Fungerer ikke med kondomer! :(

[Anonym bruker]

Har brukt kondom i 1 år, det er drepen på sexlivet, snakker om turnoff. Gikk greit i begynnelsen, men det går dårligere og dårligere. Det fungerer ikke! Alle typer spiraler er uaktuelt av div. årsaker.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, merker at ting er på vei rett vest, er deprimert. Går på en medisin som skal hindre blodpropp, legene sier at jeg ikke kan bruke ppiller. Men jeg har gått på ppiller i flere år uten å få blodpropp, tidligere, for 3-4 år siden. Det gikk jo bra, ble ikke syk av dem.

 

Hva gjør jeg? Snakker med legene og kommer til enighet om å slutte på piller, og begynne på ppiller og ta risikoen (som de mener er der, teoretisk sett) eller lar jeg forholdet gå i dass?

 

Er rådvill, vet ikke hva som skal prioriteres. Kan vel ikke ta ppiller samtidig som den andre medisinen heller.

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[hysterika]

Skal dere ha flere barn? Hvis ikke kan jeg anbefale steriliseringen (av mannen), vi har aldri hatt det bedre enn etter at mannen ble sterilisert!

[Anonym bruker]

Han vil ikke sterilisere seg, siden vi er unge enda, og ikke vet 100% sikkert om vi vil ha flere eller ikke. Jeg har foreslått det, men det er uaktuelt.

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

Virker på det du skriver at mannen ikke vil ha sex med kondom, og at hvis dere ikke kan slutte å bruke kondom så vil forholdet ryke?

 

Hvis det er slik så tenker jeg at du kanskje ikke er med rikitg mann.

Er mannen så egoistisk at han vil at du skal begynne på p-piller som potensielt kan gi deg en blodpropp som i beste fall gjør deg midlertidig syk og som i verste fall kan ta livet av deg... da mener jeg mannen er egoistisk.

 

Jeg og eksen måtte av ulike grunner bruke kondom hele vår forhold, det fungerte ypperlig. Begge kunne selvfølgelig ønske vi ikke måtte bruke kondom, men når ting var som det var så gjorde vi det beste ut av det.

Det går på innstilling.

Anonymous poster hash: 52e08...882

[Anonym bruker]

Har ikkje hat prevansjon på 24 år. Og har klart og planlegge barn i forholdet. Er redd for blodpropp pga det ligger i familien.

 

Anonymous poster hash: ac6f9...ce7

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke slik... Han synes det er plagsomt, men ikke like plagsomt som meg. Det er mest jeg som synes det er vanskelig. Jeg synes det nesten er ekkelt, og det er meget forstyrrende og ødeleggende når kondomet hver gang må finnes frem og tas på, og passes på under akten. Han blir nervøs av det og "tenk om det sprekker eller faller av", det blir så mange forstyrrelser inn i bildet (og når jeg går på denne medisinen er det full krise om jeg blir gravid). Jeg har da kun sex for mannens skyld, får ingenting ut av det. Han får vel såvidt noe ut av det. Det blir bare plikt, for min del, og alt må planlegges, hele tiden. Det er veldig stressende, det fungerer ikke godt.

 

Jeg synes det er trist, jeg stoler heller ikke på at legene vet hva de burde anbefale, siden de har tatt feil om meg og min kropp tidligere. De mener det ikke finnes tester (blodprøver) som kan fastslå risikoen for å få ny blodpropp, de synser og gir anbefalinger ut ifra papirer, ikke prøvesvar. De er "på den sikre siden", men den sikre siden ødelegger forholdet. Jeg lan dessverre ikke noe for st jeg føler det slik

 

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

Har ikkje hat prevansjon på 24 år. Og har klart og planlegge barn i forholdet. Er redd for blodpropp pga det ligger i familien.Anonymous poster hash: ac6f9...ce7

Hva mener du?

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

Hva med p-ring?

 

Anonymous poster hash: 91dbc...707

[Anonym bruker]

P-sprøyte?

Anonymous poster hash: 1ae96...87b

[Anonym bruker]

Du kan jo måle tempen hver dag og sånn sett styre unna usikre perioder, men det er jo også mye styr og ikke helt sikkert det heller.

