Sikkelig krangel forran barna..

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så fæl og har så dårlig samvittighet. Jeg har lenge syntes han behangler med med lite respekt, snakker til meg som en unge innimellom og tror han skal bestemme alt. I tillegg er vi ofte uenige om barna, vi har ingen felles.. I dag under middagen sa han noe som fikk meg til å bli kjempeirritert og lei meg, gikk derfor fra bordet med en gang jeg var ferdigspist. Når jeg skulle sette inn fatet i maskinen(hans fat..) mistet jeg det ved et uhell og det knustes. Han reagere med en gang og ser skarpt på meg og forlanger å få vite hva som skjedde her, et uhell sier jeg, jasså..var det det?? Hvorpå jeg ser rødt og kaster fatet som står på benken nedi vasken så det går i stykker også..

Han kommer mot meg og er sint, husker ikke helt hva han..noe sånt som at jeg ikke må tro jeg bare kan ødelegge hans ting, at jeg er alt for sta, at jeg ikke må innbille meg noe..osv. Så tar han salatskålen som er full med salat og slenger den inn i veggen like ved der jeg står..min skål. Jeg reagere ved å forsøke å puffe han bort, som ikke gjør saken bedre akkurat.

Så går jeg, han kommer etter etter ca 5 min, sier nå vet du hva du har å gjøre og smeller døra hardt igjen.

Ungene fikk med seg endel av det og såg hvordan det så ut etterpå.. Uff, dette føles helt uvirkelig og jeg føler meg som en dritt.. Hva kan jeg gjøre for at barna mine ikke får fæle minner om dette? Etterpå mener han alt er min feil, hans oppførsel er bare et resultat av mine handliger. Hvis jeg ædelegger noe som er hans, ødelegger han 3 av mine ting..

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[Anonym bruker]

 

Jeg føler meg så fæl og har så dårlig samvittighet. Jeg har lenge syntes han behangler med med lite respekt, snakker til meg som en unge innimellom og tror han skal bestemme alt. I tillegg er vi ofte uenige om barna, vi har ingen felles.. I dag under middagen sa han noe som fikk meg til å bli kjempeirritert og lei meg, gikk derfor fra bordet med en gang jeg var ferdigspist. Når jeg skulle sette inn fatet i maskinen(hans fat..) mistet jeg det ved et uhell og det knustes. Han reagere med en gang og ser skarpt på meg og forlanger å få vite hva som skjedde her, et uhell sier jeg, jasså..var det det?? Hvorpå jeg ser rødt og kaster fatet som står på benken nedi vasken så det går i stykker også..

Han kommer mot meg og er sint, husker ikke helt hva han..noe sånt som at jeg ikke må tro jeg bare kan ødelegge hans ting, at jeg er alt for sta, at jeg ikke må innbille meg noe..osv. Så tar han salatskålen som er full med salat og slenger den inn i veggen like ved der jeg står..min skål. Jeg reagere ved å forsøke å puffe han bort, som ikke gjør saken bedre akkurat.

Så går jeg, han kommer etter etter ca 5 min, sier nå vet du hva du har å gjøre og smeller døra hardt igjen.

Ungene fikk med seg endel av det og såg hvordan det så ut etterpå.. Uff, dette føles helt uvirkelig og jeg føler meg som en dritt.. Hva kan jeg gjøre for at barna mine ikke får fæle minner om dette? Etterpå mener han alt er min feil, hans oppførsel er bare et resultat av mine handliger. Hvis jeg ædelegger noe som er hans, ødelegger han 3 av mine ting..

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

Hva du gjør?

 

Hvis du ikke skjønner at du må forlate denne mannen så begynner jeg å lure!

 

Anonymous poster hash: 163dc...ab9

[Berta_78]

For det første bør dere ikke være sammen. For det andre bør du ta et sinnemestringskurs. Og umiddelbart må du snakke med barna, unnskylde og fortelle hvorfor man ikke skal oppføre seg sånn som du nettopp gjorde.

[Anonym bruker]

 

Jeg føler meg så fæl og har så dårlig samvittighet. Jeg har lenge syntes han behangler med med lite respekt, snakker til meg som en unge innimellom og tror han skal bestemme alt. I tillegg er vi ofte uenige om barna, vi har ingen felles.. I dag under middagen sa han noe som fikk meg til å bli kjempeirritert og lei meg, gikk derfor fra bordet med en gang jeg var ferdigspist. Når jeg skulle sette inn fatet i maskinen(hans fat..) mistet jeg det ved et uhell og det knustes. Han reagere med en gang og ser skarpt på meg og forlanger å få vite hva som skjedde her, et uhell sier jeg, jasså..var det det?? Hvorpå jeg ser rødt og kaster fatet som står på benken nedi vasken så det går i stykker også..

