Evig liten glød over en gammel flamme.......

[Anonym bruker]

Bah. For snart 7år siden, så holdt jeg på med en mann av og på i tre år. Det ble aldri noe mere enn sex og drama. Vi hadde følelser for hverandre "annenhver" gang virket det som. Og det ble bare tull. Han klarte aldri å holde seg fast til meg heller, da han ikke ville ha barn, mens jeg ville. Det var bare et evig tullball hele opplegget. Men jeg glemmer han aldri! Hvorfor?!  

 

Glemmer aldri måten han fikk meg til å føle meg, blikket han gav meg, sexen vi hadde, klemmene han gav meg (de var det beste) Han holdt så godt rundt meg. Som om han aldri ville jeg skulle dra. Han var en stille og rolig mann. Sa ikke så veldig mye, men handlinger og kroppspråk sa alt... 

Det endte tilslutt med at jeg traff en annen mann, og ble betatt av han. Vi er nå samboere på det 6året. Han er en fantastisk mann på mange måter, men det er mye jeg savner. Han ser ikke på meg med det blikket, han gir meg ikke de samme klemmene, han forguder meg ikke på samme måte, og han er svært lite seksuell. Jeg er veldig seksuell og den gamle flammen min var veldig seksuell. 

 

Flammen min fortsatte å sende meg en del mld etter det ble "slutt" (var egentlig aldri sammen, men) Og jeg var damen i hans liv osv. Men jeg turte aldri å stole på han, og jeg var livredd for å gi slipp på den fantastiske mannen jeg har funnet meg. 

 

Nå har denne flammen funnet seg en kjæreste (tok "bare" 6år) Men uansett, de har forlovet seg å hele pakka.. Kjenner det er fryktelig rart at han ikke er tilgjengelig lengre. Selv om jeg aldri har gjort noe med det de siste årene pgr. av min samboer- så har jeg alltid vist at han hadde vært der, dersom det hadde blitt slutt mellom meg og min nåværende samboer..  

 

Uff, dette ble rotete og langt. Vet heller ikke hva jeg vil med innlegget.......

 

Takk for at du leste. Gjerne kom med noen råd om du har!  

 

Anonymous poster hash: fe923...c73

[Anonym bruker]

Jeg tenker ofte slik om eksen min. Men vet at hovedgrunnen til at vi ikke fungerte, aldri har kommet til å endre seg, og at jeg alltid har villet følt mye frustrasjon pga det. Så selv om jeg tenker og ofte drømmer om han om natten, er det best å unngå å i det hele tatt tenke på han.

 

Fokuser på mannen du har og hvorfor du vil ha han framfor eksen. Må være en grunn til at du ikke tok kontakt alle de årene han nå var singel. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 0c53e...350

[Anonym bruker]

The one who got away! Alle har en sånn, dere har hatt deres sjanse,glem han.

 

Anonymous poster hash: a81fb...6bd

[Anonym bruker]

 

Bah. For snart 7år siden, så holdt jeg på med en mann av og på i tre år. Det ble aldri noe mere enn sex og drama. Vi hadde følelser for hverandre "annenhver" gang virket det som. Og det ble bare tull. Han klarte aldri å holde seg fast til meg heller, da han ikke ville ha barn, mens jeg ville. Det var bare et evig tullball hele opplegget. Men jeg glemmer han aldri! Hvorfor?!  

 

Glemmer aldri måten han fikk meg til å føle meg, blikket han gav meg, sexen vi hadde, klemmene han gav meg (de var det beste) Han holdt så godt rundt meg. Som om han aldri ville jeg skulle dra. Han var en stille og rolig mann. Sa ikke så veldig mye, men handlinger og kroppspråk sa alt... 

Det endte tilslutt med at jeg traff en annen mann, og ble betatt av han. Vi er nå samboere på det 6året. Han er en fantastisk mann på mange måter, men det er mye jeg savner. Han ser ikke på meg med det blikket, han gir meg ikke de samme klemmene, han forguder meg ikke på samme måte, og han er svært lite seksuell. Jeg er veldig seksuell og den gamle flammen min var veldig seksuell. 

