Hva trenger jeg å vite??

[Anonym bruker]

Venter mitt første barn om 8 uker og begynner å bli veldig nervøs.. Har alt jeg trenger av utstyr, men hvilke tips/råd skulle du ønske du fikk da du hadde en nyfødt??? Ammeteknikker, søvn, kremer mot såre stumper, bleiemerke, tips på føden..? Kom med dine beste råd!

 

Anonymous poster hash: 44ce0...247

[Honningmelon]

Mitt beste råd er og ikke bli fortvilet om du ikke syns alt er bare kos og fryd og gammen. De første månedene kan være tøffe, og det er helt greit og normalt og ikke bare leve i en lykkerus.

[Anonym bruker]

Mitt beste råd er å ta ting som de kommer, og stol på magefølelsen din. Og vær forberedt på at livet ikke nødvendigvis er lyserosa de første ukene... Personlig hadde jeg bare forberedt meg til fødselen, og tenkt at tiden etterpå blir bare kos. Alle snakker jo om den deilige morsfølelsen som kommer veltende umiddelbart og hvor fantastisk livet med en nyfødt er... Her gikk jeg rett i kjelleren, vonde hemoroider og hormoner all over the place. Det kom ikke noe umiddelbar morsfølelse når jeg fikk barnet på magen, jeg var egentlig bare lykkelig for at fødselen var over og på en måte litt likegyldig til babyen.

 

Uansett, det jeg prøver å si er at det er lurt å være forberedt på at ting ikke nødvendigvis er slik det fremstilles i diverse mammablogger og på TV.

 

Anonymous poster hash: c6627...3a8

[Anonym bruker]

Mitt råd er, ikke stress. Ikke tro at ting ikke kan fikses, og får du ikke til noe så jaja. 

 

Og det er ikke vits i å finne opp hjulet på nytt, lurer du på noe, spør! Men bruk fornuften:)

Anonymous poster hash: 281c5...fdf

[Anonym bruker]

Hør på gode råd. Det er godt ment selv om du ikke liker rådene.

Slipp til faren, ikke tro du er den eneste som duger.

Belag deg på å være stuptrøtt, kjede deg og miste deg selv i noen år, men også på stor lykkefølelsen innimellom.

 

Anonymous poster hash: ad99c...b32

[Nettie+jentungen]

Se opp for prosjektilbæsj! Ikke fra deg selv, men fra babyen 😊 min kunne sende bæsj 1-2 meter 😜 lykke til, dette går bra 😊

[Anonym bruker]

Mitt råd er å SLAPPE AV! Baby merker om mor er stresset og fortvilet, og mange babyer gråter mye/er urolige på kvelden de første ukene/månedene. Ta det med ro - det trenger ikke være noe galt. Pust med magen, syng lavt for baby mens du går med hn i armene. Ikke stresse, ikke bli fortvilet... La baby gråte ferdig, mens du trøster rolig hele tiden. 

Husker jeg var fortvilet, jeg var så sliten, og jeg var stresset og engstelig. Hadde ingen kolikkbaby, men hun var grinete på kvelden. Hun gråt alltid mindre hos far, men han var myyye roligere, og tok det helt med ro. Ingen bekymringer, for han visste det var normalt for babyer å gråte sånn - mens jeg var livredd for at baby hadde vondt etc... 

Sov mens du kan. Når baby bikker 6-10 mndr, er det mye mer slitsomt enn den første tiden, syntes jeg. Ungen kommer seg rundt, utforsker, og har alle disse kodene å knekke hele tiden. Det er GØYERE, men mye mer slitsomt. Nyfødt-tiden var ingenting her hjemme, det var tiden etterpå, og frem til hun var halvannet.

Rutiner har vært veldig godt for oss, og vi har fått godt igjen for det nå som hun er litt eldre. Den første tiden er det helt klart baby som styrer amming og søvn, men etterhvert vil barnet lage rutiner. Hold rutinene til barnet, og lag også egne rutiner som passer inn. Men vær også fleksibel, baby kan skifte rutiner raskere enn du kan blunke! 

