Noen høysensitive her?

[Anonym bruker]

Jeg er særlig sensitiv, samme er sønnen min. Datteren min har kun noen snev av det.

 

Men poenget er:

 

Når dere er sjuke/får feber, hvordan har dere det da? Jeg blir virkelig så "mannesjuk".... Har bare lyst til å gråte når kroppen verker..

 

Øynene renner og hodet er som tettet med gørr...

 

Jeg er særlig følsomfor smerte og er snart 5 uker gravid i tillegg..

 

Andre som ikke "tåler" feber og forkjølelse ?

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

Men... Alle blir vel dårlig av å være syk..?

 

Anonymous poster hash: 780f6...d11

[Anonym bruker]

Selvsagt, men jeg mener sånn sengeliggende/sofaliggende skikkelig utafor sjuk. Sånn at du som voksen nesten gråter og "gir opp".

 

Alle er jo dårlige, men det virker somomalle takler det så mye bedre..

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

1/3 av befolkningen kan karakteriseres som høysensitive..

 

jeg er og blir også "mannesyk" og lettere deprimert/selvmedlidende ved feber ;-)

 

Anonymous poster hash: faec5...eb3

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som er høysensitiv og når han er dårlig så er han dårlig akkurat som alle andre.

 

Da jeg (ikke høysensitiv) var gravid derimot tålte jeg ingenting de første ukene. Veeeldig trøtt og sliten. Ble utslått av ingenting. 

Anonymous poster hash: 262b2...0e4

[Anonym bruker]

her i huset er datteren høysensitiv , å har det veldig ille ved sykdom, da spesielt ved feber og verking i kroppen.

Nå er det vel et faktum at høysensitive mennesker tåler smerte ofte dårligere enn de som ikke er det.

 

Anonymous poster hash: 3715e...ba6

[Anonym bruker]

Jeg og ett av våre fire barn er høysensitive. Jeg blir også mannesyk. Gutten vår har lav smerteterskel og blir veldig dårlig av en liten forkjølelse. Rart å se i forhold til broren, som omtrent kan miste en arm eller være så syk at han nesten går i koma uten å klage.

 

Anonymous poster hash: 54d14...3d0

[Anonym bruker]

Her i huset er det mannen og sonen som er høgsensitive, og eg trudde dei store lidingane skuldast y-kromosonet, og eg har ikkje sett det i samanheng med høgsensitiviteten. 

Anonymous poster hash: fc125...933

[Anonym bruker]

Forkjølelse uten feber føler jeg at jeg tåler ganske greit. Klarer ikke å konsentrere meg om noe, hverken jobb, bøker, tv eller lignende, og jeg føler at jeg har det jævlig, men jeg kommer meg ut av sengen og får gjort et minimum av det jeg MÅ gjøre. Dvs ta meg av barnet og fikse noe som forestiller mat.

 

Men har jeg feber, om det så er bare en grad over normalen, så er jeg helt i en annen verden, og helt avhengig av at andre tar seg av barnet. Har heldigvis mye familie rundt meg, tør ikke tenke på hvordan det skulle gått ellers.

 

Men sønnen min er også høysensitiv, og det skal svært mye til for å slå ham ut. (Han har enda ikke vært så syk at det har vært mulig å holde ham i ro eller at han har sovet mer enn han pleier f.eks.) Så jeg vet ikke om det nødvendigvis er noen sammenheng?

Anonymous poster hash: 007e8...d90

[Anonym bruker]

Jeg er høysensitiv, men jeg blir ikke slik du beskriver, HI. Det er kanskje uvanlig, men jeg har også høy smerteterskel. Mulig jeg har høy smerteterskel fordi jeg i mange år levde med nervesmerter som ingen smertestillende fungerte på.

Anonymous poster hash: 680a2...6a9

[Anonym bruker]

Buhuuuuuu

 

Anonymous poster hash: 681ee...f04

[Anonym bruker]

Hmm... Jaja, jeg vet ikke jeg, men jeg er sterkt høysensitiv. Tåler ikke smerte, bortsett fra under fødsel.

Men jeg har en autoimmun sykdom i tillegg, så det og kan innvirke på smerte..

