Sliter med å forstå begrepet seksuelt overgrep

[Anonym bruker]

Leger mener det er det jeg har vært utsatt for, jeg vet at det som skjedde var galt. Men det var mye jeg gjorde som var frivillig, jeg svarte på meldinger, jeg satt meg i bilen hver gang han kom, jeg dro på fester der han var.

Jeg kan aldri tilgi meg selv for at jeg oppsøkte smerten gang på gang.

 

Han var en av de mest populære guttene og jeg som var tidligere mobbeoffer elsket oppmerksomheten han ga meg i begynnelsen. Jeg ble også populær og alle anså meg som hans jente, til tross for at vi aldri var et par. Det hele startet da jeg var 12, han var tre år eldre. Han fikk en slags makt over meg. Han bestemte hvordan jeg skulle ha håret, hvordan jeg skulle oppføre meg blant folk, han irettesatte meg, han bestemte hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle tygge maten og drikke. Han hadde fullstendig kontroll. Jeg likte det ikke, samtidig godtok jeg at det var slik det skulle være. Jeg var jo hans.

 

Han ville ha mye sex. Noen ganger var det greit, to ganger sa jeg nei og prøvde å slippe unna. Til slutt ga jeg opp og lot han holde på. Han brukte ikke vold, bare mye ord og lot meg ikke gå. Jeg ble syk etterpå og har vært det i mange år nå, likevel anser jeg meg ikke som et offer.

 

En gang når jeg var på ungdomsskolen, gikk jeg på toalettet. Da kom han og to kompiser inn, han sa til de at de bare skulle ta for seg. De klådde og prøvde å ta av meg klærne. Jeg sparket og slo, de stoppet da den ene sa at dette ville han ikke være med på. Han som bestemte alt sto i hjørnet og observerte alt. Jeg fikk tilsnakk etterpå siden jeg var prippen.

Han hadde makt over meg i fem år.

 

Jeg sliter med å innse at dette er galt, selv om jeg innerst inne vet det. Han var jo snill innimellom, ga meg komplimenter, passet på at jeg hadde det bra ellers med venner osv. Jeg sliter med å se noe galt med han, selv om jeg ser at handlingene var gale. Jeg sliter med samvittigheten, jeg gikk jo til han selv og jeg hørte på hvert ord han sa.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, har mange tanker for tiden og måtte bare få de ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: ed7c6...0f7

[Anonym bruker]

... vil bare gi deg en stor klem   

Anonymous poster hash: b28bf...b1d

[Anonym bruker]

Du må hvertfall snu tankegangen din før du får barn, for hvis din datter kommer hjem og forteller dette her, skal du bare riste på skuldrene og si at det ikke er så ille, hun velger det selv? 

 

Du må få psykologhjelp. 

Anonymous poster hash: 3d9cc...d0b

[Anonym bruker]

Veldig ufin type på alle vis!

På et vis var det vel noen overgrep inni der, men du ønsket samtidig at han så deg, og lot det overstyre fornuften.

 

Men sliter du psykisk pga dette i dag? For hvis ikke, drit i det. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å gå videre og ikke velg samme type mann neste gang.

 

Jeg gikk vel med på et par ting jeg skulle hatt ugjort i dag selv, men ingenting kan endre det uansett, har sluttet å vie en tanke den veien

 

Anonymous poster hash: e13ba...458

[Anonym bruker]

Nei selvfølgelig ikke. Det er forskjell i hvordan man tolker ting som har hendt seg selv og hvordan man tolker ting som hender andre.

 

Jeg synes voldtekt i media er forkastelig og har relativt lav terskel for hva som er voldtekt. Men når det kommer til meg selv og egne hendelser, så synes jeg det er vanskelig å knytte praksis opp mot teorien.

 

Og ja, jeg har gått masse til psykolog og har herlige glade barn.

Selv om dette har satt sine åpne sår, fungerer jeg normalt, studerer og jobber deltid. Jeg har kjempet meg til der jeg er i dag, og endelig har jeg begynt å åpne meg om dette.

Jeg hadde aldri latt mine barn eller andre kjente gå igjennom det jeg har gjort.

 

Anonymous poster hash: ed7c6...0f7

[PrinsesseHengepupp]

De aller fleste seksuelle overgrep foregår i såkalt likeverdige forhold, altså mellom kjærester, samboere eller gifte. Det betyr ikke at 100% av forholdet er et overgrep, nedverdigende eller vondt. Men det forekommer elementer av overgrep, press, tvang og psykisk terror i større eller mindre grad. Det du opplevde var så absolutt overgrep, men du var ung og slik jeg forstår deg også litt betatt av gutten (og alt det som var positivt med å være jenta hans). Da kan det være fryktelig vanskelig i ettertid å se hva du frivillig selv gikk inn for, og hva du lot deg presse til, overtale til eller "bare bli med på". 