 

Flammen min fortsatte å sende meg en del mld etter det ble "slutt" (var egentlig aldri sammen, men) Og jeg var damen i hans liv osv. Men jeg turte aldri å stole på han, og jeg var livredd for å gi slipp på den fantastiske mannen jeg har funnet meg. 

 

Nå har denne flammen funnet seg en kjæreste (tok "bare" 6år) Men uansett, de har forlovet seg å hele pakka.. Kjenner det er fryktelig rart at han ikke er tilgjengelig lengre. Selv om jeg aldri har gjort noe med det de siste årene pgr. av min samboer- så har jeg alltid vist at han hadde vært der, dersom det hadde blitt slutt mellom meg og min nåværende samboer..  

 

Uff, dette ble rotete og langt. Vet heller ikke hva jeg vil med innlegget.......

 

Takk for at du leste. Gjerne kom med noen råd om du har!

 

 

Anonymous poster hash: fe923...c73

 

Å navnet hans begynner på F?

 

Anonymous poster hash: 21399...a83

[Anonym bruker]

Nope:) 

 

 

Ja, han er nok "the one that got away". Jeg tok kontakt med han da han var singel jeg også, bare for å kjenne på bekreftelsen fra han enda. Selv om jeg var i dette forholdet. Men gjorde aldri noe utover det. Var ille nok det. :/

 

Hi

Anonymous poster hash: fe923...c73

[Twintipp og himmelblå]

Når man har et forhold som er bygd på "hunter" prinsippet, man jakter hverandre, vekkes urinnstinkter i oss mennesker.

Vi er jaktere.

Ofte blandes dette sammen i et sammensurium av følelser, desperasjon, fortvilelse og spenning. Vi har byttet, vi mister det, vi jakter, vi får og vi mister det igjen.

Min erfaring er at følelsene ofte forsterkes fordi vi ikke får eller klarer å opprettholde kontrollen.

 

Prøv å hold fast på tanken om hvorfor det ikke ble dere. På fortvilelsen du kjente på når han ikke var tilgjengelig.

Er dette noe du ville kjent på og hatt det trygt og godt sammen med?

Vi mennesker har ofte en unik evne til å glorifisere det som har vært.

Det må være en årsak til at det ikke fungerte optimalt mellom dere?

Hadde det vært ekte kjærlighet hadde dere snudd verden opp ned for å få hverandre.

Sikker på at det ikke bare forsterket seg for deg fordi du jaktet etter følelsen du følte når først hadde han?

 

At han har forlovet seg nå er ikke ensbetydende med at dette heller kommer til å vare, eller at han er mer moden nå.

 

En ting er det seksuelle.. Men ville han stått ved din side i tykt og tynt, holdt rundt deg på gråværsdager, akseptert deg for deg og vært en trygg havn?

Det er det viktigste å ha i en livsledsager og ofte det som skiller elskere og ektemenn.

[Anonym bruker]

Jeg har en slik. Bortsett fra at han var forelsket, jeg så ham som min beste venn. Så ingen sex.

 

Nå har heg blitt dønn forelsket, og han har også følelser. Men vi har begge familie, så deg er uaktuelt. Jeg dør av å tenke på at vi aldri skal få oppleve hverandre selsuelt. Spenningen er uutholdelig, og resultatet er at vi må bryte kontakten.

 

Jeg skjønner det du sier om at det er rart når har er utilgjengelig. Min var tilgjengelig i den forstand at han ga meg bekreftelse på at han fortsatt brydde seg, men vi måtte jo bryte kontakt for at det ikke skulle krysse en grense.

 

Og når jeg ser på sosiale medier at han og forloveden har romantiske middager osv er det et stikk - samtidig som jeg vet at jeg heller aldri kunne forlatt min familie..

 

Kunne ønske at jeg hadde hatt tonnevis av sex med ham når jeg hadde sjansen før vi ble etablert..

 

Anonymous poster hash: dd9b4...9d0

[Anonym bruker]

Uff, skjønner. Ja, jeg kjenner det er en slags sorg over at jeg aldri skal få møte han på samme måte igjen. Aldri bli holdt rundt på samme måte, aldri ha deilig sex med han igjen....

 

 

Trist, trist, trist :/

 

 

Hi

Anonymous poster hash: fe923...c73