 

Jeg hadde ikke risikert helsa og i verste fall blitt liggende som grønnsak. Da får mannen eller du sterilisere seg, eller du finner en måte å gjøre kondombruken spennende...

 

Anonymous poster hash: 5b4dd...985

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke slik... Han synes det er plagsomt, men ikke like plagsomt som meg. Det er mest jeg som synes det er vanskelig. Jeg synes det nesten er ekkelt, og det er meget forstyrrende og ødeleggende når kondomet hver gang må finnes frem og tas på, og passes på under akten. Han blir nervøs av det og "tenk om det sprekker eller faller av", det blir så mange forstyrrelser inn i bildet (og når jeg går på denne medisinen er det full krise om jeg blir gravid). Jeg har da kun sex for mannens skyld, får ingenting ut av det. Han får vel såvidt noe ut av det. Det blir bare plikt, for min del, og alt må planlegges, hele tiden. Det er veldig stressende, det fungerer ikke godt.

 

Jeg synes det er trist, jeg stoler heller ikke på at legene vet hva de burde anbefale, siden de har tatt feil om meg og min kropp tidligere. De mener det ikke finnes tester (blodprøver) som kan fastslå risikoen for å få ny blodpropp, de synser og gir anbefalinger ut ifra papirer, ikke prøvesvar. De er "på den sikre siden", men den sikre siden ødelegger forholdet. Jeg lan dessverre ikke noe for st jeg føler det slik

 

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

ja, det virker som dere stresser, men jeg ville heller vært på den sikre siden sammen med legene....Samboeren og jeg bruker kondom hver gang pga. at jeg får voldsom nedsatt lyst på sex med hormoner (p-piller e.l.) Å bruke spiral eller sterilisering kunnne jeg overhodet ikke tenke meg.

      Ja, det er en risiko for at kondomet skal ramle av eller sprekke under sex. Til nå i hele mitt liv har jeg bare opplevd det en eneste gang (jeg er langt over 30 og har hatt noen partnere...) Da dro jeg ned på apoteket og kjøpte angrepillen -Problem solved!

 

-Uansett hva du velger..-Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 177df...471

[Anonym bruker]

p-stav da?

Anonymous poster hash: 858d0...085

[Anonym bruker]

Takk pstav og psprøyte blir vel i samme gruppe som ppiller. Jeg skal ringe legen på mandag og få en samtale. Jeg har jo som sagt bukt ppiller tidligere, uten å bli syk av dem.

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

Takk pstav og psprøyte blir vel i samme gruppe som ppiller. Jeg skal ringe legen på mandag og få en samtale. Jeg har jo som sagt bukt ppiller tidligere, uten å bli syk av dem.

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

 

Jo eldre du blir jo større blir jo risikoen, så risikoen din nå er større enn den var for fire år siden.

 

Har dere barn? Hvorfor vil du i så fall risikere helsen din på en slik måte?

 

Hvis dere innstiller dere på at dere i denne perioden må bruke kondom og gjør det beste ut av det, så burde det ikke være noe problem. Du kan velge hvordan du vil forholde deg til kondomer. Du kan enten mene det er ekkelt, forstyrrende og ødeleggende slik du beskriver - eller du kan velge å akseptere at nå må dere bruke kondom, se på det som en del av vorspillet.

 

Jeg svarte deg over her også, fortalte at jeg og min eks av ulike årsaker måtte bruke kondom det meste av forholdet. Selvfølgelig skulle vi ønske vi kunne slippe kondom, men situasjonen var som den var. Og dermed tilpasset vi oss. Trengte aldri å tilpasse og planlegge, for vi passet på å ha kondomer tilgjengelig bestandig. He-he, han hadde som regel en i bukselomma bestandig, bare sånn just in case anledningen skulle by seg på de underligste steder. Av og til tok han den fort på selv, andre ganger gjorde vi mer ut av det og jeg tok den på ham som en del av forspillet.

Og vet du, jeg har aldri noen sinne hatt bedre sex med noen enn det han og jeg hadde. Det ble også bare bedre og bedre jo lenger vi var sammen.

 

Så i mine øyne har du et valg. Du kan bestemme deg for at du IKKE vil at dere skal bruke kondom, at det er ekkelt.

Eller du kan bestemme deg for å jobbe med deg selv og endre fokus slik at du aksepterer at kondom må brukes og kanskje til og med bruke det som en pirrende del.

