Vært sammen i 11år og vi blir liksom mer venner...

[Anonym bruker]

Føler jeg gynger i følelsene. Vært gjennom mye sammen og har nå passert 30 og har e gutt på 4år. Nestemann lar vente på seg. Alt er liksom bare rutine. Blir d sånn? Alltid trøtt og sliten. Full jobb og en gutt som aldri sover en hel natt kjenner jeg tar på for min del..

På toppen av d hele har en venn av meg plutselig blitt mer interessant. Aner ikke hvor jeg fikk de følelsene fra. Helt merkelig altså .. Jaja er vel bare hormoner i sving på et vis!

 

Anonymous poster hash: 3b490...b5f

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i 10 år, vært sammen i 12, kjent hverandre i evigheter før det. 

To barn, begge svært så ønsket og elsket, og som i dag er flotte 9- og 10-åringer. 

Han og jeg? Veldig gode venner. Veldig glad i hverandre, men den store forelskelsen er for lengst borte. Begjær? Vel, av og til, men svært sjelden. Sover ikke sammen. Forskjellig døgnrytme, men flinke til å overlappe og stille opp for hverandre. 

 

Skilles? Nei. Kategorisk nei. Vi lever et trygt, rolig og godt familieliv. Ungene er lykkelige, vi er tilfreds med tilværelsen. Tryggheten og roen vinner over nysgjerrigheten på om gresset kan være grønnere på den andre siden av gjerdet. Men: Det hører med til historien at vi er mye eldre enn deg. Jeg tror jeg skjønner at det nok er litt annerledes for deg som er så ung. Men likevel, mitt råd; vær veldig sikker på din avgjørelse før du bryter ut.

Anonymous poster hash: bcb2f...969

[Mia_73]

 

Vi har vært gift i 10 år, vært sammen i 12, kjent hverandre i evigheter før det. 

To barn, begge svært så ønsket og elsket, og som i dag er flotte 9- og 10-åringer. 

Han og jeg? Veldig gode venner. Veldig glad i hverandre, men den store forelskelsen er for lengst borte. Begjær? Vel, av og til, men svært sjelden. Sover ikke sammen. Forskjellig døgnrytme, men flinke til å overlappe og stille opp for hverandre. 

 

Skilles? Nei. Kategorisk nei. Vi lever et trygt, rolig og godt familieliv. Ungene er lykkelige, vi er tilfreds med tilværelsen. Tryggheten og roen vinner over nysgjerrigheten på om gresset kan være grønnere på den andre siden av gjerdet. Men: Det hører med til historien at vi er mye eldre enn deg. Jeg tror jeg skjønner at det nok er litt annerledes for deg som er så ung. Men likevel, mitt råd; vær veldig sikker på din avgjørelse før du bryter ut.

 

Anonymous poster hash: bcb2f...969

 

 

Jeg er enig. I tillegg tror jeg at HI er sliten av småbarnstilværelsen, så mye at hun ikke klarer investere noe i forhold i mannen. Men det vil være en god investering! Joda, en ny mann er spennende og allting det der, men også et nytt forhold blir etterhvert preget a rutine og stormforelskelsen forsvinner. Jeg hadde aldri ofret et noenlunde fungerende samliv for dette, men mener at dere må gjøre en innsats for hverandre. Å sove adskilt er sjelden en bra ide, i deres tilfelle bidrar det bare å fjerne seg enda mer fra hverandre.

[Anonym bruker]

 

Vi har vært gift i 10 år, vært sammen i 12, kjent hverandre i evigheter før det. 

To barn, begge svært så ønsket og elsket, og som i dag er flotte 9- og 10-åringer. 

Han og jeg? Veldig gode venner. Veldig glad i hverandre, men den store forelskelsen er for lengst borte. Begjær? Vel, av og til, men svært sjelden. Sover ikke sammen. Forskjellig døgnrytme, men flinke til å overlappe og stille opp for hverandre. 

 

Skilles? Nei. Kategorisk nei. Vi lever et trygt, rolig og godt familieliv. Ungene er lykkelige, vi er tilfreds med tilværelsen. Tryggheten og roen vinner over nysgjerrigheten på om gresset kan være grønnere på den andre siden av gjerdet. Men: Det hører med til historien at vi er mye eldre enn deg. Jeg tror jeg skjønner at det nok er litt annerledes for deg som er så ung. Men likevel, mitt råd; vær veldig sikker på din avgjørelse før du bryter ut.

Anonymous poster hash: bcb2f...969

 

 

Jeg er enig. I tillegg tror jeg at HI er sliten av småbarnstilværelsen, så mye at hun ikke klarer investere noe i forhold i mannen. Men det vil være en god investering! Joda, en ny mann er spennende og allting det der, men også et nytt forhold blir etterhvert preget a rutine og stormforelskelsen forsvinner. Jeg hadde aldri ofret et noenlunde fungerende samliv for dette, men mener at dere må gjøre en innsats for hverandre. Å sove adskilt er sjelden en bra ide, i deres tilfelle bidrar det bare å fjerne seg enda mer fra hverandre.

Nope, å sove adskilt er en dyd av nødvendighet, og gjør oss faktisk godt.

 

Anonymous poster hash: bcb2f...969

[Nyttårs barn]

Hei HI.

 

Tror mange som har vært sammen i noen år sklir inn i rutiner.

Husk at gresset ikke nødvendigvis er så mye grønnere et annet sted. Et nytt forhold blir også preget av hverdagen etterhvert, og da har du kanskje ungen din annenhver uke. Vil du det?

 

Kanskje skulle dere vente med et nytt barn siden dere er slitne, man trenger ikke å leve livet helt slik alle andre gjør det.