Er det noen som har avvendt seg med sosiale medier?

[Anonym bruker]

Jeg føler sosiale medier/ nettsurfing generelt tar over livet mitt.. Føler meg rett og slett avhengig! Det går automatikk i å ta opp iPhone og sjekke face, instagram, snap chat, barni i magen, vg, Nettavisen osv osv.. Har tenkt lenge at det tar altfor mye av tiden min og at jeg bør avvende meg hele greia. Savner livet mitt før Facebook hvor man ikke hadde denne avhengigheten i meg! Er det noen som føler det samme? Jeg prøvde engang å "trappe ned", dvs bare sjekke sidene på toget på vei til jobb + en halvtime på kvelden etter sønnen hadde lagt seg, det sklei fort fullstendig ut.. Så må visst gå mer drastisk til verks! Har bestemt meg for å ikke kjøpe smart tlf neste gang jeg må ha ny tlf, men rett og slett kjøpe en enkel tlf man bare kan ringe/sende sms med. Har fortsatt iPad, men den må jeg prøve å bruke bare litt på kvelden. Kanskje et skritt i riktig retning? Jeg orker ikke mer av dette "livet".. Vil ha tid/overskudd til andre ting og, ikke bare surfe på tlf hele tiden. Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men er det noen som har forsøkt å kutte sosiale medier? Hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 405b5...c8e

[Anonym bruker]

Jeg har slettet facebook fra telefonen, sånn at jeg må fysisk inn og logge meg på nettversjonen hver gang. Det hjelper, særlig fordi jeg stadig glemmer passordet... Men likevel, er innom flere ganger om dagen, og særlig nå når jeg er sykemeldt. Samme med dib. Samtidig kan det gå lange perioder uten at jeg er innom, fordi jeg føler jeg har blitt for hekta. 

 

Andre sosiale medier er jeg heldigvis ikke medlem av, og har ingen planer om å bli det heller. Vet så altfor godt hvor mye det kan ta over livet. 

 

Men telefonen generelt prøver jeg å "glemme" hjemme innimellom. Særlig i helgene, når jeg likevel er sammen med mann og barn og ikke trenger å tenke på telefoner fra jobb eller barnehage. Det er utrolig godt å føle at man ikke er tilgjengelig døgnet rundt, og jeg føler meg faktisk fri. Det er herlig! 

Anonymous poster hash: f3ab2...b28

[Anonym bruker]

Har aldri hatt instagram og snapchat, og jeg ble aldri bitt av twitter-basillen, men jeg var skikkelig hekta på fb. Sjekka hele tiden og brukte mye tid der. Men så følte jeg alltid på stresset med antall likes og tilbakemeldinger og "venner" og kommentarer og det å hele tiden være en "offentlig person" ble så slitsomt. Så jeg sletta kontoen min, og det gikk overraskende bra jeg trodde jeg skulle savne det litt, men eneste gangen jeg savnet det var da jeg giftet meg og trengte å kontakte folk enkelt for å få adresser, og for å legge ut et par bilder fra bryllupet. Men nå et år senere har det snudd og det føles veldig fjernt å skulle offentliggjøre et privat bilde. Jeg har blitt mye mer avslappet og vennskapsforholdene mine føles mer ekte, for når jeg føler for å gi noen en statusoppdatering sender jeg en sms til noen, så det blir mye mer personlig. De svarer gjerne personlig og så har vi liksom utvekslet noe mer enn en status og en like. Så vennskapsforholdene mine har faktisk blitt tettere etter at jeg kutta ut fb (ironisk nok ). Jeg bruker heller ikke noe energi på å lure på om statusen jeg la ut ble tatt godt i mot og jeg føler ikke jeg går glipp av noe heller, for når jeg ikke har fb så inviterer vennene mine meg via sms eller mail til de tingene jeg burde få med meg

 

Så for meg har det bare vært positive ting med å slette fb, og jeg kommer ikke til å ta opp tråden igjen før jeg ev. må ha kontroll med hva barna driver med på nett

 

Anonymous poster hash: c4615...a5d

[Anonym bruker]

Ja, der sa du det! Jeg vil føle meg fri.. Jeg er veldig streng med at jeg aldri sjekker noen ting når vi er på ferie, da er det bare kvalitetstid med familien som gjelder. Det føles fantastisk de ukene vi er borte. Savner ikke sosiale medier i det hele tatt! Så jeg vet at jeg kan.. Må bare gå 100% inn for det i hverdagen og. Hi

 

Anonymous poster hash: 405b5...c8e

[Anonym bruker]

Har aldri hatt instagram og snapchat, og jeg ble aldri bitt av twitter-basillen, men jeg var skikkelig hekta på fb. Sjekka hele tiden og brukte mye tid der. Men så følte jeg alltid på stresset med antall likes og tilbakemeldinger og "venner" og kommentarer og det å hele tiden være en "offentlig person" ble så slitsomt. Så jeg sletta kontoen min, og det gikk overraskende bra jeg trodde jeg skulle savne det litt, men eneste gangen jeg savnet det var da jeg giftet meg og trengte å kontakte folk enkelt for å få adresser, og for å legge ut et par bilder fra bryllupet. Men nå et år senere har det snudd og det føles veldig fjernt å skulle offentliggjøre et privat bilde. Jeg har blitt mye mer avslappet og vennskapsforholdene mine føles mer ekte, for når jeg føler for å gi noen en statusoppdatering sender jeg en sms til noen, så det blir mye mer personlig. De svarer gjerne personlig og så har vi liksom utvekslet noe mer enn en status og en like. Så vennskapsforholdene mine har faktisk blitt tettere etter at jeg kutta ut fb (ironisk nok ). Jeg bruker heller ikke noe energi på å lure på om statusen jeg la ut ble tatt godt i mot og jeg føler ikke jeg går glipp av noe heller, for når jeg ikke har fb så inviterer vennene mine meg via sms eller mail til de tingene jeg burde få med meg

