Normalt å dumpe barna sine hos andre uten avtale?

[Anonym bruker]

Opplever gang på gang at et barn som bor lenger borte enn området vi bor i blir sendt bort hit for å leke i timevis uten noen avtale med foreldre her. Han er 6år og sykler en strekning på noen km for å komme hit. Han går i klassen til flere her, og har med seg lapp med telefonnummer. Kommer på formiddagen og går i fra hus til hus til sene ettermiddagen. Ingen avtale om mat eller noe, og det er ikke det at vi ikke vil gi han noe, men det passer ikke alltid med ekstra barn til måltidene og en skal kanskje ta seg en tur ut med familien men føler ansvar for han og synes ikke noe om å la han være igjen i gaten uten å holde litt øye til han.

 

Vi bor i en stor by, og selv om området er barnevennlig synes jeg det er uansvarlig å la han være så langt borte fra hjemmet uten en avtale med noen andre foreldre. Har forsøkt å lufte dette for foreldrene, men de synes ikke det er noe problem. Han har nøkkel hjemme for å låse seg inn der om de ikke er hjemme sier de.

 

Så det vil jo si at de slipper han ut for lut og kaldt vann, stikker på handling, tur og ect selv. Han har ikke mobil eller noen måte å få tak i foreldrene utenom den lappen.

 

Er dette ok, eller bare jeg som reagerer litt mye på dette?

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke greit. Hvis de nekter å høre når man tar det opp hadde jeg spurt barnevernet hva de mener.

Anonymous poster hash: 7b7ef...d13

[*Yuna*]

Stakkars, syns synd på han. Ikke normalt i mine øyne.

[Anonym bruker]

Jeg tipper majoriteten av mødrene her inne hadde det slik selv da de vokste opp. Og synes det er merkelig at ting vi gjorde i vår barndom nå har blitt grunn til å ringe barnevernet..

Anonymous poster hash: 39589...110

[Anonym bruker]

 

Jeg tipper majoriteten av mødrene her inne hadde det slik selv da de vokste opp. Og synes det er merkelig at ting vi gjorde i vår barndom nå har blitt grunn til å ringe barnevernet..

 

Anonymous poster hash: 39589...110

Nei. Vi måtte komme hjem til måltider. Hvis vi skulle spise hos noen måtte vi ringe hjem og spørre om det var greit. Og vi hadde klokkeslett å komme hjem til. Greit at det var friere før, men man reket ikke rundt i så ung alder.

 

Anonymous poster hash: 6560f...d55

[Stripete genser]

Jeg (og heldigvis de andre foreldrene her) synes det er ok at ungene eller må avtale når barna skal besøke hverandre. De kan dra til hverandre uten at vi må avtale på forhånd. Drar mitt barn til noen og det passer er det god læring da å måtte gå hjem igjen eller oppsøke andre.

 

Hvorfor må barn avtale alt på forhånd? Hva har skjedd med de spontane besøkene?

[MrsMilla]

Synes det er helt greit å sende barna ut til å se om noen er hjemme, altså ringe på uten avtale på forhånd. Litt tullete at alt skal være planlagt på forhånd og sjekket. Om det ikke passer, sier man bare at man er opptatt fordi man skal på tur/spise middag/ besøk/ rydde rommet eller hva det nå enn måtte være.

 

Når det er sagt, så høres det jo litt ut, slik du beskriver det, som at dette er noe i overkant. Altså at han ikke bare sjekker om noen blir med å leke, men drar hjemmeifra tidlig på formiddagen uten å ha noen beskjed om å komme hjem til måltider eller si ifra mtp måltider. Da lyser vel varsellampa litt. Når han i tillegg kan komme hjem til tomt hus halve dagen så høres det enda mer merkelig ut. Klart en seksåring kan være litt hjemme alene, men det virker som noe skurrer litt her...

 

Så; nei, ikke vanlig, og høres ikke helt bra ut. ville sjekket det litt ut for guttens skyld.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er gutten?

Om det sto fikk jeg det ikke med meg.

 

Foreldrene mener vel at han kan sykle hjem igjen om ingen er hjemme, men det skurrer om de ikke bryr seg om å ha en hvis oversikt over hvor de skal lete etter han om noe skjer.

Ikke gir han en tid han skal være tilbake så de vet når de eventuelt burde bli bekymret og begynne å lete etter han.

Ikke passer på at barnet får i seg mat osv.

Samtidig er det stor forskjell om det er en 6 åring, en 10 åring eller en 13 åring for eksempel.

 

Om dette er normalen ville jeg nok tatt en samtale med barnevernet og hørt hva de syntes om situasjonen.