 

Dersom du i dag sliter med dette (på meg virker det som om dette er noe du tenker en del på) så vil jeg anbefale deg å få snakket med noen. Psykolog, psykiatrisk syke- eller vernepleier, eller andre fagfolk. Slik kan du få sortert tankene dine litt, og få opplevelsene på avstand. Når slikt begynner å gnage har det en tendens til å gnage større hull i sjela enn hva godt er. 

 

Og det viktigste: DU gjorde ikke noe galt, det var ikke DIN skyld at han var som han var og dette er ikke noe DU kan klandres for skjedde. 

 

Klem.

[Anonym bruker]

Du kan starte med og ta bort "seksuelt", for her er det snakk om generelt overgrep og psykisk manipulering. Sex var bare en del av det hele, og jeg tror overgrepet gikk mer på og styre deg og dine tanker enn at det var seksuelt.

 

Tror det kan være lettere og ta inn over seg også. Som du sier, du var ikke et OVERFALLSoffer, men du var et overGREPSoffer... Din overgriper tok kontroll over deg og dine tanker og dit liv. Selv uten det seksuelle var du utsatt for overgrep, en psykopat, kan man vel kalle det. Du føler ikke du passer inn i voldtekstrammene, for det var ikke en opplevelse du reagerer på, det er helheten id et og "miste seg selv". 

 

Igjen, glem ord som "voldtatt" og seksuelt overgrep, ta tak i det faktum at du ble kontrollert på ALLE plan i livet ditt denne perioden. At alt som skjedde var styrt av denne gutten. Du ble utsatt for daglig kontroll og mishandling. Det seksuelle var bare en del av puslespillet og selv med det ute av bildet, så hadde du fortsatt vært like mye "brukt".

Anonymous poster hash: c4352...05b

[Anonym bruker]

Det er veldig mange historier som din ute og går. Min historie er ikke helt ulik, og jeg har fått støtte fra advokater og politi og psykologer og annet helsepersonell som mener historien min er veldig alvorlig. Det er stort sett "vanlige" folk som ikke forstår hvor ille dette faktisk er og hva det gjør med deg.

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Dixi (ressurssenter for voldtatte). De har masse kunnskap om hva som er normale reaksjoner og kan hjelpe deg forstå deg selv og reaksjonene dine. De kommer ikke til å avvise deg om du tar kontakt med dem. Uansett hvor "liten" historien din er. Jeg har selv fått fantastisk hjelp der. Hadde ikke klart meg uten dem.

 

Anonymous poster hash: a7f3a...869

[Anonym bruker]

Takk prinsessehengepupp Du sier de ordene jeg leter etter. Jeg har gått mye til psykolog tidligere, og følte meg veldig ferdig med hele saken. Men av og til går jeg forbi noen med samme parfyme, eller i skogen med lukta av vått gress. Da kommer de vonde minnene tilbake. Det er akkurat det med at jeg tar på meg hele skylden selv siden jeg traff han flere ganger og siden jeg ikke ba om hjelp. Ikke minst for at jeg aldri anmeldte han, spesielt for den siste gangen han ikke hørte på meg. Men med erfaringer blir man rikere. HI

 

Anonymous poster hash: ed7c6...0f7

[Anonym bruker]

Ja anonym, det er det som gjør mest vondt. At jeg lot en annen person styre meg og mine handlinger. Jeg er evig takknemlig for venner som så hvor ille det var og fikk meg bort fra han. Selv om det var en lang prosess. Hi

 

Anonymous poster hash: ed7c6...0f7

[Gjest elisa bt]

Ut fra det du skriver er det ikke tvil om at du har opplevd overgrep.

 

Har du hørt om begrepet "grooming"? Det er navnet på prosessen overgripere bruker, mer eller mindre bevisst, for å få makt over offeret. Det begynner gjerne med positiv oppmerksomhet, som så gradvis går over til kontroll av offeret. Ofte skjønner ikke offeret hva som er i ferd med å skje, før grensene allerede er krysset. F.eks. Kan overgriperen "tilfeldigvis" komme borti et intimt område, først skjer dette bare en gang i blant, så gradvis oftere. Når offeret tilslutt skjønner at dette ikke er tilfeldig, føler hun/han at hun allerede har gitt overgriper lov, fordi hun/han ikke sa fra da det begynte.(Dette er bare en metode, det finnes utallige måter å strekke grensene på, enten gradvis fysisk, eller gjennom manipulering).

