Det gjør meg så forbannet og frustrert.

[Anonym bruker]

Har flere barn, men ene barnet sliter.

 

Han er født for tidlig, tatt med KS fordi jeg ble syk. I etterkant har han slitt. Språket er langt bak. Det er vanskelig å lære. Mye frustrasjon fordi skolen krever en viss mal for å være normal.

 

Lille gutten min, som er så flott og fin. Glad og naiv som en liten valp, med armer og bein som går i alle retninger fordi det er så vanskelig å kontrollere. Tics og gjentagelser er helt normalt her. Denne nydelige gutten sitter ved siden av meg i sofaen, jubler over en god sang i idol med all iver du kan finne i denne verden.

 

Aner ikke hvor mange ganger jeg har grått og fortvilt på vegne av min lille gutt. Så urettferdig at en gutt med et så lyst og optimistisk sinn skal slite så for å passe inn. Det er så forbanna urettferdig. Han kan jo ikke for dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: dd3e9...6f7

[Tarssan]

Klem til deg, din lille skatt har iallefall vært heldig med å få en reflektert mamma som sikkert gjør det hun kan for sin sønn

[Anonym bruker]

Uff, innlegget ditt grep meg. Tenk i all fall på at sønnen din skal leve i framtiden og du vet ikke hvor langt legevitenskapen er kommet da.

 

Ellers ville jeg bare si at jeg prøver å oppdra tolerante og snille mennesker, som ikke dømmer hverken ut fra utseende eller hvor godt noen 'passer inn'.

Håper sønnen din møter fordomsfrie, snille mennesker på sin vei, det finnes flere av dem enn du tror.

 

Forresten, for all del la ham fortsette som en 'ivrig valp', det var en skjønn beskrivelse:)

 

Anonymous poster hash: 6bf67...b02

[Anonym bruker]

Åi, det innlegget slo meg veldig. Kanskje fordi min gutt også sliter med språket og har ben og armer som går alle veier.. Desverre er skolen på den måten at alle må passe inn i en mal, ellers så faller de gjerne utenfor. Desverre er det sånn! For utfra hovedinnlegget ditt så er det jo ikke noe galt med gutten din, annet enn at ting er litt vanskeligere for ham å lære. 

Jeg tror nok gutten din virkelig er helskjønn, og ja - det er vel en stor kamp å kjempe for gutten og mye frustrasjon på veien, men ved hjelp av deg som en fantastisk mamma så skal du se at han klarer seg nok kjempefint! Kanskje hans karriere ikke ligger akademisk, men han kan jo andre store talenter og vil nok til slutt finne sin plass her i livet! 

Det er kanskje ikke noe trøst i ordene man leser her på forumet, men jeg vil hvertfall gi deg en klem HI 

Anonymous poster hash: a3d62...c0d

[Anonym bruker]

Innlegget ditt traff meg og.

 

Har selv en sønn som er "frisk", men veldig tynn, usikker, forsiktig, "klossete" og sjenert. Han faller helt utenfor på skolen, hvor alle gutta skal sloss og være tøffe og hvertfall sparke fotball. Gutten min er livredd for flere av de, og kommer aldri til å være en som stikker seg frem. Han har så mange gode kvaliteter, han er smart, usedvanlig empatisk, en god venn, snill, kreativ og har veldig god humor. Dessverre ser ikke alltid de andre barna det, og han går mye ensom og sammenligner seg selv med de andre. Er så trist.

 

Ikke meningen og sammenligne eller forsøke å overgå ditt innlegg, men kjente meg så igjen i sårheten i innlegget ditt. Vi får prøve å fokusere på alt det flotte med barna våre, og at de er unike og uerstattelige akkurat slik de er. Det lyser godhet av gutten din gjennom innlegget ditt hvertfall

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e419...1b7

[Gjest thricane]

Dere er jammen meg gode.

 

La inn innlegget som Anonym jeg siden jeg var litt usikker på om det ble for mye. Men dette er for meg dib på sitt beste. Så gode dere er. Tusen takk for flotte tilbakemeldinger. Føler meg forstått. Og takknemlig for akkurat det.

[Mandala]

Jeg kjenner også igjen meg og sønnen min. Herlige, livsglade, veldig naive, gode gutten min. Heldigvis har vi klart å finne en skole som ikke kunne vært bedre. Som har fokus på fellesskap og menneskers verdi tross ulikheter. Men likevel... Uansett hvor mye de fokuserer på det, så har jeg en gutt som sakte, men sikkert sakker mer og mer bak de andre sosialt. Enda en heldigvis er at han tross sine mange redsler har god selvfølelse. Håper han beholder den.

 

Stor klem til deg og gutten din. Uansett hvor vant jeg (og sønnen) er med situasjonen, så smerter det absolutt innimellom.

[Gjest Antarctica]

Dere er jammen meg gode.

La inn innlegget som Anonym jeg siden jeg var litt usikker på om det ble for mye. Men dette er for meg dib på sitt beste. Så gode dere er. Tusen takk for flotte tilbakemeldinger. Føler meg forstått. Og takknemlig for akkurat det.

Eller som Jesper Juul uttalte: "Barna skal alle passe i en A4-mal. Men den ser ut til å ha krympet helt inn til visittkortstørrelse..." Her er en annen mor som er frustrert over noe tilsvarende:

 

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Du-far-ikke-kartlegge-sonnen-min-3206514.html

Endret 3. oktober 2014 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Søk opp skrimmelskrammel og sangen "være den du er", fantastisk tekst som passer sånne unger! :-)

 

Hva med å prøve taekwondo? Der får en utvikle seg i sitt eget tempo, legger vekt på å inkludere, høflig, mot osv. Man øver på egen kroppsbeherskelse med slag og spark men man får ikke vondt da man øver i lufta og ikke på andre!

 

Jeg har selv en gutt som har prøvd å passe inn blandt fotballgutta. Han er omgjengelig og snill, men kan ikke fotball så fikk aldri skikkelig innpass.

 

Nå har han funnet seg sin gjeng. "Nerdene", men de koser seg sammen, finner på ting og er virkelige venner! Det er her han passer inn!

 

Han er i ferd med å bli en flott ungdom. Han velger gjerne å sitte ei helg med nesa i en bok, men det er han! Han får nok sosialt av å styre det selv. Han er ikke meg som kjenner meg selv igjen i han og som strevde å få innpass hos de kule.

 

Jeg har ingen barndomsvenner igjen. Mine venner fant jeg på høgskolen, verdens beste!

 

Anonymous poster hash: 30136...5e7