 

Jeg har en greie med at jeg ikke hæler den typiske gummilukten noen kondomer har, så der måtte vi bare kjøpe de som ikke luktet fælt. Men heller ikke det er noe problem, for det finnes jo så mange ulike typer.

 

Hvis du seriøst vil ta risikoen på en blodpropp som faktisk i verste tilfelle kan ta livet av deg, da mener jeg du er uansvarlig hvis du har barn. Du oppsøker ikke en slik risiko frivillig. En blodpropp kan oppstå hvor som helst i kroppen, og det er ikke sikkert du får den på et sted hvor den ikke gir store problemer, eller hvor de kan gjøre noe raskt nok for å redde deg eller din funksjon.

 

Er det virkelig verdt å ta risikoen på ødelagt helse og i verste fall miste livet i steden for å bruke litt tid på å endre din egen holdning og heller snu kondombruken til noe positivt?

 

Legene anbefaler deg ikke å ikke bruke p-piller bare for moro skyld. I tillegg til at du nå er eldre enn sist du brukte p-pillene, så har du tydeligvis en kjent økt risiko som kan øke sjansen ytterligere for blodpropp. På toppen av dette så er det når du starter opp på p-piller etter avbrudd at risikoen visstnok er høyest for alvorlige bivirkninger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 52e08...882

[Anonym bruker]

Takk pstav og psprøyte blir vel i samme gruppe som ppiller. Jeg skal ringe legen på mandag og få en samtale. Jeg har jo som sagt bukt ppiller tidligere, uten å bli syk av dem.

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

Det er jo ikke sånn at selv om risikoen for blodpropp er større med medisinene du går på så får du blodpropp en gang i året, at du ikke fikk det forrige gang betyr ingenting annet enn at du var heldig den gangen. Nå er du eldre og risikoen enda større, at det gikk bra forrige gang betyr ikke at det går bra denne gangen.

 

Du må stille om hodet ditt, sex med kondom er sånn sex er for dere, og du må innstille deg på det.

 

Anonymous poster hash: 2eb86...a06

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ikke kan så mye om blodpropper, de blodproppene jeg kan få er ytterst sjelden farlige, og da farlige DERSOM de setter seg i lungen og du i tillegg får koldbrann i lungen. Det setter seg ikke i hjernen eller hjertet. Dessuten er jeg såpass ung at sjansen ikke er økt, om ti år, er kanskje sjansen økt en smule. Men da er jeg uansett ferdig med unger og sånt.

 

Og nei, det handler ikke om å "bestemme seg for" hvordan opplevelsen kan være, å like noe er ikke noe en bestemmer seg for, særlig ikke når det kommer til sex. Det skal uhyre lite til for å vippe enkelte av pinnen sånn sett. Jeg kjenner jeg blir provosert av folk som tror de har en så enkel løsning, det er jo bare å bestemme seg for å like kondomer! Det er ikke sånn det fungerer, dette er ikke den første opplevelsen med den typen prevensjon.

 

Og det er vel igrunn fortsatt slik at det står mellom et ødelagt forhold, eller å (ifølge de inkompetente legene (de har bevist seg inkompetente på andre områder, som f.eks behandling av kroppen min), som baserer seg på synsing, "føre var" og ikke noe annet) risikere blodpropp.

 

Jeg har hatt blodpropper som direkte følge av fødsel og at legene feilmedisinerte meg. De tror at jeg fikk blodpropp fordi jeg bare får det, jeg skal fortelle litt grundigere når vi har en tlfsamtale. Jeg fødee jo ikke annenhver dag (heldigvis), så det kan ikke påvirke meg. Ikke skal jeg eksperimentere med piller som kan gi meg blodpropp heller (marevan). Så begge de to faktorene, som ga meg blodpropp i utgangspunktet, er ikke tilstede lenger, derfor anser jeg faren som ekstremt lav, og risikoen eller ansvaret er ikke noe annerledes enn den gangen jeg fikk utskrevet ppiller av turnuskandidaten som uten å ta en blodprøve eller noe som helst fastslo etter 2 min samtale med meg at jeg ikke hadde økt risiko for å få blodpropp. Den eneste faktoren som er her nå, er at jeg har hatt blodpropp. Spørsmålet er vel hvorvidt det er en reell risiko eller ikke, og hvordan vi best kan løse problemet. Både jeg og legene (håper jeg) er vel interesserte i å finne den beste løsningen

