Angående skrivefeil

[Anonym bruker]

Nå dukker det helt sikkert opp noen leifer her også som noen kan plukke på, men det får stå sin prøve.

 

Ingen skriver helt perfekt hele tiden, selv ikke norsklærere, men noen har vesentlig mange flere skrivefeil enn andre. Det jeg lurer litt på er hvordan stemningen er for å bli rettet på? Da snakker jeg om å at feilene blir påpekt på en hyggelig måte av en venninne, tante, bekjent på FB, her inne eller liknende. F.eks. hvis du hele tiden skriver ordet "beskymret" på FB, ville du blitt fornærmet eller glad dersom en som var flink i rettskriving sende deg en privat melding og høflig forklarte deg hvordan ordet skal skrives?

 

Jeg ser jo her inne at mange blir svært fornærmet dersom noen påpeker feilene deres. Nå kan det jo ha noe med at en del av de som påpeker feilene gjør det på en mindre pen måte, men jeg blir likevel litt forundret. Dere er alle mødre eller vordene mødre her inne. På et tidspunkt vil barna deres bli skolebarn og det er forventet at dere skal kunne hjelpe dem med skolearbeid. Er det da ikke bare bra at dere selv er mest mulig stø i rettskriving? Jeg blir glad dersom noen retter på meg, på en fin måte, men er det uvanlig?

Anonymous poster hash: bbd4f...c0b

[Anonym bruker]

Ble en å for mye der gitt.

 

*snakker jeg om at feilene... ikke "snakker jeg om å at..."

 

HI

Anonymous poster hash: bbd4f...c0b

[Marriet]

Følk må gjerne rette på meg, trenger ikke sende meg privatmelding heller. Skriver jeg noe feil på fb, kan folk rette på meg rett på veggen omså. Jeg er ikke så selvhøytidelig at jeg blir fornærma eller tar meg nær av det. Det jeg synes er trasig her inne er at noen ikke evner å forstå at vi er forskjellig. Ikke alle er like gode i rettskriving, noen her er ekstreme på å pirke og ødelegger tråder med ufine kommentarer om folks skriveferdigheter. Det er synd. Og verst synes jeg det er hvis det er snakk om et hi med et saklig problem og ønsker hjelp, så er det evt. feil i teksten som får oppmerksomhet.

[Marriet]

Følk må gjerne rette på meg, trenger ikke sende meg privatmelding heller. Skriver jeg noe feil på fb, kan folk rette på meg rett på veggen omså. Jeg er ikke så selvhøytidelig at jeg blir fornærma eller tar meg nær av det. Det jeg synes er trasig her inne er at noen ikke evner å forstå at vi er forskjellig. Ikke alle er like gode i rettskriving, noen her er ekstreme på å pirke og ødelegger tråder med ufine kommentarer om folks skriveferdigheter. Det er synd. Og verst synes jeg det er hvis det er snakk om et hi med et saklig problem og ønsker hjelp, så er det evt. feil i teksten som får oppmerksomhet.

Følk hoho

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på tråden det blir rettet i, omhandler den dagens middag eller hvilken vinterdress andre anbefaler er det ok å rette. Er det derimot en tråd om utroskap, dødsfall eller andre tunge tema så syns jeg det er ufint.

Noen skrivefeil er også åpenbart gjort ved slurv/autocorrect.

Noen få tråder er nesten ikke mulig å forstå og da er det greit å spørre etter hovedtrekkene.

 

Anonymous poster hash: e652c...7a8

[Gjest elisa bt]

Jeg har dysleksi. Jeg er opptatt av å skrive så riktig som mulig, men er klar over at jeg likevel har mange feil. Det hjelper lite at noen gjør meg oppmerksom på ord jeg skriver feil, fem minutter senere skriver jeg det fortsatt like feil, ikke fordi jeg ikke vil skrive riktig, men fordi jeg ikke kan. Jeg opplever at mange av de som ikke har denne utfordringen ikke forstår dette. Det hjelper ikke at noen forteller meg hvordan jeg skal skrive "bekymret", hvis jeg skal klare å få det riktig må jeg bruke lang tid på å pugge, lage huskeregler og repetere. Det er ikke så enkelt som at jeg kan det med en gang noen forteller meg hvordan det skal staves. Jeg begynte å pugge rettskrivning allerede på barneskolen. For meg holder det ikke å pugge rettskrivningsregler, jeg må pugge hvert enkelt ord. Jeg har en stor mengde huskeregler, som stadig er innom hodet mitt når jeg skriver. (Aldri to l-er og g i aldri, alltid to l-er og d i alltid. Det er nok med en k i nok. Det er ikke nok med en k i ikke, osv osv)

