Er det galskap?

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 2 år og 3 mnd, og et barn på 10 mnd.

Jeg har alltid ønsket meg mange barn, men har fått med min kjære ektemann på 3 stk.

Skal vi begynne å prøve på 3-djemann nå, eller er det lurt å vente litt?

Det er mye for og imot og jeg vil gjerne høre deres(uten at jeg vil basere livet vårt på det)

Synspunkt fra dere hadde vært topp 😊

 

Anonymous poster hash: 6d16b...80e

[Anonym bruker]

Jeg ville ventet. Småbarnsperioden går veldig fort, og det er ikke allright å ha vært komatøs mesteparten av tiden fordi man er utslitt pga mye å gjøre kombinert med lite søvn. Det er fantastisk å få en dessertunge noen år etter når de første er litt mer selvstendige. Man rekker og nyte de første - og den siste :-) Snakker av erfaring ;-)

Anonymous poster hash: 094f1...d01

[Anonym bruker]

Mine for: Enda er barn elske, "ferdig" tidligere med småbarnslivet, de to vi har elsker å sove så vi er ikke så slitne, 3 tette som forhåpentligvis får mye glede av hverandre, mindre bhgtid på minste og største.

(Som da får kortere dager siden jeg er hjemme)

Mot: trippel bhg og SFO regning.... Thats it 😊

Hi

 

Anonymous poster hash: 6d16b...80e

[Anonym bruker]

Ja galskap

 

Anonymous poster hash: 4d295...9f7

[Anonym bruker]

Ja galskap

 

Anonymous poster hash: 4d295...9f7

Jah.. Men si meg grunnen da?

 

 

Anonymous poster hash: 6d16b...80e

[Sint naken biltyv]

Har ei på 8 med et par diagnoser som kreve mye. Og to små på 22 måneder og 5 uker. De to minste er soveunger som bare er så enkle og søte😊 Koser meg så veldig med de to små nurka mine og kan så absolutt anbefale tette barn. Skulle gjerne hatt en tett til men mannen sier nei😢

[Anonym bruker]

Det ville jeg ikke gjort, nei. Mest pga mellomste barnet deres!

Da ender han/hun som den som ingen ser, noe som er typisk for et barn født midt inni med liten aldersforskjell.

Gi de to første oppmerksomhet og fokuser på dem først. Du har enda god tid til å få flere.

 

Og hva om du fikk et meget krevende 3. barn? Ingen energi til overs for resten av ungene, søvnmangel osv.

 

Tryggere å vente til nr 1 og 2 er litt større.

Vent ihvertfall til nr er 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: 8b40f...279

[Anonym bruker]

Det ville jeg ikke gjort, nei. Mest pga mellomste barnet deres!

Da ender han/hun som den som ingen ser, noe som er typisk for et barn født midt inni med liten aldersforskjell.

Gi de to første oppmerksomhet og fokuser på dem først. Du har enda god tid til å få flere.

 

Og hva om du fikk et meget krevende 3. barn? Ingen energi til overs for resten av ungene, søvnmangel osv.

 

Tryggere å vente til nr 1 og 2 er litt større.

Vent ihvertfall til nr er 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: 8b40f...279

 

Vent ihvertfall til nr 2 er 1,5 år, skulle det stå

 

Anonymous poster hash: 8b40f...279

[Anonym bruker]

For: Greit å ha småbarnsperioden på engang, barn som er tette i alder kan ha mer glede av samme type ting (f.eks. ferier i dyreparken). Hvis dere om noen år vil ha litt annerledes ferier feks, så er det kjekt at alle vil ha glede av det. Søskenrabatt på barnehage og sfo. Mest fordeler tror jeg  

Anonymous poster hash: 4d33a...f92

[Anonym bruker]

Det ville jeg ikke gjort, nei. Mest pga mellomste barnet deres!

Da ender han/hun som den som ingen ser, noe som er typisk for et barn født midt inni med liten aldersforskjell.

Gi de to første oppmerksomhet og fokuser på dem først. Du har enda god tid til å få flere.

 

Og hva om du fikk et meget krevende 3. barn? Ingen energi til overs for resten av ungene, søvnmangel osv.

 

Tryggere å vente til nr 1 og 2 er litt større.

Vent ihvertfall til nr er 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: 8b40f...279

Selv om det er fare for at det midterste barnet får lite oppmerksomhet er det vel ingen automatikk i dette?

Vi har tre tette og elsker det. Barna er så gode med hverandre, eldste og midterste sovner inntil hverandre hver kveld..

Vi er veldig oppmerksomme på å se midterste og hennes behov. Alt handler om hvilke ressurser du har, og om du føler du har overskudd til tre:)

 

Anonymous poster hash: fd35c...91b

[Anonym bruker]

Selv om de to du har nå ikke er spesielt krevende, så kan de fort bli det, de er jo så små enda. Dere har feks ikke nødvendigvis vært igjennom trassen enda med største, og minste er iallfall ikke der enda. Du vet ikke i dag hvordan livet ser ut med disse to om et par år. Hvis de er like lite krevende da så vil det sikkert gå veldig fint. Men skulle de bli veldig mye mer krevende, og kanskje dere får tvillinger, en baby med kolikk, diagnoser e.l. og et krevende svangerskap, så tror jeg det an ta knekken på enhver. Jeg hadde ikke tatt sjansen.

 

Anonymous poster hash: ea745...b1f

[Anonym bruker]

Uttrykket dessertunge likte jeg! Jeg har en slik selv. Tre år mellom de eldste og dessertungen kom da de to største var begynt på skolen. Har kost meg langt mer med dessertungen min, mer tid og overskudd til å følge opp minsten enn hvis jeg hadde fått tre på rappen. Klart ja til dessertunger herfra

 

Anonymous poster hash: 5f71b...ba8

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 3 nå med ny mann. Andre barna er 4 og 6. Veldig glad for å kunne Gjøre det nå.