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

 

Takk pstav og psprøyte blir vel i samme gruppe som ppiller. Jeg skal ringe legen på mandag og få en samtale. Jeg har jo som sagt bukt ppiller tidligere, uten å bli syk av dem.Anonymous poster hash: 6c39e...282

Det er jo ikke sånn at selv om risikoen for blodpropp er større med medisinene du går på så får du blodpropp en gang i året, at du ikke fikk det forrige gang betyr ingenting annet enn at du var heldig den gangen. Nå er du eldre og risikoen enda større, at det gikk bra forrige gang betyr ikke at det går bra denne gangen. Du må stille om hodet ditt, sex med kondom er sånn sex er for dere, og du må innstille deg på det. Anonymous poster hash: 2eb86...a06

Nei, jeg var ikke "heldig", jeg gikk ikke på pillene i 3 uker, jeg gikk på dem i minst 2 år og de fungerte utmerket. Det er også forskjell på hvor høyt østrogennivå det er i slike piller. Ellers finnes det kanskje ppiller for menn?

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

[Anonym bruker]

Å risikere liv og helse bare for å slippe kondom framstår for meg som usedvanlig umodent og korttenkt. Min mormor fikk blodfortynnende og beskjed om å legge om kostholdet etter et hjerneslag. Hun droppa både medisin og sunne vaner, og året etter satt hun der med sondemat og uten språk. Etter fem måneder som "grønnsak" døde hun. Man tuller faktisk ikke med blodpropp og hjerte-/karsykdom, for det er så forbanna marginale forskjeller på dem som dør/blir alvorlig skadet og dem som kommer fra det uten varige mén. Forskjellen ligger ofte i at man tar medisinene sine og følger legens forhåndsregler, samt en god dose flaks så man kommer kjapt på sykehus hvis noe skjer. P-piller er kjent for å øke risikoen, og hvis du da i tillegg må slutte på forebyggende medisin får du jo en dobbel negativ effekt.

 

Hva angår kondom så kan du enten akseptere at sånn er det, eller du kan fortsette å la det være en kjempe-turnoff. Selv har jeg en mann som tar medisiner som gir ereksjonssvikt. For å fungere nogenlunde må han ta cialis, den bør helst taes noen timer i forveien - og minst en halvtime. DA kan vi snakke om planlegging. Jada, det er litt stemningsdempende når han spør om vi skal ha sex til kvelds, men det går greit. Og det er litt teit når lysten spontant oppstår, utstyret svikter og man i verstefall ikke engang har piller i hus eller i beste fall må vente i nesten en time før pillen virker. Men at han skulle risikert livet bare for å slippe litt ekstra styr rundt sengekosen? Det har virkelig aldri slått meg engang. Blir det bare ball så bruker vi heller leketøy på hverandre, det finnes da i sannhet andre måter å tilfredsstille partneren på enn bare inn og ut...

 

Og ærlig talt, å smette på et kondom for en som kan det går jo på sekunder... ha noen i lommebok/veske og på strategiske steder i huset, og jobb litt med din egen innstilling. Hvis det ikke skal mer til for å kræsje forholdet enn litt gummi, så kan det ikke ha vært særlig solid i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: a88f4...dc6

[Anonym bruker]

 

 

Takk pstav og psprøyte blir vel i samme gruppe som ppiller. Jeg skal ringe legen på mandag og få en samtale. Jeg har jo som sagt bukt ppiller tidligere, uten å bli syk av dem.Anonymous poster hash: 6c39e...282

Det er jo ikke sånn at selv om risikoen for blodpropp er større med medisinene du går på så får du blodpropp en gang i året, at du ikke fikk det forrige gang betyr ingenting annet enn at du var heldig den gangen. Nå er du eldre og risikoen enda større, at det gikk bra forrige gang betyr ikke at det går bra denne gangen. Du må stille om hodet ditt, sex med kondom er sånn sex er for dere, og du må innstille deg på det. Anonymous poster hash: 2eb86...a06

Nei, jeg var ikke "heldig", jeg gikk ikke på pillene i 3 uker, jeg gikk på dem i minst 2 år og de fungerte utmerket. Det er også forskjell på hvor høyt østrogennivå det er i slike piller. Ellers finnes det kanskje ppiller for menn?