Masse lykke til med fødsel og snart nyfødt i hus :-) Ikke vær nervøs, dette klarer du ;-) Som Honningmelon skriver; det er ikke sikkert alt blir kos og fryd og gammen, og det er helt normalt. Slapp av for det om, lykken kommer tidsnok :-)

Anonymous poster hash: bd4fd...9e6

[Anonym bruker]

Biffstrimler og masse blødning fra en viss plass.

Melkespreng og mye vondt i puppene. 
Sårt underliv, gjør vondt å tisse, drite, sitte, røyse seg osv. 

Morsfølelsen kom ikke automatisk hos meg, det tok tid. 

Man kan ikke alt, selv om man har båret barnet i 9 mnd. 

Mitt inntrykk var at alle hadde det så perfekt, dro hjem dagen etter fødsel, full av energi og sto hjemme og bakte de lekreste kaker til besøket. 

Jeg personlig hadde nok med å hvile og bli kjent med den lille. Jeg trodde jeg var godt forberedt, men det kom en del overaskelser som jeg ikke hadde sett for meg. Det var virkelig ikke bare fryd og gammen. Første fikk kolikk, så omtrent fra dagen vi kom hjem gråt hun i ett frem til hun var 8 mnd! 
Først da begynte ting å roe seg, og jeg kjente at jeg kom meg litt ovenpå. Hadde noen dager jeg kunne gitt henne bort til hvem som helst nesten, jeg var så sliten og lei. Og på grunn av all skrikinga fikk jeg ikke den morsfølelsen jeg trodde. 

Mitt beste tips: lytt til kroppen! Ikke ha for store forventninger, ta ting som de kommer og kjenn på dagsformen Har du ikke alt utstyret, er det ingen problem å få tak i det etter babyen er kommer til!
Det eneste jeg ville hatt i hus er ei flaske og en liten pakke ferdig MME i tilfelle ammingen ikke skulle gå så bra. Du trenger overhode ikke kjøpe en stor pakke pulver, bare du har noe itilfelle det er søndag eller sent på kvelden og du skulle bli tom for melk eller ha litt problemer med ammingen.

Purelan var ei super salve for såre bryst, men det kjøpte jeg heller ikke før ungen kom til. 

Og for all del- IKKE la ammingen bli en stressende situasjon. Det kan ta tid å finne rett teknikk, før det kommer nok melk, at dere får det ordentlig til osv. Må du av og til bruke MME er det ingen skam, og du er ikke en dårlig mor av den grunn!

Men som sagt- ta ting som de kommer! Du er du, og selv om jeg hadde problemene jeg skriver, kan det hende du takler de tingene kjempebra, men kanskje får andre utfordringer. Husk at det er individuelt, og du må ikke være redd for å spørre andre eller ta i mot råd om du trenger. Bruk helsestasjonen og familien for det de er verdt, du kommer ikke til å angre på det. 

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 753eb...543

[Anonym bruker]

Av utstyr er mine råd:

Kjøp rema eller coop sine bleiemerker. De er absolutt best for barnet, ingen kjemikalier (faktisk de eneste mine barn har tålt, har prøvd alle andre merker, men de har blitt kjempesåre av libero, pampers etc.)

Inotyol-salve er helt supert på sår hud.

Om du synes det er ok med æring er dette en veldig fin måte for babyen å oppleve nærhet og trygghet (ikke kjøp babybjørn bæresele pga feil sittestilling for barnet).

Ikke hør på alle råd du får, følg mammahjertet ditt. Jeg fikk feks råd fra alle om at babyen burde ligge så så lenge å gråte for å finne roen selv, har aldri fulgt dette, og aldri angret, gjør det du selv føler er rett.

 

 

Anonymous poster hash: 9df51...b05

[Siamese Hellhound]

Denne setningen har hjulpet meg mye: Det går over!

 

Jeg var mye roligere med nr 2 fordi jeg hadde erfart at 'det går over'. Å sette den setningen på repeat inni hodet kan hjelpe når det røyner på som verst.

 

Velg løsninger som føles riktig for dere, de fleste 'uvaner' kan avlæres, babyer forandrer seg hele tida, og plutselig er en utfordring byttet ut med en ny.

 

Lykke til, det blir et sjokk, men et fantastisk sjokk. :-)

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt første barn for fem måneder siden og det har vært fantastisk, og veldig utfordrende. Jeg tror mitt beste råd er å bruke tid på å bli kjent med babyen og la babyen bli kjent med deg. Nå er jo min enda veldig fersk og jeg er alene med han. De første månedene var tøffe tak. Jeg følte jeg ikke skjønte, måtte prøve meg fram. Hva liker han, hva liker han ikke? Tror han måtte finne ut av det selv også. Når han forsto, da forsto jeg og nå er livet veldig harmonisk. Jeg har en super glad baby som smiler dagen lang. Vi kjenner hverandre godt nå og jeg merker at vi har forventninger til hverandre på en måte, det er først de to siste mnd nå det har vært skikkelig deilig å være mamma og endelig koser vi oss sammen på ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 98b44...551

[Anonym bruker]

Du trenger å vite at når fødsel er over så er livet ditt snudd helt på hodet. Det kan hende du erfarer hvor vondt det gjør å virkelig ha mangel på søvn.

At den første tiden er unntakstilstand og det kan hende du ikke føler deg lykkelig en plass.

Eller at du stråler av lykke og at alt er fantastisk. Alt er normalt!

 

Følg magefølelsen og prøv å bare vær i det som skjer... Kos og kaos!

 

 

 

Anonymous poster hash: 03972...d53

[Tante Gustava]

Mitt mest praktiske råd må være å øve deg på, evt la de på barsel hjelpe deg med å øve på, å amme mens du ligger i senga. Med første sto jeg opp og gikk ut på stua (!) midt på natta for det var liksom der i sofaen jeg følte jeg fikk det til. Jeg var for stresset til å få til å legge ham til mens vi lå i senga. Lærte meg det etterhvert, og det ble en helt ny verden. Endelig kunne jeg slappe av mens jeg ammet i halvsøvne fremfor å stresse. Med andremann gjorde jeg dette fra dag en, både om natta og av og til om dagen. Når de er så små bruker de ofte lang tid ved puppen, og da var det deilig å bruke denne tiden til å slappe av og kose oss

[Anonym bruker]

Morkaken skal ut etter barnet og du kan oppleve rier da. Og etterrier kan være grusomme!

 

Anonymous poster hash: 20382...f86

[Anonym bruker]

Etterrier?? Er jeg ikke ferdig å føde når unge og morkake er ute??

 

HI

 

Anonymous poster hash: 44ce0...247

[Marriet]

Etterrier?? Er jeg ikke ferdig å føde når unge og morkake er ute??

HIAnonymous poster hash: 44ce0...247

Etterrier kan være intense, men ikke nødvendigvis. Jeg fikk noe etterrier, men de plaga meg ikke nevneverdig. Da jeg starta å amme fikk jeg menssmerter, milde menssmerter. Kan ikke sammenlignes ned det å føde. Når du har født har du født, så starter kroppen prosessen med å bli seg selv igjen. DET bør du forresten forberede deg på at tar tid.

[Anonym bruker]

Ikke glem mannen

 

Som nybakt mor får man nesten uendelig mye nærhet til babyen. Mange vil miste behovet for nærhet med mannen i en periode - man får rett og slett nok kos i løpet av dagen og trenger litt tid for seg selv når babyen sover. Dette kan være vanskelig for mannen å forstå og akseptere.

 

Snakk sammen, også om følelser og behov for kos/nærhet/sex.

 

Sex kan også bli vanskelig i lang tid. Noen får store sår der nede som kan ta lang tid å gro, mens andre får bare noen små skrubbsår. Det kan ta alt fra noen uker til flere måneder før du er klar for sex igjen. Ikke press deg til å ha sex før du selv er klar for det, men vær åpen om det overfor mannen så han ikke tror du har mistet lysten på han for alltid.