Han kommer mot meg og er sint, husker ikke helt hva han..noe sånt som at jeg ikke må tro jeg bare kan ødelegge hans ting, at jeg er alt for sta, at jeg ikke må innbille meg noe..osv. Så tar han salatskålen som er full med salat og slenger den inn i veggen like ved der jeg står..min skål. Jeg reagere ved å forsøke å puffe han bort, som ikke gjør saken bedre akkurat.

Så går jeg, han kommer etter etter ca 5 min, sier nå vet du hva du har å gjøre og smeller døra hardt igjen.

Ungene fikk med seg endel av det og såg hvordan det så ut etterpå.. Uff, dette føles helt uvirkelig og jeg føler meg som en dritt.. Hva kan jeg gjøre for at barna mine ikke får fæle minner om dette? Etterpå mener han alt er min feil, hans oppførsel er bare et resultat av mine handliger. Hvis jeg ædelegger noe som er hans, ødelegger han 3 av mine ting..

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

Hva du gjør?

 

Hvis du ikke skjønner at du må forlate denne mannen så begynner jeg å lure!

 

Anonymous poster hash: 163dc...ab9

 

Jeg tenker mer på her og nå, hva sier jeg til dem nå i dag? Bare glemmer det og leker og gjør vanlige ting eller snakke med dem om det? Dem er 3 og 6 år.

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[Anonym bruker]

For det første bør dere ikke være sammen. For det andre bør du ta et sinnemestringskurs. Og umiddelbart må du snakke med barna, unnskylde og fortelle hvorfor man ikke skal oppføre seg sånn som du nettopp gjorde.

Vil bare si at dette ikke er min vanlige måte å reagere på, men antar det nådde sin topp nå etter lang lang tid med kritikk og negative kommenterer. Jeg skal snakke med barna ja.

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[Anonym bruker]

Du bør ikke glemme det eller late som ingenting. Snakk med dem. Snakk om at voksne krangler, men at den krangelen dere hadde nå er en sånn krangel som heller ikke voksne bør ha. At det var dumt det skjedde og så bør du si noe om at du og kranglefant nr.2 ikke skal bo sammen lengre.

Anonymous poster hash: 4aaf9...7fd

[Anonym bruker]

1. Du må sette deg ned med barna og forklare/unnskylde, slik at de kan legge seg i natt uten å være redde/bekymret.

2. I morgen skal du begynne å se deg om etter et nytt sted å bo. Dette forholdet er destruktivt (på mer enn en måte) og dere bør ikke være sammen. Dette ødelegger både dere selv og ikke minst de viktigste oppi dette; barna! Å vokse opp i et hjem der ting blir kastet rundt er ikke greit, og ikke minst, det er VELDIG bekymringsfullt!

Greit at voksne krangler innimellom, det gjør de aller fleste, men dette er uakseptabel oppførsel!

Kom dere bort fra denne smurfen!

 

Anonymous poster hash: 707fe...2de

[Honningmelon]

Snakk med barna om det som skjedde, men ikke snakk om at du og pappaen skal gå i fra hverandre. Det må du og pappaen snakke om i første omgang, om det blir aktuelt.

[Anonym bruker]

Du og mannen din er barnslige og ubehøvlede og trenger å vokse opp. Så utrolig pinlig å holde på sånn!

 

Anonymous poster hash: b7ea6...8eb

[Berta_78]

Glemte å spørre: er begge barna dine?

[Anonym bruker]

Nå syns jeg dere tar litt av her, damer!

Jeg tipper at mannen har en annen versjon av hva som skjedde.

Om dette er noe som skjer én gang hvert tiende år ville jeg satt det på utslitt-kontoen.

Si til ungene at dere ikke oppførte dere ordentlig. Ta en alvorlig prat med din mann, for forholdet er ganske betent for tiden, tydeligvis.

 

Anonymous poster hash: cb6ba...2f4

[Anonym bruker]

Dere reagerte begge helt sinnsykt, men når det er sagt høres det ikke ut som en mann jeg hadde orket å bruke mer tid på. 

 

Kom deg bort fra ham, så slipper du mer drama. Han høres ut som en dritt.

Anonymous poster hash: b2367...83f

[Anonym bruker]

Huff.. Husker min pappa slengte ting i veggen under middagen av og til, kjeftet og knuste. Setter dype spor, så snakk med barna dine! Det gjorde ikke min mor, hun bare gråt.

