Du som har gått fra et ekteskap

[Anonym bruker]

Hva var den største utfordringen?

Når begynte livet å bli normalt igjen?

Var dere enige i bruddet eller var det den ene som ville gå? Var det mye sinne? Hvor leng var dere sammen?

Hvordan har samarbeidet vært i ettertid?

 

Anonymous poster hash: 7a853...590

[MammantilNurket]

Selvom vi ikke hadde barn, bruddet var relativt udramatisk og jeg traff Kjæresten kort tid etter bruddet ER en skilsmisse tøff.

For meg var nok det tøffeste alle praktiske ting. Jeg hadde ikke skiftet en lyspære selv, satt sammen et møbel eller gjort min egen selvangivelse på 10 år. Det viste seg imidlertid at jeg fikk til mye mer enn jeg først hadde trodd og vokste veldig på det.

Det var jeg som ville ut av ekteskapet og det var vondt å se ham såret og lei seg. Etter en stund tror jeg det gikk opp for ham at det var det beste for begge. Han ble likevel sint og såret da han fikk vite at jeg hadde ny kjæreste. Min eks-mann er fin fyr, men vi passer ikke sammen.

Vi har sporadisk kontakt i dag. Dette har mye med å gjøre at han har fått en fæl kjæreste (les:prosjekt). Hun er 15 år yngre (!), har psykiske problemer, MASSE tatoveringer både her og der, "issues" så det holder, kommer fra en familie med masse rus og drama. Jeg vil ikke bli assosiert med henne og har derfor kuttet kontakten drastisk. Han har nemlig vært fæl til å ringe meg og klage når "pikebarnet" har vært trollete - og det er hun støtt

Jeg vet at hans familie er en anelse misfornøyd med den nye "svigerdatteren" og jeg regner med at det dreier seg om en aldri så liten 40-årskrise.

Uansett. Jeg har ikke angret på at jeg gikk.

Lykke til

[Anonym bruker]

Shit! MASSE tatoveringer altså?

 

Anonymous poster hash: de479...14f

[MammantilNurket]

Shit! MASSE tatoveringer altså?

 

Anonymous poster hash: de479...14f

En hel haug! Også sånne "knotter" som er satt inn i store hull i øreflippene istedet for vanlige øredobber

Jeg venter bare på at han skakkjørte seg motorsykkel.

Hadde nesten vært vært bedre med en solariumsbrun blindine med silikonpupper *knis*

Endret 4. oktober 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Shit! MASSE tatoveringer altså?

 

Anonymous poster hash: de479...14f

Hei. Setter pris på svar til hovedinnlegget.

Takk

 

Anonymous poster hash: 7a853...590

[Anonym bruker]

Selvom vi ikke hadde barn, bruddet var relativt udramatisk og jeg traff Kjæresten kort tid etter bruddet ER en skilsmisse tøff.

For meg var nok det tøffeste alle praktiske ting. Jeg hadde ikke skiftet en lyspære selv, satt sammen et møbel eller gjort min egen selvangivelse på 10 år. Det viste seg imidlertid at jeg fikk til mye mer enn jeg først hadde trodd og vokste veldig på det.

Det var jeg som ville ut av ekteskapet og det var vondt å se ham såret og lei seg. Etter en stund tror jeg det gikk opp for ham at det var det beste for begge. Han ble likevel sint og såret da han fikk vite at jeg hadde ny kjæreste. Min eks-mann er fin fyr, men vi passer ikke sammen.

Vi har sporadisk kontakt i dag. Dette har mye med å gjøre at han har fått en fæl kjæreste (les:prosjekt). Hun er 15 år yngre (!), har psykiske problemer, MASSE tatoveringer både her og der, "issues" så det holder, kommer fra en familie med masse rus og drama. Jeg vil ikke bli assosiert med henne og har derfor kuttet kontakten drastisk. Han har nemlig vært fæl til å ringe meg og klage når "pikebarnet" har vært trollete - og det er hun støtt

Jeg vet at hans familie er en anelse misfornøyd med den nye "svigerdatteren" og jeg regner med at det dreier seg om en aldri så liten 40-årskrise.

Uansett. Jeg har ikke angret på at jeg gikk.

Lykke til

Takk.

 

Her er det to barn med i likningen. Og alt det praktiske står jeg for med barna, hus, bil og økonomi.