 

Ellers vil jeg råde deg til å ta det med ro. Aksepter at du ikke vet alt før babyen kommer, det er meningen at du skal lære underveis. Babyen utvikler seg også fort, slik at når du tror du har fått til noen vaner, så endrer babyen på vanene fordi det er nye behov som må tilfredsstilles.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 40229...922

[I scream for icecream!]

Jeg har ikke lest alle svarene, så gjentar kanskje noe andre har sagt, men her er mine råd:

 

Det er greit å være forberedt på at amming kan være vondt og vanskelig. Det hadde ikke slått meg at det kunne bli et problem, men det ble det. Følte meg skikkelig mislykket, men det er det ingen grunn til. Det er mange som strever med amming! Det er greit å være klar over at det er vanlig med etterrier under amming de første dagene.

 

Ellers er det greit å ikke føle at alt er lykke de første ukene, månedene og året. Det kommer til å være mange mennesker som spør deg om du svever på lyserosa/blå skyer, men det er ikke sikkert du gjør det, og du er IKKE den eneste. Vær forberedt på at folk spør og mener mangt om meget. Luk ut rådene du vil følge, overse de som ikke passer for deg, men husk på at mange råd er lure selv om det kanskje ikke alltid er det du vil høre.

 

Ikke stress med rutiner og at alt skal være "riktig" til enhver tid. Om babyen sover godt, klarer den seg stort sett utmerket uten mat en stund til. Om ikke du rekker babysvømming, babysang, babykino og alle slike ting, så er det sikkert like så godt. Om ikke babyen sover til faste tider, bæsjer til faste tider og er våken med dere til langt på kveld, så er det noe som går seg til etterhvert. Ikke kast bort tid på å bekymre deg over at alt skal gå etter boka, som regel ordner ting seg av seg selv. Men stol på magefølelsen din, og ikke gi deg hvis du oppriktig føler noe er galt.

 

Husk at alle babyer er ulike, og at du kjenner ditt barn best. Ikke sammenligne med andre hele tiden, men gjør det som funker best for dere. Sov når babyen sover, gi litt blaffen i alt annet og prøv å nyte babytiden så godt du kan! Lykke til!

[Anonym bruker]

Wow... Det er mye man burde vite om man tenker seg om i etterkant. 

 

- Først av alt, slapp helt av og nyt det. Veldig vanskelig og lettere sagt enn gjort, jeg vet.. I starten var jeg livredd for ALT, og jeg kunne ikke fatte at det skulle komme en dag hvor jeg ikke gikk rundt og bekymret meg over alt. Miste babyen i gulvet, stelle feil, gjøre alt feil, krybbedød, tannpuss, mating, amming, oppdragelse.. Ja, alt som kunne gå galt tenkte jeg på. Men det gir seg! Jo større barnet blir, jo mer avslappet blir man og jo mer tørr man å "gi slipp". 

 

- Barselstårer er HELT NORMALT. Man griner og tårene triller for alt og ingenting. Jeg gråt fordi jeg var glad, fordi jeg var engstelig, fordi jeg var usikker, fordi jeg følte så mye kjærlighet. Ofte trillet tårene bare av seg selv. Disse gråtetoktene var litt ekkel syns jeg, men jeg lot det komme og gå over for jeg viste det var normalt. Jeg prøvdre å forklare mannen at jeg hulket av glede, men jeg tror ikke han helt forsto meg.

 

- Ikke kjenn på presset etter perfeksjon etter fødsel. Alle blør ulikt, har ulike smerter, må ha ulikt antall sting, kan ha sex tidlig/senere, og kroppen kan tilpasse seg raskt eller sent. Det mest er normalt, så ikke føl deg dårlig om magen ikke er flat etter noen dager.. 

