Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2014 #1 Skrevet 5. oktober 2014 Fordi vi begge har familie. Vi har vært venner i mange mange år, og plutselig endret følelsene seg. Etterhvert ble det vanskelig å forsvare sms og møter som rent vennskap. Ingenting fysisk har skjedd, men spenningen har vært helt tydelig. Så det kunne ikke fortsette uten at vi hadde krysset en grense. Men jeg er helt fortapt. Tenker ikke på annet Kan noen fortelle meg hvordan det gikk når dere var i samme situasjon - og fulgte følelsene? Anonymous poster hash: a5327...ef8
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2014 #2 Skrevet 5. oktober 2014 Har vært i samme situasjon, valgte familien. Tenker enda ofte på han andre... men ingenting og få gjort med det. Jeg har tatt mitt valg. Om jeg er lykkelig er en annen sak. Jeg har det i hvertfall trygt og godt. Anonymous poster hash: b2eb8...a19
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2014 #3 Skrevet 5. oktober 2014 Jeg har også trygghet i forholdet. Men all lidenskap er borte. Det viktigste er at barna har oss begge under samme tak, slik jeg ser det. Men jeg klarer ikke å slå meg til ro med at jeg aldri kan oppfylle drømmene med han andre. HI Anonymous poster hash: a5327...ef8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå