Har ikke krefter til noen ting, og dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Er gravid i 2. trimester og har veldig lavt blodtrykk. Det gjør at jeg er konstant trøtt og sliten og tiltaksløs. Jobber fullt, følger barna på aktiviteter, og så var det det der husarbeidet da...

 

Jeg PRØVER å ta meg sammen, men det hjelper lite. Er så sliten på kveldene at jeg griner, selv om kjøkkenbenken enda skal vaskes og gulvet i stua støvsuges, det makter jeg bare ikke. Har ganske mye press på jobb, selv om jeg trives veldig godt. Husarbeid som jeg hatet fra før av, hater jeg enda mer nå, fordi jeg er sliten konstant, og oppgaver som støvsuging, skrelling av poteter, gulvvask og andre ting der jeg må stå oppreist i lang tid, er forbundet med bekkensmerter i flere timer etterpå. Jeg får aldri sovet ut fordi det ene barnet vårt våkner 4-5 ganger hver natt og det hører jeg, selv om det er samboeren som står opp for å roe ham ned. Han sovner heldigvis med en gang igjen, holder ikke det gående utover natten.

 

Eneste som bruker å gi meg overskudd i hverdagen når jeg er sliten, er sex. Det vil samboeren min ikke ha så lenge jeg er gravid, så jeg får ikke hentet meg der heller.

 

Har konstant dårlig samvittighet for at huset er rotete, for at jeg ikke er 100% effektiv på jobb, for at jeg ikke er 100% tilstede for barna...

 

Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: fb840...7ad

[Sunshine4]

Ville nok tatt en tur til jordmor/lege for og undersøkt, fortalte hvordan du føler deg. Kan hende du kan bli sykmeldt en uke eller to, slik at du får hentet litt krefter. Jeg var også slik i mitt svangerskap, men jeg fant ut at jeg hadde lavblodprosent, så ble sykmeldt og holdte meg hjemme fra uke 30 pga dette. Ble så sliten at jeg svimte av osv. 
 

Og hva er dette med at mannen din ikke vil ha sex? Ta nå bare ei dyne over magen, om det er derfor. Sex trenger man uansett, og hvordan klarer enn mann og gå så lenge uten sex? Dere får jo ikke hatt sex rett etter at babyen kommer heller, så det blir lenge og vente. Snakk med mannen din om hvor viktig du syntes det er med samliv. 

[Anonym bruker]

Ville nok tatt en tur til jordmor/lege for og undersøkt, fortalte hvordan du føler deg. Kan hende du kan bli sykmeldt en uke eller to, slik at du får hentet litt krefter. Jeg var også slik i mitt svangerskap, men jeg fant ut at jeg hadde lavblodprosent, så ble sykmeldt og holdte meg hjemme fra uke 30 pga dette. Ble så sliten at jeg svimte av osv. 

 

Og hva er dette med at mannen din ikke vil ha sex? Ta nå bare ei dyne over magen, om det er derfor. Sex trenger man uansett, og hvordan klarer enn mann og gå så lenge uten sex? Dere får jo ikke hatt sex rett etter at babyen kommer heller, så det blir lenge og vente. Snakk med mannen din om hvor viktig du syntes det er med samliv. 

 

 

I forrige svangerskap og utover hadde vi ikke sex på 11,5 måned - fra unnfangelsen og positiv test til babyen var rundt 3 måneder. Dessverre, ikke noe å få gjort noe med, men jeg blir frustrert i tillegg til at jeg er sliten. Orgasme utløser oxytocin, som gir energi. Sånn er det hos meg i hvert fall

 

Anonymous poster hash: fb840...7ad

[Anonym bruker]

Gi deg selv en orgasme da vel. Forøvrig sliter jeg med det samme, men jeg er student og kan ikke sykemeldes (og vil helst ikke ha et år perm Pga økonomi) jeg hadde på siste måling ferritin 6 og hb 11,1. Blodtrykket er på 110/60 (og på legekontor pleier det ofte være litt høyere enn i sofaen hjemme) har og barn. Her gjør ikke jeg husarbeid mer, med mindre jeg har et overskudd. Det er det mannen som gjør.

 

Men jeg sliter veldig med dårlig samvittighet ovenfor han jeg allerede har, ligget flere ganger i sengen å gråtet over at jeg ikke orker være der for han. Men nå har vi funnet en rutine som funker. Jeg aktiviserer han med aktiviteter som Trolldeig. Maling, perle, baking, matlaging, ser film. Er overskuddet greit går vi tur i marka som er rett ved. Da gjør vi ting sammen uten at jeg bruker ekstra krefter.

 

Anonymous poster hash: a5eb0...44f

[Anonym bruker]

 

Er gravid i 2. trimester og har veldig lavt blodtrykk. Det gjør at jeg er konstant trøtt og sliten og tiltaksløs. Jobber fullt, følger barna på aktiviteter, og så var det det der husarbeidet da...

 

Jeg PRØVER å ta meg sammen, men det hjelper lite. Er så sliten på kveldene at jeg griner, selv om kjøkkenbenken enda skal vaskes og gulvet i stua støvsuges, det makter jeg bare ikke. Har ganske mye press på jobb, selv om jeg trives veldig godt. Husarbeid som jeg hatet fra før av, hater jeg enda mer nå, fordi jeg er sliten konstant, og oppgaver som støvsuging, skrelling av poteter, gulvvask og andre ting der jeg må stå oppreist i lang tid, er forbundet med bekkensmerter i flere timer etterpå. Jeg får aldri sovet ut fordi det ene barnet vårt våkner 4-5 ganger hver natt og det hører jeg, selv om det er samboeren som står opp for å roe ham ned. Han sovner heldigvis med en gang igjen, holder ikke det gående utover natten.

 

Eneste som bruker å gi meg overskudd i hverdagen når jeg er sliten, er sex. Det vil samboeren min ikke ha så lenge jeg er gravid, så jeg får ikke hentet meg der heller.

 

Har konstant dårlig samvittighet for at huset er rotete, for at jeg ikke er 100% effektiv på jobb, for at jeg ikke er 100% tilstede for barna...

 

Noen som har opplevd det samme?

 

Anonymous poster hash: fb840...7ad

I begge mine graviditeter har jeg vært så sliten at jeg har ligget rett ut. Jeg ble rett og slett handicappa. Hadde så lavt blodtrykk at jeg ikke kunne stå stille uten å svime av (dét er veldig begrensende kan man si.)

 

100% jobb er jo virkelig ikke et dårlig utgangspunkt. Da har du mye å gå på. Hadde jeg vært deg hadde jeg jobbet redusert nå, og konsentrert meg om å gå små turer i skogen eller å slappe av, og så hadde jeg ordna vaskedame, kjøpt fjordland til middag og bedt mannen gjøre resten av husarbeidet. Hvis du lager barn er husarbeid det minste han kan gjøre husk at du må porsjonere ut kreftene dine her. Dette maratonet varer i 9 mnd

 

Anonymous poster hash: 78b35...282