Det er så enten eller her inne!

[Anonym bruker]

Enten har du en forferdelig gubbe som ikke gjør noenting ellers så forstår han alt som gjøres ift husarbeidet, kjøper blomster og er en kjærlig far og kjæreste.

 

Hva med oss alle som har en helt vanlig mann. Ingen jeg kjenner har noen delene ovenfor. Men min mann ser ikke at det er skittent (har testet dette flere ganger med å stille åpne spørsmål ang skitt og rot). Hver gang jeg spør om han kan støvsuge får jeg "må det gjøres da?". Det eneste han kommer på selv å gjøre er å ta inn/ ut oppvaskmaskin og rydde kjøkkenet. Også blitt flinkere til å brette tøy og legge på plass (gjør det når han er tom for sokker og t-skjorter). Han er veldig glad i å rydde i garasjen og skal da alltid ha skryt for hvor flink han har vært. En sjelden gang i blant rydder han på kontoret og boden men det er kanskje 1x i året.

 

Ellers så er det jeg som smårydder, vasker klær, kommer på ting vi skal gjøre med barna, organiserer bhgutstyr etc etc.

Men jeg går ikke å gremmes hele tiden av hvor "håpløs" han er (sikkert i følge flere av dere). Men vet at han kan hvis han vil og får beskjed om å gjøre ting. Han er veldig flink til å leke med barna, snill, hensynsfull, kjærlig og utrolig handy.

 

Til sommeren ska vi gifte oss og som jeg gleder meg!

 

Anonymous poster hash: 0a7c7...80d

[Anonym bruker]

Det du beskriver her er realiteten! Jeg må nesten le, for du beskriver nøyaktig min mann! Og alle mine venners mannfolk! Mannfolk er mannfolk! Det ligger ikke i deres natur å gå å jakte hybelkaniner, organisere og sørge for at alt husarbeid er gjort til en hver tid. Man må bare godta dem. Ellers tror jeg man får ett trasig liv..

 

Behovet for hvordan man ønsker å fremstå er noe annet. Som man klart og tydelig ser her inne! Alt skal være så perfekt, som en dans på roser.. Må si at jeg lurer titt og ofte på hva som skjuler seg bak alle disse fasadene.

 

Anonymous poster hash: 9b7f9...0c8

[Anonym bruker]

Slik er det hos oss også. Mannen gjør det han blir bedt om. Han ser at de opplagte tingene som at det må ryddes av bordet og vaskes på kjøkkenet etter middag, at klærne må brettes når de henger på stativet i gangen ol. Ting som ikke Erling opplagt gjør han ikke hvis ikke jeg ber han om det, men han er ikke vanskelig å be.

 

Han kjøper ikke blomster og gir meg romantiske kort, men han kysser og koser med meg i hverdagen, forteller meg at jeg er flink, pen, at han elsker meg, og når jeg har ryddet mens han er på trening med jentene, mener han at han er verdens helligste mann som har en sånn som meg.

 

Vi har avtaler om noen ting som den ene av oss gjør. Jeg har blandt annet ikke smurten eneste matpakke, siden minstemann begynte i bhg for åtte år siden, men han har derimot ikke laget middag siden det heller. Noen ting er greit å ha avtaler om og noe ikke.

 

Jeg har det helt supert, jeg liker å ha litt kontroll og jeg vet atmannfolk ikke alltid ser alt som må gjøres. Jeg vil mye heller ha en mann med humor, som får meg til å le høyt hver eneste dag og som ikke ser at gulvet trenger en vask, enn en mann som stadig har en støvsuger i den ene hånda og en blomsterbukett i den andre, men som ikke kan le og fortelle grove vitser.

 

Anonymous poster hash: e9138...65d

[PrinsesseHengepupp]

Det er vel litt som facebook; du har de som klager og syter om et og alt, også har du de som lever på en rosa sky. De aller fleste av oss befinner oss jo heldigvis et sted midt i mellom. Jeg skryter hemningsløst av mannen min både her og der, han er det beste som kunne skjedd meg. Men han glemmer avtaler, er ikke all verden til kokk, kan ikke vaske, henge opp eller brette klær og det hender at han spiser opp sjokoladen min. But that's life. Jeg velger å fokusere på det positive fordi det er mye mer av det. Mens det dessverre for noen er aller mest av det negative. 

[Anonym bruker]

Slik er det vel litt hos oss også, hvis man bytter om på mann og kone   Han er flink til å rydde (har ryddegen) lager det meste av maten, og kjøkkenet ser alltid blåst ut når han har vært der. Men, jeg vasker alle klær og støvsuger, han tørker støv. Jeg følger opp ungene når det gjelder innkjøp av klær, lekser, avtaler leketreff og forbereder bursdager. Han klipper gress, fikser på hus og bilen hvis det trengsl. Jeg beskjærer roser, planter løk og vender komposthaugen.