 

Mitt største barn løper gjerne til venner i nabolaget uten en avtale på forhånd, det får beskjed om når det skal være hjemme og avtalen er at det holder seg innen det avtalte området og kommer hjemom om skal et annet sted. Slik at jeg vet hvilke foreldre jeg skal ringe eller hvor jeg skal ta turen til om jeg må lete etter henne. Er hun sulten har hun beskjed om å gå hjem å spise, men hun får selvsagt lov å si ja om hun blir spurt om hun vil ha mat hjemme hos noen. (de fleste av oss sender en beskjed og spør om det er ok at barnet spiser der)

Men det er små forhold så jeg kjenner alle foreldrene her og er ingen hjemme eller de er opptatt kommer hun bare hjem igjen.

Men jeg er selvsagt alltid hjemme om jeg ikke har avtale med noen at hun skal være hos de mellom en hvis tid.

Anonymous poster hash: 676c2...a6d

[Anonym bruker]

Han er 6 år. Barna mine løper og rundt til andre her i området, uten avtaler, det er greit. Barna spiser avogtil borte, vi har avogtil andre barn her på maten. Men jeg er alltid hjemme/i uteområdet, og barna mine kommer hjemom for mat og det som trengs. Men når det er såpass avstand som noen km for han, så er det ikke bare å ta en kjapp tur hjem for mat, tar fort 30 min for han det en vei.

 

. Foreldrene har ikke kontroll på hvor han er, hvem han er med, eller om han har spist.

 

Jeg hadde det løst jeg og i min oppvekst, men foreldrene mine var alltid hjemme om ikke annet var avtalt med andre foreldre. Og de visste hvor jeg var. Iallfall i den alderen.. Men muligens skal vi bare bakke ut og la foreldrene gjøre som de synes er best og jeg er hysterisk.

 

Men følger med han, det gjør jeg uansett.

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

[Anonym bruker]

Meget uansvarlig! Dårlige foreldre.

 

Anonymous poster hash: a8119...3db

[Anonym bruker]

Jeg (og heldigvis de andre foreldrene her) synes det er ok at ungene eller må avtale når barna skal besøke hverandre. De kan dra til hverandre uten at vi må avtale på forhånd. Drar mitt barn til noen og det passer er det god læring da å måtte gå hjem igjen eller oppsøke andre.

Hvorfor må barn avtale alt på forhånd? Hva har skjedd med de spontane besøkene?

Det er ikke som spontan besøk når du ikke føler du kan sende barnet hjem om du skal noe når du vet at 6åringen har en 30 min på sykkel, og kommer hjem til tomt hus. Her har vi spontane besøk hver eneste dag, barna flyr inn og ut dørene, men han gutten her føler vi at vi må passe ekstra på.. Og foreldrene bryr seg ikke om det, og ser heller ikke problemene med det. Som deg.

 

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

[Anonym bruker]

Stakkars, syns synd på han. Ikke normalt i mine øyne.

Enig. Kan du ikke ta en anonym telefon til nå å høre hva de synes?

 

 

Anonymous poster hash: f11af...f21

[Anonym bruker]

Jeg synes 2 km på sykkel alene høres mye ut for en 6 åring, men med untak av det synes jeg det er fint når ungene kan leke med hverandre uten at ting er så planlagt. Det er helt greit å si at det ikke passer en dag eller å sende ham hjem etter en stund, men jeg synes det er veldig positivt med barn som er selvstendige nok til å banke på døra og høre om vennene vil leke.

 

Anonymous poster hash: 4641a...7ec

[Anonym bruker]

 

Jeg (og heldigvis de andre foreldrene her) synes det er ok at ungene eller må avtale når barna skal besøke hverandre. De kan dra til hverandre uten at vi må avtale på forhånd. Drar mitt barn til noen og det passer er det god læring da å måtte gå hjem igjen eller oppsøke andre.

Hvorfor må barn avtale alt på forhånd? Hva har skjedd med de spontane besøkene?

Det er ikke som spontan besøk når du ikke føler du kan sende barnet hjem om du skal noe når du vet at 6åringen har en 30 min på sykkel, og kommer hjem til tomt hus. Her har vi spontane besøk hver eneste dag, barna flyr inn og ut dørene, men han gutten her føler vi at vi må passe ekstra på.. Og foreldrene bryr seg ikke om det, og ser heller ikke problemene med det. Som deg.

 

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

2 km på sykkel tar ikke mer enn 10 minutter, maks, for en 6 åring som kan sykle skikkelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4641a...7ec

[Anonym bruker]

 

 

Jeg (og heldigvis de andre foreldrene her) synes det er ok at ungene eller må avtale når barna skal besøke hverandre. De kan dra til hverandre uten at vi må avtale på forhånd. Drar mitt barn til noen og det passer er det god læring da å måtte gå hjem igjen eller oppsøke andre.

Hvorfor må barn avtale alt på forhånd? Hva har skjedd med de spontane besøkene?

