Flinke jenter sykemelder seg

[Anonym bruker]

Noen som leste artikkelen i Aftenposten? 

 

Jeg klarer ikke la være å føle meg litt provosert. Samtidig syns jeg det er veldig rart at det aldri nevnes alt jenter, kvinner, damer kan oppleve som faktisk kan svekke psyken i stor grad. Jenter opplever overgrep, vold, voldtekt etc i langt større utstrekning enn menn. Det burde hvertfall bli tatt opp i en liten kommentar, når man snakker om hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. 

Anonymous poster hash: 9d25b...208

[Gjest Antarctica]

Jeg ble også litt irritert, jeg tenkte på alle de områdene der flinke jenter dekker over og tar ansvar slik at disse ambisiøse guttene kan dyrke seg selv og sine egne karrierer.

[Anonym bruker]

Jo. Det er ingenting i artikkelen som sier i mot det dere argumenterer med, men hva kan så kvinnen gjøre med det?! Skal vi kanskje fra tidlig alder trene jentene til å ikke ofre seg, ikke la seg knekke. Det er ikke slik at kvinner ikke skal være sykemeldt, men hva er det som er årsaken til at flere kvinner enn menn er det ,og hva kan gjøres for å bedre situasjonen for damene?

 

Anonymous poster hash: 8fb84...c2c

[Anonym bruker]

 men hva er det som er årsaken til at flere kvinner enn menn er det ,og hva kan gjøres for å bedre situasjonen for damene?

 

Anonymous poster hash: 8fb84...c2c

 

Og som årsak nevnes ikke det jeg skriver. 

Forøvrig - guttene/ mennene som virkelig sliter tar muligens heller selvmord.... Jeg syns bare altfor aspekter tas opp til drøfting eller vurdering når det skrives om sykemelding på kvinner kontra menn. 

 

Anonymous poster hash: 9d25b...208

[Gjest Antarctica]

Jo. Det er ingenting i artikkelen som sier i mot det dere argumenterer med, men hva kan så kvinnen gjøre med det?! Skal vi kanskje fra tidlig alder trene jentene til å ikke ofre seg, ikke la seg knekke. Det er ikke slik at kvinner ikke skal være sykemeldt, men hva er det som er årsaken til at flere kvinner enn menn er det ,og hva kan gjøres for å bedre situasjonen for damene?Anonymous poster hash: 8fb84...c2c

Denge gubbene deres til de begynner å ta et tak hjemme, kanskje...? Det er jo noen oppgaver som bare MÅ gjøres, samme hvor mye man trener på å ikke ofre seg. Hvis barn ikke får omsorg, fordi far ikke er tilstedeværende, så stepper jo mor inn og gjør det som må gjøres. Ofrer hun seg da? Eller blir hun et offer for andres egoisme?

[Anonym bruker]

Jeg blir også kjempeprovosert.

 

Jeg holder ut lenger enn jeg bør fordi jeg iallfall ikke være i gruppen av de "kjerringene som sykmelder seg". Ergo tar jeg aldri ut sykedager om jeg ikke er døden nær. Har aldri sykmeldt meg, selv etter to svangerskap med bekkenløsning fra helvete. Hva skjer når jeg ikke gjør det?

 

Det går ut over de hjemme. Jeg kjører kroppen min i bånn gang på gang, og jeg kommer etter all logikk til å gå på en skikkelig smell en eller annen gang. Alt dette vet jeg, men sånn er det å være flink pike på jobb. (Og ja, man kan ikke være flink pike både hjemme og på jobb, det har jeg innsett. Så her hos oss er det rett som det er støv i krokene og haug på vaskerommet)

 

Faen ta sånne artikler. Flinke piker skal ikke engang være syke. Er det rart det går til helvete med langtidssykmeldinger når det først smeller??

 

 

 

Anonymous poster hash: 25c83...f3d

[Anonym bruker]

(Og ja, helt enig. Damene dekker for menn hjemme. Menn har ikke den ansvarstyngden når det gjelder omsorg hjemme, generelt sett. Jeg kan iallfall med hånden på hjertet si at det gjelder 90% i min omgangskrets i aldersgruppe 30+ der de fleste par begge har høy utdannelse/jobber med mye ansvar )

 

Anonymous poster hash: 25c83...f3d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt feil vinkling på et "problem". Hver gang det er forskjell på menn og kvinner i en eller annen sammenheng så er det kvinnene som skal justere seg. "Kvinner bruker sykemelding som forebygging. Hva skal vi gjøre med det?" Spør vi. I stedet for å spørre oss: "menn jobber til de blir er knekt og familien må lide for det. Hva skal vi gjøre med det?".

 

Når det kommer til "kvinnesyn" og "mannesyn" sykemelding, synes jeg helt klart at kvinneperspektivet er det sunneste her. Et balansert liv er det viktigste, og familien er viktigere enn jobben. Jobben er til for å fø oss, ikke omvendt. Her er det menn som må prioritere annerledes, ikke oss.

