeg ikke har en "skikkelig jobb"...

 

Anonymous poster hash: 86a47...ddd

Nå er ikke jeg hjemmeværende, men jeg ser for meg at jeg lett kunne fylt opp dagene med å ta på meg ekstra verv i skole og bhg, spesielt om man har mange barn

 

Anonymous poster hash: c2030...e46