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

At du gikk på pillene i to år uten å få blodpropp betyr faktisk ikke at det "fungerte utmerket". Det betyr at du i to år gikk med en forhøyet risiko, og det betyr ikke at det vil gå bra i to år til. En blodpropp lages ikke over natta, og man kan sikkert leve et langt liv med forhøyet risiko. Da har man litt mer flaks enn de som dør. Akkurat som noen kan røyke som en skorstein hele livet uten å få lungekreft eller kols, selv om risikoen øker vesentlig.

 

 

Anonymous poster hash: a88f4...dc6

[Anonym bruker]

http://www.pfc.no/

 

http://www.pfc.no/Produkter/Ladycomp.aspx

 

Anbefales. Prevansjon fri for hormoner. Man må bruke kondom til man er ordentlig igang, da, det er det eneste.

Anonymous poster hash: bb68e...5b5

[Anonym bruker]

Nå blir jeg sikkert skutt på åpen gate for dette innlegget.. Men men..

 

Jeg forstår at dette er frustrerende for deg, hi! Sex er så utrolig viktig for et forhold. Men sex trenger jo ikke bare være samleie, dere har hender og munn, og man får kjøpt leker/hjelpemidler.

Du skriver at legene er inkompetente og lever etter "føre var" prinsippet. Men vi snakker blodpropp her, hi, det skal man ikke kimse av. Selv om de hittil ikke har vært i hjertet eller lunger så er du jo ikke garantert at det ikke skjer neste gang? Legene prøver å "holde deg i live", mens du klager over at du da må bruke kondom? Syns du ikke det egentlig er en liten pris å betale om det kanskje er det som må til for at du skal få se barn og barnebarn vokse opp?

 

Og selv om man er i et forhold så må man ta ansvar for egen prevensjon. Det er alternativ prevensjon som ikke innholder hormoner, hør med en gynekolog.

Og.. Du kan spørre om mannen kan steriliserer seg. Men vil han ikke så kan du jo gjøre det selv, hi?

Du kan jo fortsatt bli gravid, men da må det bare planlegges litt og koster penger. Kjipt, men fullt mulig..

 

Jeg syns du krisemaksimerer litt, og du må tenke løsninger, ikke problemer.

Først trodde jeg du mente at forholdet kunne ryke fordi mannen din ikke ville ha sex med kondom. Men så leste jeg at det er du som sliter med det. Men det hjelper da ikke å gå fra mannen for det? For dette vil jo bli det samme med en evnt ny partner?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8403d...9f6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ikke kan så mye om blodpropper, de blodproppene jeg kan få er ytterst sjelden farlige, og da farlige DERSOM de setter seg i lungen og du i tillegg får koldbrann i lungen. Det setter seg ikke i hjernen eller hjertet. Dessuten er jeg såpass ung at sjansen ikke er økt, om ti år, er kanskje sjansen økt en smule. Men da er jeg uansett ferdig med unger og sånt.

 

Og nei, det handler ikke om å "bestemme seg for" hvordan opplevelsen kan være, å like noe er ikke noe en bestemmer seg for, særlig ikke når det kommer til sex. Det skal uhyre lite til for å vippe enkelte av pinnen sånn sett. Jeg kjenner jeg blir provosert av folk som tror de har en så enkel løsning, det er jo bare å bestemme seg for å like kondomer! Det er ikke sånn det fungerer, dette er ikke den første opplevelsen med den typen prevensjon.

 

Og det er vel igrunn fortsatt slik at det står mellom et ødelagt forhold, eller å (ifølge de inkompetente legene (de har bevist seg inkompetente på andre områder, som f.eks behandling av kroppen min), som baserer seg på synsing, "føre var" og ikke noe annet) risikere blodpropp.