 

Ja, det høres nesten kjedelig og veldig idyllisk ut kanskje, men helt oppriktig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli en "sånn kone" som nesten ikke gjør noe av de typiske mannetingene, men heller vil pusle hjemme med barna de første par årene. Den første tiden i forholdet delte vi på oppussing og vedlikehold. Da vi hadde fått førstemann delte vi likt på bleieskift og babystell, mens med nummer tre har jeg tatt mesteparten.

 

Arbeidsfordeling og roller i et forhold blir litt til mens man går, tenker jeg. Uansett er det viktigste at man anerkjenner hverandre, både de gode og de mindre gode sidene. Også viktig at man setter pris på den andre, ikke tar den andre for gitt og ikke mister interessen og omsorgen for hverandre, og ikke minst, lar humoren få mye plass, selv om hverdagen kan være drit kjedelig og man er fryktelig sliten og lei. Klarer man dette, og tidlig i forholdet skjønner at man aldri kan forandre partneren sin (i alle fall ikke personligheten) er mye gjort

Anonymous poster hash: 791dd...e27

[Anonym bruker]

Enig med deg i det meste.

Men å ikke se at det trengs å støvsuges tror jeg ikke noe på.

Mannen din er vel lat på det området bare.

 

Anonymous poster hash: c7a85...e66

[Anonym bruker]

Det du beskriver her er realiteten! Jeg må nesten le, for du beskriver nøyaktig min mann! Og alle mine venners mannfolk! Mannfolk er mannfolk! Det ligger ikke i deres natur å gå å jakte hybelkaniner, organisere og sørge for at alt husarbeid er gjort til en hver tid. Man må bare godta dem. Ellers tror jeg man får ett trasig liv..

 

Behovet for hvordan man ønsker å fremstå er noe annet. Som man klart og tydelig ser her inne! Alt skal være så perfekt, som en dans på roser.. Må si at jeg lurer titt og ofte på hva som skjuler seg bak alle disse fasadene.

 

Anonymous poster hash: 9b7f9...0c8

Men det er ikke alltid det dreier seg om er spill for galleriet. Noen har faktisk menn som hjelper mye mer til enn gjennomsnittet. Prøver aldri å virke perfekt men man må få lov å skryte av mannen sin hvis han tar mye ansvar.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7dcea...3b1

[Anonym bruker]

Min er også ganske flink - rydder huset mens jeg er borte, mens andre ganger når han er sliten gjør han ikke det selv om det ser bomba ut. OK, for sånn er jeg også. Han er snill med meg og ungene, og stiller opp for oss uansett. Han forteller meg at jeg er pen på dager hvor jeg er trøtt i trynet, og er usminket. Han har dårlige sider han også, blir fort sur om han har hatt en dårlig dag < hvilket igjen fører til at jeg blir i dårlig humør. Han har gode og han har dårlige sider, jeg er sammen med han fordeom. Ingen er perfekte! 

Anonymous poster hash: f1adc...c81

[Anonym bruker]

Min mann er mer enn gjennomsnittet involvert som far. Han tok 6 mndrs ubetalt perm når jeg skulle ut i ny jobb og vi ventet på barnehageplass. Han leker med gutten, de har lange diskusjoner om ting og tang, han tar han på museum eller utflukt nesten hver helg og jeg er 100% trygg på at de har det bra når jeg er borte fra dem for noen dager, selv om sokkene ikke matcher antekker til enhver tid.

 

Deling av husarbeid varierer avhengig av hvor mye jobber. Nå er jeg hjemmeværende, så jeg tar tilnærmet 100%. En periode var det jeg som jobbet mest så han tok litt mer. Allikevel er han langt fra perfekt, akkurat som meg:

- Han eier ikke praktisk sans og er ikke nevenyttig.

- Som mange andre, "ser" han hverken rot eller støv.

- Tid har alltid vært et relativt begrep hos han.

 

Som følge av det, har vi fordelt arbeidet (når vi begge to er i jobb) etter interesse og evne, og dette lenge før vi fikk barn sammen:

- Han kan lage mat, mens jeg liker å lage mat. Derfor tar jeg omtent 60-70% av matlagingen.

- Jeg handler stort sett, siden det krever litt oversikt og planleggingsevne. Sender han gjerne for å kjøpe noe, men står for menyer og panlegging.

- Likeså, etter noen dundrende fiaskoer, har jeg tatt over vaskerommet. Men han stryker stort sett sine skjorter selv og gjør det like bra som meg.

- Han tar den ukentlige husvasken. Han trenger ikke å se etter støv, den skal tas én gang per uke så sant vi ikke har vaskedame.

- Planlegging (ferie, budsjett, julegaver, store innkjøp, el.) tar jeg. Han bistår gjerne som konsulent og har absolutt meninger om det meste, men jeg er i overkant organisert og systematisk.

- Arbeid som krever at man er nevenyttig tar jeg, evt. settes det ut til kvalifiserte folk. Jeg kan ikke snekre, men alt fra IKEA er "mitt", samme med IT og elektronikk. Jeg maler også om det trengs.

 

Vi er helt normale mennesker som utfyller hverandre, med andre ord.

 

Anonymous poster hash: 14752...1fa