 

Anonymous poster hash: d508a...530

[Anonym bruker]

Glemte å spørre: er begge barna dine?

 

Begge barna er mine ja men barnet hans er her også..hun er også 6 år.

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[Anonym bruker]

Uff, jeg vet jo at jeg reagerte tullete og alt annet enn riktig. Det har aldri skjedd før og jeg skammer meg. Virker ikke som om han tar det så ille opp, ville snakke om "mitt problem" forran barna etterpå men da måtte jeg bare gå ut. Å han mener det er bare jeg som reagere feil, hvis han gjør noe mot meg er det velbegrunnet og jeg har fortjent det men det går ikke den andre veien..  Jeg ønsker å snakke mer med han om det når ungene er borte, men jeg er ganske sikker på at det blir noe sånt som at jeg må skjerpe meg og aldri tillate meg å gjøre noe sånt igjen mens han er uskyldig i det hele. Eneste er vel å gå i terapi eller nå

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[LittLykkelig]

Høres ikke ut som det er håp for dere. "Mine og dine barn", "mine og dine ting" osv. Du håper ikke det setter spor i dine barn, men nevner ikke hans barn. Beklager, slik du skriver så ser jeg ingen lys fremtid for dere med mindre dere begynner å bry dere om hverandre.

[LittLykkelig]

Høres ikke ut som det er håp for dere. "Mine og dine barn", "mine og dine ting" osv. Du håper ikke det setter spor i dine barn, men nevner ikke hans barn. Beklager, slik du skriver så ser jeg ingen lys fremtid for dere med mindre dere begynner å bry dere om hverandre.

.. Og slutter å krangle heftig om sånne sinnssvake bagateller.

[Anonym bruker]

Skilsmisse/samlivsbrudd!!

Anonymous poster hash: a6d2e...cf3

[Anonym bruker]

Hva var det han seg til deg under middagen?

 

Anonymous poster hash: 62563...469

[Anonym bruker]

Nå syns jeg dere tar litt av her, damer!

Jeg tipper at mannen har en annen versjon av hva som skjedde.

Om dette er noe som skjer én gang hvert tiende år ville jeg satt det på utslitt-kontoen.

Si til ungene at dere ikke oppførte dere ordentlig. Ta en alvorlig prat med din mann, for forholdet er ganske betent for tiden, tydeligvis.

 

Anonymous poster hash: cb6ba...2f4

Nja, tja... At hun skrev "Han kommer mot meg og er sint, husker ikke helt hva han..noe sånt som at jeg ikke må tro jeg bare kan ødelegge hans ting, at jeg er alt for sta, at jeg ikke må innbille meg noe..osv. Så tar han salatskålen som er full med salat og slenger den inn i veggen like ved der jeg står..min skål. Jeg reagere ved å forsøke å puffe han bort, som ikke gjør saken bedre akkurat."

 

Det er ganske drøye saker spør du meg.. Og attpåtil foran barna...

 

Jeg skjønner hva du mener. Hvis dette "bare" skjer hvert 10-år, er det kanskje ikke grunn til tvert brudd. Men det er fortsatt på tide å ta i et tak for å bedre ting, ikke bare sette det på utslittkontoen.. Sånne ting skal ikke skje hvert 10. år heller.

 

Anonymous poster hash: 535ee...585

[Anonym bruker]

Hva var det han seg til deg under middagen?

 

Anonymous poster hash: 62563...469

Han sa at siden barnet hans oppfører seg så pent nesten hele tiden så får det ikke samme konsekvenser for henne som for mine barn for samme "ugjerningen", altså mine skal straffes der hans slipper unna. Dette er bare en liten ting, men han har lenge vært så kritisk til mine og klaget på dem hver dag i det siste mens jeg synes han ikke ser hva sitt eget barn gjør. Jeg og hans barn har et bra forhold men sånn er det ikke andre veien.

 

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

[Anonym bruker]

 

Hva var det han seg til deg under middagen?

 

Anonymous poster hash: 62563...469

Han sa at siden barnet hans oppfører seg så pent nesten hele tiden så får det ikke samme konsekvenser for henne som for mine barn for samme "ugjerningen", altså mine skal straffes der hans slipper unna. Dette er bare en liten ting, men han har lenge vært så kritisk til mine og klaget på dem hver dag i det siste mens jeg synes han ikke ser hva sitt eget barn gjør. Jeg og hans barn har et bra forhold men sånn er det ikke andre veien.

 

 

Anonymous poster hash: 0bb45...2e2

 

Tror du vet hva du må gjøre her. Flytt.

 

Anonymous poster hash: 217c7...fe8