Det er ikke som spontan besøk når du ikke føler du kan sende barnet hjem om du skal noe når du vet at 6åringen har en 30 min på sykkel, og kommer hjem til tomt hus. Her har vi spontane besøk hver eneste dag, barna flyr inn og ut dørene, men han gutten her føler vi at vi må passe ekstra på.. Og foreldrene bryr seg ikke om det, og ser heller ikke problemene med det. Som deg. Anonymous poster hash: 5021a...673

2 km på sykkel tar ikke mer enn 10 minutter, maks, for en 6 åring som kan sykle skikkelig.Anonymous poster hash: 4641a...7ec

Hvor har jeg skrevet at det er 2 km? Jeg har skrevet noen km. Veien mellom disse områdene er bratte og svingete, i flere dumper og en bruker faktisk litt tid når en må av sykkelen flere ganger og bruke beina. Så jo, han bruker rundt 30 min hjem.

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

[Anonym bruker]

Vi bor i by, om enn ikke så stor...

 

Men en 6 åring er ikke rustet til å sykle alene i trafikken. Hjelper ikke hvor forskjellige barn er. Synet og avstandsberegningen er ikke på plass før en er nærmere 12 år.

 

Forferdelig uansvarlig av foreldrene.

Ikke så ille at han kommer uanmeldt, men jeg hadde nok srndt han hjem om vi skulle noe sted. Ikke hatt nerver til å dra noe sted og visst en liten gutt var alene i nabolaget langt hjemmefra.

 

Mine barn får knapt leke i hagen uten tilsyn. Man vet aldri når de mister 'hodet' og løper ut i veien etter en ball el.

 

Mulig jeg er hønemor, men jeg passer på ungene iallfall.

 

Anonymous poster hash: 887e5...042

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tipper majoriteten av mødrene her inne hadde det slik selv da de vokste opp. Og synes det er merkelig at ting vi gjorde i vår barndom nå har blitt grunn til å ringe barnevernet..

 

Anonymous poster hash: 39589...110

Nei. Vi måtte komme hjem til måltider. Hvis vi skulle spise hos noen måtte vi ringe hjem og spørre om det var greit. Og vi hadde klokkeslett å komme hjem til. Greit at det var friere før, men man reket ikke rundt i så ung alder.

 

Anonymous poster hash: 6560f...d55

Nei, samme her. Jeg syklet ikke flere km unna hjemmet mitt som 6-åring. Jeg syklet rundt i nabolaget. Jeg gikk en laaaang tur med en hund og en venninne en gang, og da jeg kom hjem fikk jeg ikke kjeft, men beskjed om at det ikke var greit at vi var "helt der nede". Og foreldrene mine dro ikke ut mens jeg var ute og farta. De passet også på at vi fikk i oss mat. Hvis ikke vi kom hjem automatisk ringte de rundt til vennene våre og hørte om vi var der og at alt sto greit til.

 

Kanskje var mine foreldre strenge (de var ikke det, men for diskusjons skyld), men langt flere barn døde og fikk skader pga. den mer løsslupne holdningen til sikkerhet, så sikkerhetsstandaren til 70- og 80-tallet er vel ikke egentlig noe å ønske seg tilbake til?

 

Så for å svare HI: nei, en 6-åring alen, flere km fra hjemmet, uten noe som helst form for tilsyn over flere timer... Det høres ikke helt greit ut spør du meg..

 

Anonymous poster hash: 48f02...600

[Virginia.]

Opplever gang på gang at et barn som bor lenger borte enn området vi bor i blir sendt bort hit for å leke i timevis uten noen avtale med foreldre her. Han er 6år og sykler en strekning på noen km for å komme hit. Han går i klassen til flere her, og har med seg lapp med telefonnummer. Kommer på formiddagen og går i fra hus til hus til sene ettermiddagen. Ingen avtale om mat eller noe, og det er ikke det at vi ikke vil gi han noe, men det passer ikke alltid med ekstra barn til måltidene og en skal kanskje ta seg en tur ut med familien men føler ansvar for han og synes ikke noe om å la han være igjen i gaten uten å holde litt øye til han.

 

Vi bor i en stor by, og selv om området er barnevennlig synes jeg det er uansvarlig å la han være så langt borte fra hjemmet uten en avtale med noen andre foreldre. Har forsøkt å lufte dette for foreldrene, men de synes ikke det er noe problem. Han har nøkkel hjemme for å låse seg inn der om de ikke er hjemme sier de.

 

Så det vil jo si at de slipper han ut for lut og kaldt vann, stikker på handling, tur og ect selv. Han har ikke mobil eller noen måte å få tak i foreldrene utenom den lappen.

 

Er dette ok, eller bare jeg som reagerer litt mye på dette?

 

Anonymous poster hash: 5021a...673

 

Nei, dette er ikke greit.

[soleia]

Nei, dette synes ikkje eg er greit for ein 6 åring.  Visst gjekk eg og på uavtalt besøk hjå vener då eg var 6 år, men det var 3 aktuelle hus eg kunne vere i,i den vesle grenda vår, og det var alltid folk att heime når eg fann ut at eg ville heim att.  No kjenner eg ikkje til trafikkbiletet der du bur, men ein 6 åring åleine på sykkel fleire km i/ved bilvegen synes eg ikkje noko om.  Er fleire år til eg slepper 5,5 åringen her åleine i trafikken på sykkel.