Dere som bor litt "utti ødemarka"..

[Anonym bruker]

Da tenker jeg der det er rundt 5 km-1 mil til nærmeste hus/naboer. Hvordan er dette for barna?

Har fått tilbud om å kjøpe et hus 5 km fra der vi bor nå, men jeg er sånn i tvil...

 

Anonymous poster hash: cf0cb...024

[Anonym bruker]

Ps. Bor nå på et tettsted med ca 1000 mennesker, og det er relativt tett mellom husene. Barna er fortsatt små men, jeg lurer på om de kommer til å føle seg utafor på noe vis.

 

Anonymous poster hash: ca70e...31a

[Anonym bruker]

Vi bor ikke så øde, men det er litt skummel vei til nærmeste byggefelt/nabo, slik at de får ikke sykle de 1,5km alene før de er i 3.klasse, hvis de er fornuftige av seg. Og da er 5km heller ikke store saken når den tid først kommer..

 

Man må kjøre barna da og være litt "frempå" i forhold til og invitere barn hjem og spørre om barna kan få komme på besøk til venner. Til aktiviteter må det også kjøres, selv om man har mange muligheter i sentrum, bare 2km unna,- pga denne veien og ikke belysning mm..

 

Men igjen, det er hva man gjør ut av det selv. To biler og villighet til og planlegge litt ekstra, så går det greit Vi har bl.a ene barnet med på aktivitet i nærmeste by, 1mil unna,- og der er flere fra bygda med. Da samkjører vi, og de ukene vi ikke kjører så er jenta med det barnet hjem hvis foreldres tur det er og kjøre, så slipper de innom oss før treninga. Bare etter Også stiller vi som trenere selv om vi kan, for vim å uansett kjøre barnet, også blir det til at man er der og venter til aktivitet er ferdig. Da kan man godt gjøre noe fornuftig. Evt trener vi selv i sentrumsområdet

Anonymous poster hash: decac...5f9

[Anonym bruker]

Jeg var et av de barna som bodde "utti ødemarka" og jeg sier bare nei nei nei!! Det var helt pyton og ikke kunne ta ting på sparket, ikke kunne besøke andre når jeg ville osv. Dette ødela mye av min ungdomstid!

Anonymous poster hash: a9255...34a

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! :-)

Det er riksveg mellom huset og bygda, og huset og byen. Det går også en liten vei på siden av riksveien, men der er det ikke lys, så det blir jo som hos dere.

 

Anonymous poster hash: ca70e...31a

[Anonym bruker]

 

Jeg var et av de barna som bodde "utti ødemarka" og jeg sier bare nei nei nei!! Det var helt pyton og ikke kunne ta ting på sparket, ikke kunne besøke andre når jeg ville osv. Dette ødela mye av min ungdomstid!

 

Anonymous poster hash: a9255...34a

Har selv bodd langt utenfor/fra venner en periode da jeg var 14-15 år, og jeg er enig.... Det var trist. Samtidig hadde ikke min mor muligheter til å kjøre meg, det gikk ikke buss, det var for langt til å sykle. Her er det bussforbindelse, men de må nok kjøres på vinterstid.

 

 

Anonymous poster hash: ca70e...31a

[Anonym bruker]

Du må ihvertfall flytte mens ungene er veldig små, du kan ikke ta et "byggefeltbarn" som er vant til å løpe ut og møte unger på lekeplassen og flytte til et øde sted, det vil bli kjempeensomt og savne det å ha lekekamerater utenfor døren. Om barna er så små at de vokser opp på et øde sted uten å vite om noe annet er det litt lettere.

 

Jeg bodde øde da jeg var barn, gikk 3 busser i døgnet forbi selv om vi bodde bare 6-7 km fra tettstedet. Jeg kan ikke nå som voksen huske at jeg led noen nød, men vi var jo 4 søsken da så vi hadde alltid hverandre. Vi hadde også ofte med venner hjem med skolebussen også ble de hentet hos oss når foreldrene var på vei hjem fra jobb. Da vi ble eldre og ville farte på ettermiddag og kveld ble det en kjip til på ungdomsskolen, ble mye mas om kjøring og henting. Løsnet da vi ble 16 år og mopedtiden begynte, men vi var jo aldri hjemme. Vi dro til venner som bodde mer sentralt til og sov gjerne over hos venner i helgene så vi slapp kjøre hjem i mørket på kvelden.

 

Jeg ville ikke gjort det mot mine barn, vi har valgt å bosette oss på et eldre boligfelt med romslige tomter, i gangavstand til skole og venner.