 

 

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

Hvis du slutter å kjenne så veldig nøye etter alt, sågår nok både sykdom og høysensitivitet over. Høysensitivitet er et motebegrep, det går nok over snart. Er bare tull og tøys som noen med for lite å gjøre/bry hjernene sine henger seg opp i.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

[Anonym bruker]

Hvis du slutter å kjenne så veldig nøye etter alt, sågår nok både sykdom og høysensitivitet over. Høysensitivitet er et motebegrep, det går nok over snart. Er bare tull og tøys som noen med for lite å gjøre/bry hjernene sine henger seg opp i.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

Gå å legg deg !

 

Min mor fikk vite at hun var høysensitiv for 40 år siden , så det er utrolig lang periode denne moten er in

 

Hvorfor gidde å kommentere på innlegg som du så absolutt ikke har greie på eller interesse av ! Veit du hva , kanskje du skal vurdere å bli mer sensitiv , altså litt mer menneskelig ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3715e...ba6

[Anonym bruker]

Er ikke alle menn i såfall høysensitive!? Ynker og stønner og bærer seg værre ved et snev av feber!?

 

Anonymous poster hash: 4488a...30e

[Anonym bruker]

 

Hvis du slutter å kjenne så veldig nøye etter alt, sågår nok både sykdom og høysensitivitet over. Høysensitivitet er et motebegrep, det går nok over snart. Er bare tull og tøys som noen med for lite å gjøre/bry hjernene sine henger seg opp i.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

Gå å legg deg !

 

Min mor fikk vite at hun var høysensitiv for 40 år siden , så det er utrolig lang periode denne moten er in

 

Hvorfor gidde å kommentere på innlegg som du så absolutt ikke har greie på eller interesse av ! Veit du hva , kanskje du skal vurdere å bli mer sensitiv , altså litt mer menneskelig ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3715e...ba6

Nope, jeg skal absolutt ikke bli mer sensitiv. Har ikke tid i en travel hverdag, til å gå og kjenne etter vondter og feelings. Menneskelig er jeg i høyeste grad, men jeg går ikke rundt og diller.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du slutter å kjenne så veldig nøye etter alt, sågår nok både sykdom og høysensitivitet over. Høysensitivitet er et motebegrep, det går nok over snart. Er bare tull og tøys som noen med for lite å gjøre/bry hjernene sine henger seg opp i.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

Gå å legg deg !

 

Min mor fikk vite at hun var høysensitiv for 40 år siden , så det er utrolig lang periode denne moten er in

 

Hvorfor gidde å kommentere på innlegg som du så absolutt ikke har greie på eller interesse av ! Veit du hva , kanskje du skal vurdere å bli mer sensitiv , altså litt mer menneskelig ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3715e...ba6

Nope, jeg skal absolutt ikke bli mer sensitiv. Har ikke tid i en travel hverdag, til å gå og kjenne etter vondter og feelings. Menneskelig er jeg i høyeste grad, men jeg går ikke rundt og diller.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

Nei , og når du kan velge det bort så er jo livet helt ok.

Jeg var kanskje litt som deg før ( flaut å innrømme) , men etter datteren min kom til verden og det viste seg at hun var høysensitiv så fikk jeg ny forståelse for at alle ikke har det som meg !

Det er snakk om å forstå og respektere andre , selvom de ikke er som deg !

 

 

Anonymous poster hash: 3715e...ba6

[Anonym bruker]

Hvis du slutter å kjenne så veldig nøye etter alt, sågår nok både sykdom og høysensitivitet over. Høysensitivitet er et motebegrep, det går nok over snart. Er bare tull og tøys som noen med for lite å gjøre/bry hjernene sine henger seg opp i.

 

Anonymous poster hash: 3dedd...0cf

 

Er det ikke litt flaut å vite sååå lite om nyere forskning som du viser du gjør her?

 

Anonymous poster hash: 680a2...6a9

[Anonym bruker]

Jeg har vært høysensitiv siden jeg var barn.

 

Jeg verken ynker meg eller er pjuskete for andre ting. Jeg har hatt en tøff oppvekst med dn psykisk gal far. Jeg har blitt fysisk og psykisk misbrukt. Jeg har blitt voldtatt, jeg har vært deprimert, jeg har vært alene med mine to barn og gått på skole (voksenopplæring) og fullført med glans, jeg har tatt kontroll over livet, jeg har aldri gitt opp.