 

For å forklare nøyaktig hvor vanskelig dette faktisk er, så kan jeg fortelle at et av de første ordene jeg pugget rettskrivning på, var "ikke". Hvis jeg tenker etter vet jeg jo hvordan det skrives, men likevel hender det fortsatt at jeg må gå tilbake og sette inn en k til, for å få vekk den røde streken. Retteprogrammet på datamaskinen hjelper mye, men tar ikke alt. Programmet  vet for eksempel ikke om jeg mener "tak" eller "takk", og det er helt elendig på sammensatte ord.  

 

Jeg kan virkelig ikke fordra rettskrivningspolitiet her inne, fordi trådene ofte blir overtatt av hakking på rettskrivning, og poenget med tråden da lett blir borte i dette. I noen tilfeller synes jeg også at denne hakkingen er på grensen til mobbing. Når folk svarer på en tråd, bare for å rette på skrivefeil, uten å kommentere det tråden handler om, synes jeg de like gjerne kunne latt vær. Jeg oppfatter det som uhøflig og som en måte å tråkke på andre på. Men det er ikke alle som er ufine når de retter. Noen svarer på det Hi spør om, og kommenterer samtidig skrivefeil, uten å være spydige. Det tenker jeg er helt greit, så lenge det da ikke forventes at jeg skal kunne stave det riktig neste gang jeg skriver noe her. Selv om kommentaren ikke betyr at jeg vet hvordan ordet staves neste gang jeg skal skrive det, kan den gi meg en pekepinn om hvilke ord det er lurt å begynne å pugge på.    

[Gjest MMJ]

Get a life!!!

[Anonym bruker]

Jeg er også dyslektiker, men jeg er av dem som setter pris på å bli rettet på. Noen ganger kan slike retinger gjøre at jeg skriver ordet riktig, i hvertfall for en stund.

En annen ting er at jeg veldig lett plukker opp andres skrivefeil. Da hjelper det mye at noen kommenterer hva som faktisk er riktig skrivemåte selv om det ikke er jeg som har gjort feilen.

 

Anonymous poster hash: 631cc...789

[Anonym bruker]

Get a life!!!

Hvem?

 

Anonymous poster hash: 631cc...789

[Pobie]

Jeg gidder ikke å rette på folk. Alle har en skrivefeil her og der. Og hvis noen skriver det samme ordet feil hele tiden, er det ikke min plass å rette på dem. Jeg bryr meg rett og slett ikke nok til å starte den samtalen, med mindre det er noen jeg har et veldig nært forhold til, f eks mannen eller familiemedlem.

 

Verden går ikke under hvis noen skriver et ord feil. Det påvirker ikke dagen min på noen som helst måte. Jeg har problemer med å forstå folk som bryr seg så mye at de blir sure eller opphengt i det. Å rette på en fin måte er selvsagt noe helt annet, men personlig gidder jeg ikke.

 

De som har masse skrivefeil hele tiden er det heller ikke noen vits i å rette, siden disse mest sannsynlig har en god grunn, f eks dysleksi.

[Anonym bruker]

Jeg kan godt skrive feil innimellom, men det er ufattelig kjedelig når en ellers interessant tråd avsporer helt til å handle om (les: krangle om) skrivefeil. Man kan velge sine kamper og man trenger ikke plukke på alt.

 

Jeg skriver mye i jobben min og der tar jeg meg selvsagt tid til å skrive skikkelig, til å skrive godt og til å skrive rett. På et forum som er tidtrøyte i hverdagen legger jeg ikke ned samme jobb i å skrive skikkelig og det kan gå fort i svingene innimellom. Sånn er det vel for de fleste

Anonymous poster hash: a05ff...1c6