 

Blant annet på grunn av groomingsprosessen føler mange overgrepsutsatte at det var deres feil. For å få det bedre trenger man å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos overgriper. Dette høres enkelt ut, men er i virkeligheten en lang og vanskelig prosess. Fordi den utsatte har båret på skyld og skam i lang tid, og fordi manipuleringen har gjort noe med oppfattelsen av den aktuelle hendelsen, kreves det tid og innsats for å flytte ansvaret dit det hører hjemme. Det at overgriperen i de aller fleste tilfeller også har positive sider, og at den utsatte derfor kan være glad i overgriper, pga de gode sidene og de gode opplevelsene, gjør dette enda mer komplisert.

 

Du sier du ble syk etter dette. Nå mener jeg på ingen måte å si at du ikke har plager, for plagene er helt reelle. Men ettervirkningene etter overgrep er ikke et sykdomstegn. De er naturlige reaksjoner på en unaturlig situasjon. Det er ingenting galt med deg, det har skjedd noe med deg, og du reagerer på en måte som er helt normal. Det er normalt at utsatte tar på seg skyld, det er normalt at utsatte opplever ulike psykiske plager i etterkant. Det er normalt at man reagerer på ting man blir utsatt for.

 

Det finnes senter mot incest og seksuelle overgrep i alle fylker i Norge, som kan være til god hjelp hvis du føler du trenger det. De fleste er organisert under FMSO, på fmso.no kan du finne kontaktinformasjon til disse. Her er det lavterskeltilbud, dvs at du kan ta kontakt å få hjelp uten henvisning.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har aldri hørt om grooming før. Kan ikke skjønne at noen finner glede ved å utnytte andre, men er vel noe alle bør være obs på.

 

Anonymous poster hash: ed7c6...0f7

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også ting da jeg var liten, som jeg har vanskelig for å plassere. I mitt tilfelle var jeg ca 8-10 år gammel, og han andre 12-14 år gammel. Vi var begge så unge at jeg sliter litt med å kalle det overgrep. Jeg husker at jeg oppsøkte denne gutten ofte (vi bodde tett på hverandre). Likevel hadde han en slags makt over meg. Ikke nødvendigvis fysisk, men uten tvil psykisk.

 

Jeg sliter nå i ettertid. Reaksjonene mine er like de som har opplevd overgrep. Først fortrengelse, deretter som deg at minnene dukker opp plutselig pga noe jeg ser, hører etc.

Men det er vel nettopp dette som er det fryktelig vanskelige etter overgrep - å plassere skyld, å se ordentlig og realistisk på sin egen rolle. Nemlig at man faktisk var underlegen.

 

Anonymous poster hash: 5c272...06c

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også ting da jeg var liten, som jeg har vanskelig for å plassere. I mitt tilfelle var jeg ca 8-10 år gammel, og han andre 12-14 år gammel. Vi var begge så unge at jeg sliter litt med å kalle det overgrep. Jeg husker at jeg oppsøkte denne gutten ofte (vi bodde tett på hverandre). Likevel hadde han en slags makt over meg. Ikke nødvendigvis fysisk, men uten tvil psykisk.

 

Jeg sliter nå i ettertid. Reaksjonene mine er like de som har opplevd overgrep. Først fortrengelse, deretter som deg at minnene dukker opp plutselig pga noe jeg ser, hører etc.

Men det er vel nettopp dette som er det fryktelig vanskelige etter overgrep - å plassere skyld, å se ordentlig og realistisk på sin egen rolle. Nemlig at man faktisk var underlegen.

 

Anonymous poster hash: 5c272...06c

Jeg bare sier som jeg sa til hun over: historien din er ikke unormal i det hele tatt. Den er ganske vanlig. Ta kontakt med Dixi, de kan hjelpe deg å bearbeide dette de er virkelig flinke.

 

Anonymous poster hash: a7f3a...869

[Anonym bruker]

I frykt for å støte noen, så definerer ikke jeg dette som seksuelt overgrep, med unntak av toalettepisoden.

Han hadde en ufin oppførsel og var i overkant insisterende, og utnyttet din sårbare situasjon. Men var har klar over dette selv, når du oppsøkte ham og liksom var "jenta hans"? Kunne han vite at du ikke ville, når du lot han gjøre det?