 

Jeg har hatt blodpropper som direkte følge av fødsel og at legene feilmedisinerte meg. De tror at jeg fikk blodpropp fordi jeg bare får det, jeg skal fortelle litt grundigere når vi har en tlfsamtale. Jeg fødee jo ikke annenhver dag (heldigvis), så det kan ikke påvirke meg. Ikke skal jeg eksperimentere med piller som kan gi meg blodpropp heller (marevan). Så begge de to faktorene, som ga meg blodpropp i utgangspunktet, er ikke tilstede lenger, derfor anser jeg faren som ekstremt lav, og risikoen eller ansvaret er ikke noe annerledes enn den gangen jeg fikk utskrevet ppiller av turnuskandidaten som uten å ta en blodprøve eller noe som helst fastslo etter 2 min samtale med meg at jeg ikke hadde økt risiko for å få blodpropp. Den eneste faktoren som er her nå, er at jeg har hatt blodpropp. Spørsmålet er vel hvorvidt det er en reell risiko eller ikke, og hvordan vi best kan løse problemet. Både jeg og legene (håper jeg) er vel interesserte i å finne den beste løsningen

 

Anonymous poster hash: 6c39e...282

 

Da får du forklare litt bedre om disse blodproppene du kan få da, for sist jeg sjekket så var det IKKE slik at blodpropper unngår de farlige områdene av kroppen....

 

Du sier det ikke er bare å bestemme seg for hva man liker mtp sex. Vet du, jeg som fortalte om min eks og jeg som måtte bruke kondom.... jeg likte heller ikke å bruke kondom, har aldri likt det. Det samme med ham. Vi hadde valget, ikke ha sex, eller bruke kondom. Da fant vi ut at vi måtte gjøre det beste ut av det. Og vi gikk fra å ikke ønske å bruke kondom i det hele tatt til å bare få bedre og bedre sexliv. Ingen av oss har hatt et så godt sexliv som det vi hadde sammen - til tross for at vi altså måtte bruke kondom hele tiden.

På toppen av det jeg tidligere har fortalt så er det ikke alle kondomer jeg tåler, så vi hadde begrensninger der også.

 

Så jo - det HAR med innstilling å gjøre! Problemet ditt er at du har bestemt deg, du VIL IKKE, du vil ha den lettvinte løsningen - selv om du risikerer helse og liv for det.

 

Du sier at jeg ikke kan noe om blodpropper... jeg er rimelig sikker på at jeg gjennom utdannelse og yrke kan minst like mye som deg, om ikke mer.

 

Når du sier at det er enten sex uten kondom eller å ofre forholdet, da tenker jeg at viljen ikke er særlig stor hverken for det ene eller andre hos dere.

 

Men for all del, det er din kropp, det er din helse, og det er ditt liv. Kanskje går det bra, men gjør det det ikke, så ikke forvent noe medlidenhet fra meg - for går det galt så har du valgt det selv.

Hvordan skal du forklare for barna dine at mamma er blitt skadet, ufør eller verre fordi hun ikke orket bruke kondom?

 

Beklager om jeg høres stygg ut nå, men du HAR et valg, du vil bare ikke ta det som krever litt mer av deg.

 

Du starter en tråd her inne og spør hva du bør gjøre. Du får råd av mange, men i steden for å ta dem til deg så blir du irritert. Det du egentlig ønsket å høre var støtte for at selvføøøøølgelig tar alle legene dine feil, og selvføøøøøølgelig kan du bare begynne på pillen igjen. Da kunne du begynt på pillen igjen uten å ha tatt det fulle og hele ansvaret for avgjørelsen selv, fordi dib-damene støttet deg.

Om du vil risikere helsen og livet ditt når du er mor bare fordi du ikke gidder jobbe med holdningene dine, det er DITT valg - ikke forvent at så mange skal støtte deg i det. Jeg mener du ikke tar ansvar for barna dine alvorlig nok når du ønsker å gå mot alle legene på akkurat dette.

 

Men igjen - din kropp, helse, ditt liv.

 

Anonymous poster hash: 52e08...882

[Anonym bruker]

Få satt inn kobberspiral da......

 

Anonymous poster hash: 6c661...e3d

[Anonym bruker]

Du får vel bare bite i det sure eplet og få en kobberspiral da. For det har du ikke prøvd. 

Anonymous poster hash: adacf...832

[Virginia.]

Kjøp en slik minicomputer som kan benyttes som prevensjon, den varsler med grønt lys når det er sikkert å ha sex og de få dagene den viser gult eller rødt kan dere bruke kondom. En slik er relativt dyr, men har god sikkerhet.