 

Anonymous poster hash: 83913...96b

[Anonym bruker]

Når det trekkes frem "flinke" menn med høy arbeidsbelastning i denne debatten er det menn som har au pair hjemme. Og de som reiser vanvittig mye i jobben sin. Hvem passer ungene mens de reiser så mye? Henter og bringer,ordner og fikser? Å ha en 110 % stilling som ikke innebærer å ta seg av hus og barn I TILLEGG høres ut som ferie i mine ører! Å klare alt samtidig,som kvinnene må, er noe helt annet!

Jeg makter ikke jobbe mer enn 85% fordi jeg jobber rundturnus i tillegg til at jeg har to barn og hus. Mannen bidrar med husarbeid til en viss grad,men han tørker ikke støv,vasker ikke. Og han roter mer enn han rydder. Jeg har ingen døgnrytme og må stadig omstille meg. På jobb rekker man knapt å spise og de dagene ungene har aktiviteter rekker jeg ikke å spise da heller. Det kommer alltid til å være en skjevfordeling siden damene har flest oppgaver hjemme og tyngere fysisk arbeid. Og konstant dårlig samvittighet!

 

Anonymous poster hash: 063ae...d34

[Anonym bruker]

Uansett har kvinner et selvstendig ansvar for ikke å brenne seg selv ut. Vi snakker om dette "presset" om å være perfekt på alle mulige arenaer. Vel, da må vi slutte å la oss presse, og slutte å skylde på alle andre når vi blir utbrente av karrieren, det spennende sosiale livet, det perfekte familielivet, det strøkne hjemmet, de utallige vervene og maratonløp i hue og ræva.

 

Anonymous poster hash: e37fa...d3c

[Anonym bruker]

Man skulle skrevet en artikkel som tok for seg det dere nevner her!!

 

Anonymous poster hash: 0f52b...8d2

[Iiiiik]

Jeg er enig med # 10, jeg synes også at kvinner må se på seg selv og andre kvinner i stedet for å skylde på menn eller på samfunnets forventninger. Hvis kvinners sykefravær har økt de siste årene og i en helt annet takt enn mennenes, så må vi se på oss selv. Hvorfor godtar vi at menn yter mindre hjemme, hvorfor lar vi oss styre av andres forventninger til "det perfekte"?

 

Jeg liker kronikken jeg, for den ordsetter noen av tabuene og noen av holdningene vi blir møtt med som kvinner. I hovedsak av andre kvinner, vil jeg påstå.

[Gjest Antarctica]

Uansett har kvinner et selvstendig ansvar for ikke å brenne seg selv ut. Vi snakker om dette "presset" om å være perfekt på alle mulige arenaer. Vel, da må vi slutte å la oss presse, og slutte å skylde på alle andre når vi blir utbrente av karrieren, det spennende sosiale livet, det perfekte familielivet, det strøkne hjemmet, de utallige vervene og maratonløp i hue og ræva. Anonymous poster hash: e37fa...d3c

Men så er nå det der i ferd med å bli en del av "den urbane myten". At kvinner gjør så mange unødvendige ting og at de lett kunne ha latt være. Det er ikke summen av aktiviteter og styreverv som brenner folk ut. Vanlige kvinner brenner ut fordi de har hverdagsliv med konflikter, tyranniske sjefer og ektemenn som er med på å undertrykke dem. Bare les det forumet her og alle de parforholdene som beskrives. "Stress" betyr ikke høyt tempo, nødvendigvis. Det betyr summen av påkjenninger.

[☆☆☆]

Eg synes artikkelen treff spikaren på hovudet. For (mange) kvinner er jobben det første som blir prioritert vekk når summen av forpliktelsar blir for stor, for (mange) menn er jobben det siste som må vike.

 

Måten menn prioriterar på er ikkje betre slik eg ser det, men eg trur kanskje ein bør leite etter svaret i mellom desse måtane å rangere forpliktelsar på. Før ein ber om sjukemelding bør ein slik eg ser det redusere på andre oppgåver. Huset MÅ ikkje vere spotless kvar kveld, ein MÅ ikkje trene 5 gongar i veka om ikkje timeplanen tillet det og det gjer ingen ting om det er far som leverar i bhg og kjører til fotballtrening av og til. Forresten kan han få unna ca halvparten av husarbeidet også. Dobbeltarbeidande er dei som finn seg i å arbeide dobbelt. Det er ikkje farlig å stille krav heime.

[☆☆☆]

Jeg er enig med # 10, jeg synes også at kvinner må se på seg selv og andre kvinner i stedet for å skylde på menn eller på samfunnets forventninger. Hvis kvinners sykefravær har økt de siste årene og i en helt annet takt enn mennenes, så må vi se på oss selv. Hvorfor godtar vi at menn yter mindre hjemme, hvorfor lar vi oss styre av andres forventninger til "det perfekte"?

 

Jeg liker kronikken jeg, for den ordsetter noen av tabuene og noen av holdningene vi blir møtt med som kvinner. I hovedsak av andre kvinner, vil jeg påstå.

Omtrent det eg ville fram til, utan å ta meg tid til å lese gjennom alle svar for å sjå om mitt budrag var nødvendig