 

Så for meg har det bare vært positive ting med å slette fb, og jeg kommer ikke til å ta opp tråden igjen før jeg ev. må ha kontroll med hva barna driver med på nett

 

Anonymous poster hash: c4615...a5d

Høres veldig fint ut! Håper jeg klarer det og får en positiv opplevelse med det jeg og.. Ser for meg at vennskap kan bli mer personlige igjen ja når man skriver meldinger privat. Blir enda mer motivert når jeg hører slike positive erfaringer med det! hi

 

 

Anonymous poster hash: 405b5...c8e

[Anonym bruker]

 

Har aldri hatt instagram og snapchat, og jeg ble aldri bitt av twitter-basillen, men jeg var skikkelig hekta på fb. Sjekka hele tiden og brukte mye tid der. Men så følte jeg alltid på stresset med antall likes og tilbakemeldinger og "venner" og kommentarer og det å hele tiden være en "offentlig person" ble så slitsomt. Så jeg sletta kontoen min, og det gikk overraskende bra jeg trodde jeg skulle savne det litt, men eneste gangen jeg savnet det var da jeg giftet meg og trengte å kontakte folk enkelt for å få adresser, og for å legge ut et par bilder fra bryllupet. Men nå et år senere har det snudd og det føles veldig fjernt å skulle offentliggjøre et privat bilde. Jeg har blitt mye mer avslappet og vennskapsforholdene mine føles mer ekte, for når jeg føler for å gi noen en statusoppdatering sender jeg en sms til noen, så det blir mye mer personlig. De svarer gjerne personlig og så har vi liksom utvekslet noe mer enn en status og en like. Så vennskapsforholdene mine har faktisk blitt tettere etter at jeg kutta ut fb (ironisk nok ). Jeg bruker heller ikke noe energi på å lure på om statusen jeg la ut ble tatt godt i mot og jeg føler ikke jeg går glipp av noe heller, for når jeg ikke har fb så inviterer vennene mine meg via sms eller mail til de tingene jeg burde få med meg

 

Så for meg har det bare vært positive ting med å slette fb, og jeg kommer ikke til å ta opp tråden igjen før jeg ev. må ha kontroll med hva barna driver med på nett

 

Anonymous poster hash: c4615...a5d

Høres veldig fint ut! Håper jeg klarer det og får en positiv opplevelse med det jeg og.. Ser for meg at vennskap kan bli mer personlige igjen ja når man skriver meldinger privat. Blir enda mer motivert når jeg hører slike positive erfaringer med det! hi

 

 

Anonymous poster hash: 405b5...c8e

Ja, men for meg var det ikke så stort problem egentlig at det slukte tid da. Nå er det bare noe annet som sluker tid i stedet, så det går opp i opp men jeg føler meg mye mere avslappet jeg hadde ikke klart å være på fb mindre enn jeg var, for jeg hadde fremdeles følt på den uroen. Roen kom da jeg skjønte at jeg ikke gikk glipp av noe, men hvis du sjekker fb skjeldent forventer jo folk at du er der og svarer i blandt, så det blir en helt annen greie

 

Anonymous poster hash: c4615...a5d

[Anonym bruker]

Jeg føler sosiale medier/ nettsurfing generelt tar over livet mitt.. Føler meg rett og slett avhengig! Det går automatikk i å ta opp iPhone og sjekke face, instagram, snap chat, barni i magen, vg, Nettavisen osv osv.. Har tenkt lenge at det tar altfor mye av tiden min og at jeg bør avvende meg hele greia. Savner livet mitt før Facebook hvor man ikke hadde denne avhengigheten i meg! Er det noen som føler det samme? Jeg prøvde engang å "trappe ned", dvs bare sjekke sidene på toget på vei til jobb + en halvtime på kvelden etter sønnen hadde lagt seg, det sklei fort fullstendig ut.. Så må visst gå mer drastisk til verks! Har bestemt meg for å ikke kjøpe smart tlf neste gang jeg må ha ny tlf, men rett og slett kjøpe en enkel tlf man bare kan ringe/sende sms med. Har fortsatt iPad, men den må jeg prøve å bruke bare litt på kvelden. Kanskje et skritt i riktig retning? Jeg orker ikke mer av dette "livet".. Vil ha tid/overskudd til andre ting og, ikke bare surfe på tlf hele tiden. Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men er det noen som har forsøkt å kutte sosiale medier? Hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 405b5...c8e

Jeg slettet kontoene mine. Du vil ikke tro hvor lite jeg savner det.

 

Anonymous poster hash: dff46...788

[Anonym bruker]

Jeg vil!!

Vil ikke slette noe da jeg bor langt unna familie, men ønsker mer selvdisiplin!

Gi meg styrke! Ironisk å spørre etter det her inne 😂

 

Anonymous poster hash: bdeec...316