Noen som er sammen med en med personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Mannen har nettopp fått diagnosen scizotyp personlighetsforstyrrelse, og jeg synes det er litt tøft rett og slett. Leser om det på nett og det høres jo helt grusomt ut. Ikke akkurat noe man har lyst til å fortelle andre. Kjenner igjen noen trekk, men overhodet ikke alle.

 

Har så mange spørsmål. Skulle egentlig være med i dag på time, da det er så mye jeg lurer på, men pga sykt barn lot det seg ikke gjøre.

 

Han er ikke så flink å gjenfortelle heller, så jeg føler meg så uttafor selv om det var jeg som ville finne ut av det i første omgang.

 

Så nå sitter jeg her å føler meg så alene. Han får jo hjelp, og det er ko bra, men hva med meg?

 

Anonymous poster hash: e7d62...617

[Anonym bruker]

Klem til dere. Bli med neste gang eller be om egen time for deg som pårørende.

Anonymous poster hash: c8222...362

[Anonym bruker]

Ja kunne godt ha tenkt meg en egen time med bare meg og psykologen for føler nesten jeg trenger terapi selv. Er ikke alt som er like lett å si foran mannen, da han blir så fort såret og lei seg. Han sliter med enormt lavt selvbilde, og stoler ikke 100% på noen.

 

Men så er det jo han som trenger hjelp da, og jeg har nesten fått intrykk av at da må jeg gå runden med fastlege, ventelister o.l for å komme til psykolog selv.

 

Kunne tenkt meg til både å få aleneterapi, hjelp til å forstå hvordan hsn tenker og parterapi slik at vi sammen kan bli sterkere.

 

Begynner å bli sliten da vi har 3 barn sammen, alt av ansvar havner på meg da han sliter med å holde fokus, huske. Han sliter i arbeidslivet og er på tiltak. Der tjener han lite, så å noen gang kunne få et eget sted å bo ser ut som en fjern fjern drøm. Nå bor vi på 50 kvadrat så kunne godt ha tenkt meg til større leilighet. Han tjener for lite til at vi kan få nok lån. :-(

 

Føler ting tårner seg litt opp for tiden, og er veldig sliten. Men samtidig lettet over å ha et navn på problemene som har vært.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e7d62...617

[Anonym bruker]

Dytter litt

 

Anonymous poster hash: e7d62...617

[Anonym bruker]

Ja kunne godt ha tenkt meg en egen time med bare meg og psykologen for føler nesten jeg trenger terapi selv. Er ikke alt som er like lett å si foran mannen, da han blir så fort såret og lei seg. Han sliter med enormt lavt selvbilde, og stoler ikke 100% på noen.

 

Men så er det jo han som trenger hjelp da, og jeg har nesten fått intrykk av at da må jeg gå runden med fastlege, ventelister o.l for å komme til psykolog selv.

 

Kunne tenkt meg til både å få aleneterapi, hjelp til å forstå hvordan hsn tenker og parterapi slik at vi sammen kan bli sterkere.

 

Begynner å bli sliten da vi har 3 barn sammen, alt av ansvar havner på meg da han sliter med å holde fokus, huske. Han sliter i arbeidslivet og er på tiltak. Der tjener han lite, så å noen gang kunne få et eget sted å bo ser ut som en fjern fjern drøm. Nå bor vi på 50 kvadrat så kunne godt ha tenkt meg til større leilighet. Han tjener for lite til at vi kan få nok lån. :-(

 

Føler ting tårner seg litt opp for tiden, og er veldig sliten. Men samtidig lettet over å ha et navn på problemene som har vært.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e7d62...617

Jeg synes det er veldig lurt å vurdere parterapi og terapi hver for dere og så synes jeg det er veldig fint at mannen din har tatt steget for å finne ut av hva det er og få en diagnose, så dere alle kan forstå ting bedre. Jeg har vokst opp med to foreldre som jeg tror har personlighetsforstyrrelser, men de aller fleste oppsøker jo aldri hjelp, og vil ikke innse at de trenger hjelp, så da bare skurer det og går. Og det er ikke bra. Nå er det håp for dere

 

Og det er klart at du også trenger hjelp til å håndtere en sånn situasjon, ikke bare han. At du får råd og støtte og veiledning kan være helt avgjørende for familien deres, så det er like viktig.

 

Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si, men jeg tenker nå hvertfall at det er lys i enden av tunnelen for dere

 

Anonymous poster hash: cf199...b85