Er det virkelig verd det?

[Anonym bruker]

Nå tenker jeg bare på selvmord.

 

Jeg har mistet all kontakt med de vennene jeg har, ingen kontakt omtrent med min familie...

 

Klarer ikke å strekke til

 

Og det pga jeg ble forelsket i feil

mann.

 

Verdens snilleste, mest kjærlige og gode mann på jord...

 

Men han har feil tro...

 

Vennene mine stenger meg ute, 'glemmer' å invitere...

Familien min vil ikke hilse på min kjære..

 

Det er vondt og utmattende..

 

Min hverdag...

Hvordan stenge ute de negative følelsene?

Hvordan 'drite' i hva andre mener?

 

Hvordan hoppe 'inn i et annet' liv??

 

 

 

Anonymous poster hash: 4060a...f58

[Anonym bruker]

Selvmord er ikke en utvei!

La de ligge, mange ofrer familie for kjørligheten

 

Anonymous poster hash: 27472...d96

[Anonym bruker]

Tja... Jeg hadde valgt familie og venner over mannen, men samtidig er det jo feil å la dem styre hvem du skal få dele livet ditt med. 

Spørs jo hva du mister og hva du får igjen for det.

 

Men religiøse fanatikere er vel gjerne like greit å kutte først som sist.

 

Selvmord er uansett aldri løsningen.

Anonymous poster hash: e0764...385

[Anonym bruker]

Kan ikke du prøve å "inkludere" han i din tro/du i hans tro? 

 

Livet trenger ikke "være over" selv om du treffer en med en annen tro,men livet trenger ikke nødvendigvis bli så mye lettere heller..det kan være vanskelig å leve sammen med en som har en annen tro enn deg selv - spesielt hvis troen din betyr masse for deg.

 

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: 89532...b5d

[Anonym bruker]

Hvis noen skviser deg ut fordi du elsker en mann som har feil tro, da tenker jeg at de som skviser deg ut ikke vet hva ekte kjærlighet er.

 

Jeg ville hundre ganger heller blitt hos en mann med "feil" tro som elsket meg for den jeg var, enn å droppe ham og la folk som ikke vil mitt beste få styre livet mitt.

 

Jeg vet hvordan det er å ikke ha kontakt med familie, og jeg har av annen grunn også mistet en del venner.

Men livet er mindre verdt om man lar andre styre livet sitt. Sorgen over det man har tapt blir mindre etter hvert, selv om det kan ta litt tid.

 

Du er rik, HI, for du har en mann som elsker deg og som du elsker. Du sier du har "Verdens snilleste, mest kjærlige og gode mann på jord..."

De som ikke unner deg å leve livet ditt med en så god mann, de er ikke glad i deg på riktige måter.

 

Skap deg heller ditt eget familieliv, skaff deg nye venner, venner som er glad i deg for den du er. Gjennom livet vil alle oppleve at venner forsvinner og nye kommer til. Gå ut og skap deg det livet du vil ha, med folk rundt deg som vil deg vel.

 

Det kan også være lurt å snakke litt med en psykolog, for det er mange tanker og følelser du skal bearbeide når du har det som du har det.

 

Men jeg tror absolutt det er verdt å miste folk som ikke aksepterer det som er best for deg mot å få dyp og virkelig kjærlighet fra en mann som du beskriver.

Anonymous poster hash: 888d4...406

[Anonym bruker]

Dere er så god

Herlig å høre

 

Ja, jeg kunne aldri funnet en bedre, vi er som skapt for hverandre.

 

Men det er så klart vanskelig og det er vondt at INGEN av 'mine' bryr seg

 

Anonymous poster hash: 4060a...f58

[Anonym bruker]

 Du må respektere at troen deres er sterkere enn dine "behov". Enklere enn det er det ikke..De har tatt et valg,og det må du også gjøre.

 

Hvilke tro er det snakk om her? Er det kulturforskjeller også inne i bildet?

Anonymous poster hash: 89532...b5d

[Anonym bruker]

Jeg respekterer det

 

Men takler det ikke

Vet ikke hvordan jeg skal klare å være glad uten å føle at jeg er en ulydig og fæl person

 

Anonymous poster hash: 4060a...f58

[Anonym bruker]

Ulydig? Kommer du fra en sekt? Det er trist når andre mennesker ødelegger for deg. Håper at du kan få til en samtale med de som har kuttet deg ut, kanskje dere misforstår hverandre. Ellers så får du forsøke å skaffe deg nye, bedre venner som aksepterer deg for den du er!

 

Anonymous poster hash: 8f062...75a

[Anonym bruker]

Jeg respekterer det

 

Men takler det ikke

Vet ikke hvordan jeg skal klare å være glad uten å føle at jeg er en ulydig og fæl person

 

Anonymous poster hash: 4060a...f58

 

 

Da må du velge enten den ene eller den andre siden om du ikke kan få begge. Og velge å stole på at du tar riktig avgjørelse i livet ditt,og stå for det. Og du må bare takle det, livet er kjipt.

 

Anonymous poster hash: 89532...b5d

[runag]

Det er viktig å tenke at dårlige perioder går over, og at livet kan bli bra igjen. Selvmordsforskning viser at mange som har forsøkt å ta livet sitt, og som bare ble reddet ved tilfeldigheter, befinner seg i en helt annen livsituasjon noen år senere, og ikke kan forstå hvorfor de handlet som de gjorde. I blant er det tilfeldigheter som gjør at folk tar livet sitt i en vanskelig situasjon som oppleves som håpløs der og da. Dere finner nok en løsning på det. La tiden jobbe for deg, så blir nok livet lettere å håndtere etterhvert.