 

Jeg har ønsket meg ut av dette i 6 år. Og det blir ikke bedre og har skjønt at dette ikke er til det beste for noen av oss.

Og akkurat nå føler jeg at jeg kaster bort livet.

 

Anonymous poster hash: 7a853...590

[Anonym bruker]

Andre erfaringer mottas med stor takk!

 

Anonymous poster hash: 7a853...590

[MammantilNurket]

 

Selvom vi ikke hadde barn, bruddet var relativt udramatisk og jeg traff Kjæresten kort tid etter bruddet ER en skilsmisse tøff.

For meg var nok det tøffeste alle praktiske ting. Jeg hadde ikke skiftet en lyspære selv, satt sammen et møbel eller gjort min egen selvangivelse på 10 år. Det viste seg imidlertid at jeg fikk til mye mer enn jeg først hadde trodd og vokste veldig på det.

Det var jeg som ville ut av ekteskapet og det var vondt å se ham såret og lei seg. Etter en stund tror jeg det gikk opp for ham at det var det beste for begge. Han ble likevel sint og såret da han fikk vite at jeg hadde ny kjæreste. Min eks-mann er fin fyr, men vi passer ikke sammen.

Vi har sporadisk kontakt i dag. Dette har mye med å gjøre at han har fått en fæl kjæreste (les:prosjekt). Hun er 15 år yngre (!), har psykiske problemer, MASSE tatoveringer både her og der, "issues" så det holder, kommer fra en familie med masse rus og drama. Jeg vil ikke bli assosiert med henne og har derfor kuttet kontakten drastisk. Han har nemlig vært fæl til å ringe meg og klage når "pikebarnet" har vært trollete - og det er hun støtt

Jeg vet at hans familie er en anelse misfornøyd med den nye "svigerdatteren" og jeg regner med at det dreier seg om en aldri så liten 40-årskrise.

Uansett. Jeg har ikke angret på at jeg gikk.

Lykke til

Takk.

 

Her er det to barn med i likningen. Og alt det praktiske står jeg for med barna, hus, bil og økonomi.

 

Jeg har ønsket meg ut av dette i 6 år. Og det blir ikke bedre og har skjønt at dette ikke er til det beste for noen av oss.

Og akkurat nå føler jeg at jeg kaster bort livet.

 

Anonymous poster hash: 7a853...590

Livet er for kort til å sitte fast i et ekteskap som ikke virker. Jeg tror ikke vi gjør barna noen tjeneste ved å bli værende heller.

Håper at du finner ut av det

[Anonym bruker]

Hva var den største utfordringen?

Når begynte livet å bli normalt igjen?

Var dere enige i bruddet eller var det den ene som ville gå? Var det mye sinne? Hvor leng var dere sammen?

Hvordan har samarbeidet vært i ettertid?Anonymous poster hash: 7a853...590 [/quote

 

Det er ikke lett å bryte ut av et ekteskap når det er barn tilstede.

 

* den største utfordringen var økonomi og en eksmann som oppførte seg som en furten fjortisjente.

 

* livet begynte å bli normalt først etter et par år for min del. Vi hadde lange krangler om barnas beste og eks sitt alkoholproblem. Bv var inne og jeg hadde advokat på lur klar for rettsak. Men så skjønte eks at han kunne miste alt samvær om han ikke tok seg sammen. I mellomtiden hadde jeg funnet meg en ny mann.

Livet var jo ikke bare kaos de to årene, men tidvis. Mye bra og godt med barna og meg kun etter få mnd...

 

* vel, det var jeg som ville gå. Han hadde jo et alkoholproblem. Jeg var mye fortvilet og han sint og barnslig.

 

*vi hadde vært sammen i 5 år. Alkoholproblemene hans utviklet seg over de årene. Han var psykisk nedbrytende og jeg ble mer og mer underkuet.

 

Nå er livet flott :-))

Eks drikker ikke, samarbeid fungerer bra, jeg må være litt obs på hvordan jeg formulerer meg for han blir lett såret og barnslig. Men det funker. Jeg og min nye kjæreste har blitt ektepar og kjøpt hus sammen. Og hvis alt går bra blir vi foreldre i 2015.

 

Jeg foreslår at du setter deg ned og tenker over hva DU vil med livet ditt og ser om det er ting du og din kjære kan få til sammen, eller ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: a3854...319