Noen som har "gode" erfaringer med samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Dvs som har skilt seg med ett eller flere barn (små barn) og fått det bra etterpå? Og som har opplevd at også barna har det fint etter bruddet?.. I så fall: hvordan fikk dere det til å funke, og hvordan kom dere gjennom bruddet?

 

Anonymous poster hash: b0eea...089

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil kalle vårt brudd et drømmebrudd. Jeg var den som ville avslutte forholdet, og for meg har det gått bra hele tiden. Det ene barnet vårt er en "jaja, sånn er det nå"- type, så han har også hatt det bra hele tiden, med unntak av noen ytterst få perioder da han har savnet meg om det har blitt mange dager med pappa. Det andre barnet vårt sørget en stund, men har det veldig fint nå. Eksen min virker også veldig fornøyd med situasjonen. Derimot tok det nok et halvt års tid før bitterheten hans la seg. Likevel vil jeg si at vi har hatt et bra brudd. 

 

Vi samarbeider godt om barna, og begge stiller opp det vi kan. Vi har en kontinuerlig dialog om barna, barneoppdragelse, hvordan den andre gjør ting etc. Vi er sammen på bursdager, 17.mai, jul og andre store begivenheter for barna. Barna har ett hjem, det er jeg og eksen som flytter ut og inn. Vi hjelper hverandre, endrer på samværet etc, for at begge voksne skal ha det bra og få vært med på det vi ønsker, om det er med eller uten barn. 

Dette har fungert supert, tross at jeg fikk kjæreste bare noen mnd etter at vi flyttet fra hverandre. Nå snart skal vi ha den første sammenkomsten der både eksen og kjæresten kommer. Det har ikke passet seg slik tidligere, men nå blir det altså sånn. Spennende. Jeg er veldig glad for at alle parter er samarbeidsvillige og er med på å få dette til å fungere. For barnas skyld. (og de voksne som slipper drama). 

Anonymous poster hash: 77467...9af

[Anonym bruker]

Meg og eksen har det veldig bra etter bruddet. Vi var sammen i seks år, fikk ett barn på den tiden og gikk fra hverandre for to år siden. Vi ble sammen enige om bruddet, selv om det var han som begynte å snakke om det. Grunnen til at vi gikk fra hverandre var litt på grunn av min sykdom som tok mye krefter fra meg, men mest fordi vi ikke fungerte som kjærester men heller venner. 

I dag er vi gode venner, og treffes ofte, sammen med barnet. Spiser middag sammen, går på kino sammen eller andre aktiviteter. Han, barnet og meg - som om vi var familie, bare at vi bor hver for oss, og ikke fungerer som kjærester. Han er en av mine beste venner, og det hender at vi finner på ting sammen uten barnet også. 

Vi var tydeligvis ikke kjærestemateriale for hverandre, men vi har mye felles og passer godt sammen som venner. Nå har ingen av oss funnet en ny, og det blir spennende å se hva som skjer om en av oss treffer en ny. 

Anonymous poster hash: 6f835...204

[Anonym bruker]

Ja vi har det veldig fint fra hverandre og samarbeider supert:)

Men, det skal sies at det første halve året var jævlig. Vi gikk i terapi etter bruddet (sammen) for å lære å samarbeide.

Men det er fullt mulig.

 

Anonymous poster hash: c8e1f...084