Barn som svarer voksene...

[Anonym bruker]

Sønnen i huset har en kompis, de går på småskolen. Kompisen svarer oss voksene så stygt Hvis vi irettesette han for å feks løpe fra oss når vi har han med på tur, svarer han frekt tilbake. Vi sier det ikke er lov å løpe fra, over veien osv alene og vi forklarer hvorfor. Han svarer med at det aldri er noe problem sammen med mamman hans. Vi forklarer vi har mange å ta vare på og ikke kan ta med barn som ikke kan høre, han svarer; hvis ikke jeg får bli med dere får ikke xxx bli med meg heller. Som et eks....

 

Åh, det er mange eksempler og han gir seg aldri. En gang har jeg tatt opp med foreldrene hans at han var så stygg mot ungene i huset her at jeg bare måtte sende han hjem, da svarte han også meg stygt da jeg ba han gå. Foreldrene parerer med at han nok ikke var alene om å krangle....

 

Vi har mye unger ut og inn, denne skiller seg dessverre ut som lite hyggelig. Hva gjør dere? Jeg vil gjerne ha et åpent hjem hvor alle er velkomne og jeg kan gjerne bruke av min tid på andre, men jeg kjenner jeg blir så provosert. Og selv etter flere år med forsøk på irettesetting gir det seg jo ikke. Han svarer oss stygt uansett....

 

Anonymous poster hash: ef62d...703

[Anonym bruker]

Da hadde jeg lukket døra for ham. Både ungen OG foreldrene må skjønne at man passer kjeften sin og oppfører seg hvis man vil ha venner. 

Anonymous poster hash: 9aa22...430

[Anonym bruker]

da hadde ikke han kommet inn i mitt hus, og ikke venn med min sønn...enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 09889...b59

[Anonym bruker]

Merkelig at foreldrene hans ikke reagerer sterkere og snakker med ham. Er det noe som skurrer på den kanten? 

Anonymous poster hash: d7967...237

[Anonym bruker]

Vi har samme utfordringen. Dvs, det går bedre og bedre for hver gang det barnet er her. Virker som han tester for å finne ut hvor våre grenser er. Vi har vært svæææært tydelige, og forklart at i vårt hus er grensene slik! Dette barnet har svært dårlig påvirkning på de andre barna, likevell ser de opp til barnet. Føler vi må veilede pga manglende grenser hjemme.

 

Anonymous poster hash: c658a...284

[Anonym bruker]

Sånn er min også. Svarer voksne så frekt at man ikke skulle tro det var mulig.

Han har tourettes, ADHD og en angstdiagnose.

 

Heldigvis har vi kun møtt takhøyde, tålmodighet og forståelse.

 

Anonymous poster hash: e8280...57f

[Anonym bruker]

 

Merkelig at foreldrene hans ikke reagerer sterkere og snakker med ham. Er det noe som skurrer på den kanten?

 

Anonymous poster hash: d7967...237

De prater aldri til han. Eller jo, de snakker til han, men han hører ikke etter og de gir han ikke konsekvenser. De snakker aldri hardt til han, tar han med hjem om han ikke oppfører seg etc, de bare sier nei og fy og jatter med mens han svarer stygt...

 

Har unger som svarer meg stygt jeg også, sånn innimellom, men de forstår når grensa er nådd og ikke søren om de hadde turt svare andre voksene sånn! Hadde de gjort det hadde det fått konsekvenser!!! På lik linje som de får konsekvenser her i huset om de strekker strikken for langt.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: ef62d...703