Anonymous poster hash: b21f7...d93

[Anonym bruker]

Jeg vet om mnage som bor slik, og barna har hatt en god oppvekst. Bitt i god form fysisk pga mye sykling

 

Anonymous poster hash: afb33...79c

[Anonym bruker]

Vi bor 4 km fra sentrum av bygda, og det som skjer i form av aktiviteter og andre unger. Skal flytte til sommeren og det viktigste for oss blir da å finne hus midt i smørøyet. Ser at de eldste ungene (snart tenåringer) har falt litt utenfor, til tross iherdig kjøring og flittige sykkelbein. Fordi det krever mer planlegging med avstand, det er ikke bare å stikke bortom naboen eller ta en tur hit og dit. Opplever feks at jeg møter hele flokken med unger når jeg er på butikken, mens mine sitter hjemme fordi ingen kommer å spør etter dem, eller fordi når mine spurte var egentlig alle opptatt på ettermiddagen, men så har de funnet sammen i gata like vel. Dessverre, for vi voksne liker oss aller best utenfor allfarvei, men det må vike nå ser vi. 

Anonymous poster hash: 7d443...1ba

[Anonym bruker]

 

Du må ihvertfall flytte mens ungene er veldig små, du kan ikke ta et "byggefeltbarn" som er vant til å løpe ut og møte unger på lekeplassen og flytte til et øde sted, det vil bli kjempeensomt og savne det å ha lekekamerater utenfor døren. Om barna er så små at de vokser opp på et øde sted uten å vite om noe annet er det litt lettere.

 

Jeg bodde øde da jeg var barn, gikk 3 busser i døgnet forbi selv om vi bodde bare 6-7 km fra tettstedet. Jeg kan ikke nå som voksen huske at jeg led noen nød, men vi var jo 4 søsken da så vi hadde alltid hverandre. Vi hadde også ofte med venner hjem med skolebussen også ble de hentet hos oss når foreldrene var på vei hjem fra jobb. Da vi ble eldre og ville farte på ettermiddag og kveld ble det en kjip til på ungdomsskolen, ble mye mas om kjøring og henting. Løsnet da vi ble 16 år og mopedtiden begynte, men vi var jo aldri hjemme. Vi dro til venner som bodde mer sentralt til og sov gjerne over hos venner i helgene så vi slapp kjøre hjem i mørket på kvelden.

 

Jeg ville ikke gjort det mot mine barn, vi har valgt å bosette oss på et eldre boligfelt med romslige tomter, i gangavstand til skole og venner.

 

Anonymous poster hash: b21f7...d93

Takk for svar! :-)

 

De er 2 1/2 år og 6 mnd. Det er ikke naboer rundt oss her heller, men byggefeltet er rett nedenfor, med gatelys og div.

Det er så vanskelig. Nå leier vi, og vi har ikke råd de neste årene til å kjøpe noe her (utrolig nok er prisene høye), så vi tenker og tenker...

 

 

Anonymous poster hash: ca70e...31a

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp 17 km fra nærmeste tettsted men med spredt bebyggelse i rundt. Gikk aldri buss utenom skolebussen. Hadde et par venninner i bygda og kan med hånden på hjertet si at jeg kunne ikke fått en bedre oppvekst.

Nå bor vi 5 km fra nærmeste tettsted og har selv barn, nærmeste nabo 2 km unna som har barn. Ikke noe problem enda iallfall, når den tid kommer kan dem begynne å sykle inn til sentrum, veien er lite traffikert.

Anonymous poster hash: 10db2...84e

[Anonym bruker]

Hos oss så er det også litt sånn at de barna som bor i feltet (jeg som bor ca 1,5 km unna felt/nabo) Så er det veldig mange barn som sykler innom så snart det er bare veier,- og helt til det blir is/snø, for og se om våre barn er hjemme. Tror foreldrene ser det som en utmerket måte og få barna til og komme seg UT og trimme litt. Det er ikke lenger unna at om de er "Bomtur" så sykler de lett hjem igjen, men samtidig har de fått seg litt trim og luft,- og er vi hjemme så er jo det bare supert Slik er det hos flere som bor i samme bygda, men ikke i sentrum. Vi og våre barn blir brukt som "ut på tur" motivatør når barna blir 3-4klassinger og kjeder seg på ettermiddager det ikke er aktiviteter

 

Men dette kommer jo litt an på miljøet i klassen og holdninger i bygda generelt. Jeg bodde på samme sted som tenåring, og joda, husker det var dønn kjedelig. Men vi ble jo ofte kjørt, var mye vekke,- men det merkelige var at vi ofte var på besøk i ANDRE bygder rundt omkring, hos venner som bodde like "øde" andre steder. Og selv da vi ble 18 og skulle "på by'n" så var det hos oss "bygdeunger" at det var både fors og nasch..For og si det sånn. Vi er vel gjerne litt mer utsultet på det sosiale, foreldrene våre også, så vi finner det helt greit Så nå i ettertid så ser jeg at jeg hadde det like greit som de som bodde i "sentrum"...jeg synes faktisk de første år på skolen (1-3 klasse) er verst, når de ikke har samme mulighet til og "løpe til naboene" og finne seg en lekekamerat. Men igjen, vi har blitt utrolig godt kjent med foreldre i klassene og klassekompiser, nettopp fordi vi MÅ snakke med folk om besøk Og det er ikke blant "bygdebarna" man har de minst sosiale/de som faller utafor, kanskje nettopp fordi vi foreldre MÅ involvere oss og følge med på fritida og at barna har noen og leke med????

Anonymous poster hash: decac...5f9