 

- Man føler seg veldig eksponert når man ligger der og ungen skal ut, man skal kanskje syes, morkaka skal ut, osv. Jeg følte meg ikke vel i situasjonenen, men jordmødrene har nå sett det meste før og jeg så de aldri igjen så jeg brydde meg ikke så veldig etterpå. 

 

- Stol på morsfølelsen. Vi hadde en nyfødt som var forstoppet som gråt og gråt første natta. Jeg ringte på jordmoren på nattskiftet flere ganger for å spørre etter hjelp, men hun bare dytta ungen på puppen min og sa det var fordi han var sulten. Da det kom en jordmor på morgenskift sa hun f**en meg det samme og da brøyt jeg sammen, gråt og sa at nei her er det virkelig noe annet som er galt! Det var to døgn siden fødsel og jeg hadde sovet 4 timer.. Var komplett utslitt! Jordmoren skjønte endelig at det ikke var ammingen som var problemet, tok babyen med på do og brukte "tempraturmålertrikset", ungen fikk ut alt som hadde satt fast, og sovnet et sekund senere. 

 

- Det første døgnet sover som regel babyen masse og trenger ikke så mye mat. 

 

- Jeg syns det var ganske kjedelig på barsel og så fremst jeg kan så skal jeg hjem så fort som mulig neste gang. Vi hadde ikke besøk på sykehuset siden jeg følte meg veldig sårbar og ville heller vente til vi kom hjem, og det var riktig valg for oss. Likevel var det litt kjedelig på barsel. Selv om det er alt man har lyst til så er det kjedelig i lengden å bare sitte og stirre på barnet. 

 

- Vi ønsket ikke besøk den første tiden hjemme. Det høres kanskej rart ut, men det var virkelig deilig å komme hjem og bare slappe av de første dagene. Vi fikk et "overaskelsesbesøk" 2-3 dager etter vi var kommet hjem, var en veldig god venninde som var i byen og lurte på om hun fikk komme. Det gikk greit siden hun ikke var så lenge, men vi avtalte med de andre vennene som bodde i byen at de kunne komme når vi følte for det. Familie vsr vel innom den første uka, men venner ventet vel ca 14 dager. Helt riktig for oss, og det var rett og slett deilig at alle respekterte hva vi ønsket i den perioden. 

 

- Jeg hadde ingen problemer med amming, så jeg kan ikke komme med gode råd der. Men det er viktig å lese seg opp/søke opp informasjon så godt det lar seg gjøre, spør om hjelp på barsel, av hs, osv. Men om ammingen ikke går, så er det ikke krise! 

 

- Når babyen kommer kan man kanskje føle at kjærligheten ikke kommer med en gang. Det er kanskje ikke så rart, babyen er jo et eget individ som man må bli kjent med. Ingen vet alt så snart babyen er ute, man må lære hn å kjenne! Jeg for min del hadde et ekstremt sterkt beskyttelsesinnstinkt fra den dagen jeg fant ut barnet var i magen, og det ble ikke mindre da han ble født akkurat. Kjærligheten var på plass med en gang, og har bare vokst siden den gang, men det er viktig å vite at ikke alle føler det sånn med en gang!

 

Ellers så ønsker jeg deg masse lykke til!! Beklager for skrivefeil som er her, skriver litt fort nå på kvelden. Dette er bare mine erfaringer, så håper de kan hjelpe litt. 

 

Forresten, TA MASSE BILDER. Det er ikke tull det dem sier, tiden virkelig flyr av gårde og før man vet ordet av det så er de store Man kan aldri ta for mye bilder, babyperioden går alt for fort!

Anonymous poster hash: 7981f...118

[Anonym bruker]

La babyen faa den naerheten og tryggheten den trenger. Forsoek samsoving!

 

Anonymous poster hash: 01853...484

[Villbringebringebær]

Amming kan gjøre vondt og du kan blø. Det går over. Jeg brukte brystskjold som var genialt!

 

SOV når baby sover drit i fett hår og rotete hus!

 

Ikke bo på barselhotell, du får mye mer hjelp på vanlig barselavdeling!