 

Men har du hørt om lichen sclerosus? Det er en autoimmun sykdom som går på slimhinner i underlivet. Det er ikke noe jeg kjenner etter eller vil ha. Jeg gråt i månedsvis da alle legene undersøkte underlivet mitt og konkluderte med at det så ut som kjøttkake...

 

Jeg tåler mye, men alt kan man ikke kontrollere, sensitivitet kommer i flere grader, som andre ting...

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

Jeg har vært høysensitiv siden jeg var barn.

 

Jeg verken ynker meg eller er pjuskete for andre ting. Jeg har hatt en tøff oppvekst med dn psykisk gal far. Jeg har blitt fysisk og psykisk misbrukt. Jeg har blitt voldtatt, jeg har vært deprimert, jeg har vært alene med mine to barn og gått på skole (voksenopplæring) og fullført med glans, jeg har tatt kontroll over livet, jeg har aldri gitt opp.

 

Men har du hørt om lichen sclerosus? Det er en autoimmun sykdom som går på slimhinner i underlivet. Det er ikke noe jeg kjenner etter eller vil ha. Jeg gråt i månedsvis da alle legene undersøkte underlivet mitt og konkluderte med at det så ut som kjøttkake...

 

Jeg tåler mye, men alt kan man ikke kontrollere, sensitivitet kommer i flere grader, som andre ting...

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

 

Avsporing, men dog...

 

Jeg vet om ei med den diagnosen som hadde det som deg mtp lichen i underlivet. Hun ble bra, og har holdt seg bra, etter at hun la helt om kostholdet sitt! Legene hennes forstod det ikke, men kunne bare bekrefte at det skjedde. De gangene hun har skeiet ut over litt tid så har det kommet tilbake. Forsvinner uten behandling når hun får kostholdet sitt på rett kjøl igjen.

 

Stikkord - matintoleranse, unngå hvetemel og raske karbohydrater samt uraffinert sukker.

 

Verdt å ha i bakhodet.

 

Anonymous poster hash: 680a2...6a9

[Anonym bruker]

Har gluten intoleranse og pollenallergi, dette kom i voksen alder. Har holdt lichen under kontroll de siste 4/5 årene.

Poenget mitt var bare at folk skal ikke komme her å være frekke (Ref vedkommende som mente jeg var sytete og kjente etter vondter) når de ikke har peiling.

 

Takker for rådene om lichen, har selv lagt om kosthold :-) gynekologen min er imponert, men det er jo en sykdom som kommer og går med årene, ikke noe som forsvinner for alltid, men kan blusse opp med mange års mellomrom...

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

[Anonym bruker]

Har gluten intoleranse og pollenallergi, dette kom i voksen alder. Har holdt lichen under kontroll de siste 4/5 årene.

Poenget mitt var bare at folk skal ikke komme her å være frekke (Ref vedkommende som mente jeg var sytete og kjente etter vondter) når de ikke har peiling.

 

Takker for rådene om lichen, har selv lagt om kosthold :-) gynekologen min er imponert, men det er jo en sykdom som kommer og går med årene, ikke noe som forsvinner for alltid, men kan blusse opp med mange års mellomrom...

 

Anonymous poster hash: 67c25...568

 

Hun jeg vet om har aldri fått ille oppblussinger etter at hun la om kostholdet, så hun sier at de få gangene det har skjedd så har det bare vært litt irriterende, men ikke gitt henne smerter.

Så forhåpentligvis så får du det heller ikke tilbake like ille som tidligere, siden du har holdt det i sjakk.

 

Ellers er jeg helt enig med deg mtp de som er frekke her uten å ha peiling!

Men siden de tydeligvis ikke kan noe om høysensitivitet så tviler jeg på at de kan noe om lichen heller.

De er jo ikke veldig opplyst, akkurat...

 

Også enig i at selv om man er høysensitiv så kan man likevel ha områder hvor man tolererer smerte/sykdom bedre enn andre. Jeg skrev tidligere i tråden at jeg har svært høy smerteterskel til tross for at jeg er høysensitiv.

 

Anonymous poster hash: 680a2...6a9

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Man bør aldri uttale seg om ting man ikke virkelig kan.

 

Jeg fødte begge mine barn uten smertestillende, men følte ikke at fødselen var smertefull før helt på slutten. Tror nok høysenstiviteten rømte og urkreftene overtok.

 

 

Anonymous poster hash: 67c25...568