Veldig mange fordeler med tette når de er små selv om det er mer jobb. Lettere med ferie.

 

Anonymous poster hash: e5495...fe6

[Anonym bruker]

Mine er 1, 3 og 5.

 

Så jeg synes ikke det er galskap. Fornøyd med å ha de tett. Synes det er fint å ha barna i omtrent samme fase. Jeg synes heller ikke det er slitsomt.

 

Anonymous poster hash: d99e1...8bf

[Anonym bruker]

Det siste jeg vil er at noen av barna mine skal føle seg utenfor og får mindre oppmerksomhet. Men jeg tror at hvis man er obs på slike ting og tenker på det, er det jo en enkel ting å unngå..

 

Dette med diagnoser og andre utfordringer- Jeg ville ikke fått noen barn verken nå eller senere, hvis jeg ikke trodde vi hadde nok ressurser til å klare/takle det.

Setter pris på alle synspunkter 😊

Hi

 

Anonymous poster hash: 6d16b...80e

[shari_z]

Jeg ønsket meg tette barn, men det ble dessverre ikke slik. Jeg har 7 år mellom eldste og mellomste, og 6 år mellom mellomste og minste. Jeg tror alt av aldersforskjell kan gå helt fint, bare foreldrene legger til rette.

 

Når det er sagt, så liker jeg også uttrykket "dessertunge", og føler at det er nettopp dét jeg har vært så heldig å få - to ganger! Som sagt, jeg ønsket tette barn, men jeg har virkelig kost meg med å ha masse tid til mellomste og å kunne fokusere helt på henne mens storesøster var på skolen. Og nå med mellomste (som er 2 uker), får jeg igjen den samme muligheten. Jeg setter pris på å kunne gi hvert av mine barn "samme tilbudet" om alenetid med meg som baby, selv om det var ikke det jeg ønsket i utgangspunktet.

 

Og jeg passer på å gjøre ting tilpasset alderen til de andre, samt ting som vi liker å gjøre sammen (gå tur i skogen, ta en tur til IKEA, osv). Alt går, bare du og mannen er enig og ønsker det.

 

Lykke til!

[hysterika]

Jeg har mange ganger tenkt at jeg gjerne ville ha mange barn, men nå, som de er "store", er jeg egentlig fornøyd. Jeg bruker så utrolig mange timer hver uke på å hjelpe med lekser, kjøre til kamper, stille på FAU-møter, arrangere lotterier, bake kaker, hjelpe med mer lekser, trøste pga. kjærlighetssorg ... Og det er dyrt, vi betalte 13000 for aktiviteter i august måned. Jeg tenker mange ganger: Hva skulle jeg gjort hvis en av mine hadde spesielle utfordringer? Kronisk sykdom? Jeg hadde nok klart det, men jeg er glad jeg slipper.

[Anonym bruker]

Hvis du har barn som sover godt om natten og ikke har spessielle utfordringer bør du belage deg på at det blir travlere etter hvert bare med de to du har. Det å følge opp to tette med skole, lekser, fritidsaktiviteter og venner tar noen timer hver dag. Helgene blir gjerne fylt opp med Karis fotballturnering og Eriks korpstur samtidig som minst en av dem skal i bursdagsselskap og den andre har kjærlighetssorg.

 

Vesentlig dyrere blir det også. Fritidsaktiviteter koster og skolen er ikke så gratis som man skulle tro. Klær og utstyr koster mer, feriebudsjettet må økes betraktelig osv.

 

Med tre tette blir det fort veldig kostbart. (Du får sansynlig vis ikke tre barneseter i baksetet på en vanlig bil for eksempel)

 

Det er moro og hyggelig med barn og hver alder har sin sjarm, men hvorfor ikke heller strekke det litt utover tidsmessig?

 

Anonymous poster hash: ca112...7bd

[Anonym bruker]

Vi fikk det krevende barnet først. Han er 5,5 år nå, og vi begynner å tenke på å få ett til. Han ville tatt knekken på oss om han hadde kommet som nr 3. Han har ingen diagnose og han er helt herlig, men han er og har vært meget intens fra dag én. Og selv om han er mindre krevende nå, har han sine sære sider som gjøre han noe mer ressurskrevende en et A-4 barn.

 

Om dere har overskudd til et barn til og evt. har nettverket som skal til dersom dere sliter, gå for det, for all del. Men husk at nr 3 kan vise seg å være mer utfordrende enn de 2 andre, og mens du passer på ungen som aldri sover, som aldri er fornøyd med ammingen, som er altfor tidlig ute fysisk, som er sta og egenrådig, som har høy krever masse av alle voksne rundt seg pga livsangst og altfor avanserte spørsmål...ja, da er det 2 andre som står på sidelinjen.

 

Og deres behov som voksne kan du bare glemme for en stund fremover.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5975c...c81

[Anonym bruker]

Reagerer litt på st alle sier det blir så mye jobb etterhvert med barna, følge opp med skole osv.

Det er nå litt hvordan du ser på det! For meg er det en naturlig del av å ga en familie, og noe jeg koser meg med. Synes det er fantastisk å kunne følge barna på fritidsaktiviteter, bursdager, følge livene deres. Er leder for FAU, og ser på det som en flott mulighet til å påvirke hverdagen deres.

Dere som synes det er mye jobb, hva ville dere heller gjort?

Hi, følg hjertet ditt, bare du kan si hva som blir rett for dere, og hva dere har kapasitet til!

 

Anonymous poster hash: fd35c...91b