 

Jeg sier på ingen måte at dette var greit, jeg bare tenker at overgrep kanskje er litt å ta i. Det viser ikke en god karakter når han kontrollerer deg, men oppførselen hans ble jo aldri korrigert så lenge du lot deg kontrollere. Han var også ung.

 

Jeg vet ikke. Er åpen for at jeg tar feil og håper som sagt jeg ikke støter noen.

 

Anonymous poster hash: cf13d...4fb

[Anonym bruker]

I frykt for å støte noen, så definerer ikke jeg dette som seksuelt overgrep, med unntak av toalettepisoden.

Han hadde en ufin oppførsel og var i overkant insisterende, og utnyttet din sårbare situasjon. Men var har klar over dette selv, når du oppsøkte ham og liksom var "jenta hans"? Kunne han vite at du ikke ville, når du lot han gjøre det?

 

Jeg sier på ingen måte at dette var greit, jeg bare tenker at overgrep kanskje er litt å ta i. Det viser ikke en god karakter når han kontrollerer deg, men oppførselen hans ble jo aldri korrigert så lenge du lot deg kontrollere. Han var også ung.

 

Jeg vet ikke. Er åpen for at jeg tar feil og håper som sagt jeg ikke støter noen.

 

Anonymous poster hash: cf13d...4fb

Alderen hans tilsier jo at han ikke kan holdes ansvarlig på samme måte som en voksen. Men et overgrep er det likevel. Hennes opplevelse av hva som har skjedd, og måten det påvirker henne på er ikke annerledes enn om han hadde vært over 16.

 

Anonymous poster hash: a7f3a...869

[Anonym bruker]

Jeg sier på ingen måte at dette var greit, jeg bare tenker at overgrep kanskje er litt å ta i. Det viser ikke en god karakter når han kontrollerer deg, men oppførselen hans ble jo aldri korrigert så lenge du lot deg kontrollere. Han var også ung.

 

Anonymous poster hash: cf13d...4fb

Veldig ofte tror jeg nok at den utsatte ikke protesterer vilt og hemningsløst, men at man "lar seg kontrollere". Nettopp fordi man ofte er i et tillitsforhold med den det gjelder og forvirret over hva som egentlig skjer.

 

Anonymous poster hash: 5c272...06c

[Anonym bruker]

Hold deg unna Dixi... De er sprø, hun jeg liksom "gikk hos" satt bare å snakket om sine egne erfaringer og hvordan hun hadde blitt voldtatt, forført osv... Skummelt og ekkelt, jeg ble redd av å være der.

 

Anonymous poster hash: 0d003...3aa

[Anonym bruker]

 

Jeg sier på ingen måte at dette var greit, jeg bare tenker at overgrep kanskje er litt å ta i. Det viser ikke en god karakter når han kontrollerer deg, men oppførselen hans ble jo aldri korrigert så lenge du lot deg kontrollere. Han var også ung.

 

Anonymous poster hash: cf13d...4fb

Veldig ofte tror jeg nok at den utsatte ikke protesterer vilt og hemningsløst, men at man "lar seg kontrollere". Nettopp fordi man ofte er i et tillitsforhold med den det gjelder og forvirret over hva som egentlig skjer.

 

Anonymous poster hash: 5c272...06c

I tillegg er det å "fryse til" og det å ikke føle noen ting helt normale reaksjoner. Kroppen skrur av systemet på en måte. Derfor er det mange som ikke får noen reaksjoner før lenge etterpå, eller får reaksjoner de ikke forstår, fordi "det var jo ikke så skummelt."

 

Anonymous poster hash: a7f3a...869

[Anonym bruker]

Hold deg unna Dixi... De er sprø, hun jeg liksom "gikk hos" satt bare å snakket om sine egne erfaringer og hvordan hun hadde blitt voldtatt, forført osv... Skummelt og ekkelt, jeg ble redd av å være der.

 

Anonymous poster hash: 0d003...3aa

Alle på Dixi er sprø, fordi du har dårlig erfaring med én person? Jeg synes det er kjipt av deg å fraråde HI å søke hjelp fra en hel organisasjon med spesialister på det feltet hun trenger hjelp til, fordi du hadde dårlig erfaring med én person. Kanskje var ikke din terapaut den riktige for deg, men om det ikke skulle klaffe finnes det utrolig mange andre dyktige der. Som sagt, de er spesialister på akkurat det hun trenger hjelp til.

 

Anonymous poster hash: a7f3a...869