Når partneren aldri tar initiativ til

[Anonym bruker]

Nærhet. Kos og sex. Alt i fra en liten bekreftende berøring i sofaen til å hoppe på meg i senga. Ingenting nada skjer!

 

Vi bor jo sammen og er mye med hverandre hver kveld. Kommer jeg inntil i armkroken.. går det maks 2 min før hun må gjøre noe. Hun er svært fraværende.

 

Sånn har det vært i 6 år.. sier hun har følelser for meg, mem hun bare er sånn(?)

 

Jeg mener at om du elsker kjæresten du bor med, så har du vel lyst til kos og sex en gang i ny og ned over 6 år?

 

Det er vondt og trist å tro innerst inne at part eren din ikke elsker deg mer og tenner på meg.

Det verste er at vi er veldig gode venner men

6 år er ingen fase

 

 

Anonymous poster hash: 13ee1...b56

[Anonym bruker]

Jeg er også slik. Jeg trenger ikke kliss og klin daglig. Var vel bare i den tiden man var forelsket. Men slikt roer seg med årene, eller som meg, døde da første barnet kom. Ny forelskelse.

 

De gangene jeg kjenner et drag av forelskelse våkner jeg litt. Da tenker jeg mer på sex og i det å være kjærlig.

 

Mannen har lært seg å leve med dette.

 

Så, kanskje du skal prøve å vekke noen glemte følelser?

Gjør ting hun blir overrasket og imponert over

 

Anonymous poster hash: e5f7a...9e3

[Anonym bruker]

Les "Kjærlighetens fem spåk". Husker ikke forfatteren, men du finner mye på nettet også.

 

Kort fortalt så går det på at vi har ulike måter vi både viser og foretrekker å bli vist kjærlighet.

For meg er f.eks. fysisk kontakt og nærhet veldig viktig for at jeg skal føle meg elsket. Og fordi vi gjerne gir det vi selv ønsker, så gir jeg også mye kos til en partner selv, tar initiativ osv.

 

Jeg vil tro at din partner har et annet "språk" som sitt hoved-kjærlighetsspråk (vi har alle litt av alle, men som regel ett eller to som er viktigst).

 

Man trenger ikke ha samme hovedspråk for å fungere sammen, men man bør være bevisst hverandres språk, for da vil man både kunne gi mer av det partneren trenger, og man vil ha lettere for å forstå hvordan det er partneren viser deg kjærlighet. Kanskje hun f.eks. gjør det med mer praktiske ting, og kanskje er hennes måte å vise deg det på slikt som for deg bare er "hverdagslige gjøremål". Hvis dere da lærer mer av hverandres språk så kan dere begge bli flinkere til å gi den andre det den andre trenger, bli flinkere til å si fra hva dere selv trenger, og også bli flinkere til å oppfatte hvordan den andre viser sin kjærlighet.

 

Les boken, jeg tror du vil forstå det jeg prøver å forklare

 

Men forstår deg godt - å leve slik dere gjør nå når du føler du får så lite bekreftelse på deg selv, det er vondt.

Men dere har jo et godt utgangspunkt med at dere også har et godt vennskap i bunn, da kan mye ordnes med litt god vilje.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: f45f5...ca9

[Anonym bruker]

Samme her, ingen gode tips å komme med.. Alltid jeg som tok initiativet til nærhet, den eneste gangen han tok initiativet var når det gikk flere uker mellom sex. Nå har jeg også sluttet å ta initiativet, orker ikke rett og slett, blir bare lei meg..tror du ikke jaggu at han smått om senn har begynt å komme å legge seg inntil meg i senga og ta hånda mi når vi sitter i sofaen?! Så no er vel ting på bedringens vai, lettere å ta initiativet for meg også når jeg vet han egentlig liker nærhet.. Lykke til

Anonymous poster hash: 50501...1ab

[Anonym bruker]

Lever med en mann som ikke har lyst på meg i det hele tatt, så vet hvor vondt det er. Vi har sex kanskje 5-6 ganger i året, og det er MITT initiativ. Jeg er verken overvektig, kranglete eller stygg.

Anonymous poster hash: bca18...325